Ber staten om støtte til matsentralene

Årlig kastes flere hundre tonn mat i Norge, samtidig som fattige strever med å få god mat på bordet. Matsentralene rundt i landet ­sørger for at overskuddsmaten blir formidlet videre til vanskeligstilte mennesker.

Flere store kristne organisasjoner som Frelsesarmeen, Evangeliesenteret og Kirkens Bymisjon er betydelige aktører i driften av de fem matsentralene i Norge. Nå ber de om hjelp fra staten til å drive sentralene

– Målet vårt er å få til en delfinansiering fra det offentlige, slik at vi får økonomisk forutsigbarhet fremover. I dag må vi bruke ­veldig mye tid på å løpe etter penger ­istedenfor å jakte mat som vi kan dele ut, sier Christianio Aubert.

Han er daglig leder for Matsentralen Oslo og styreleder i sammenslutningen Matsentralen Norge. De økonomiske rammene for landets fem matsentraler er en av de viktige oppgavene paraplyorganisasjonen jobber med. I dag er tilbudet i stor grad prisgitt private velgjørere. Dette til tross for at landets matsentraler løser et betydelig samfunnsproblem, ­både i forhold til matsvinn og ­fordeling av overskuddsmat til fattige. ­Aubert håper at matsentralene i framtiden skal få plass på statsbudsjettet.

Avhengig av finansiering

– Vi har søkt fem departementer om tilskudd, og vi ønsker at flest mulig kan være med å ta ansvar for finansieringen av matsentralene. Når vi først er kommet inn på budsjettene, er det lettere å f­orbli der, sier Aubert.

– Jeg skulle virkelig ønske at det offentlige kunne gi oss en tre-års avtale med tanke på økonomiske tilskudd, slik at vi hadde forutsigbarhet i driften. Men der stiller vi jo likt med mange andre aktører i samfunnet som ofte også mangler forutsigbarhet, fortsetter han.

– Hva skjer med matsentralene i fremtiden om ikke en delfinansiering kommer på plass?

– På sikt er vi helt avhengig av en viss finansiering fra det offentlige. Uten en slik løsning, vil jeg anslå at matsentralen i eksempelvis i Oslo kanskje greier å holde driften i gang i to-tre år fremover.

Store aktører

Noen av de kristne organisasjonene var på plass da kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland nylig besøkte Matsentralen i Bergen, og hun fikk med selvsyn se hvordan maten som deles ut til noen av samfunnets resurssvake blir håndtert. Statsråden lot seg inspirere og imponere, men noen løfter om penger til sentralen i Bergen og andre steder i Norge, hadde hun ikke med seg.

– I Norge har vi både synlig og usynlig fattigdom, samtidig er det et stort miljøproblem at 355.000 tonn mat kastes årlig, skriver statsråden i en e-post Dagen.

Bransjeavtale

Besøket var først og fremst begynnelsen på en dialog som kanskje ender opp med overføringer via statsbudsjettet på sikt. Arbeidet sentralene driver overlapper flere departementer, og Mæland er overfor Dagen lite konkret når vi spør henne om det foreligger planer om å tilføre midler til drift av matsentralene i fremtiden. Det eneste hun strekker seg til å si er

Daglig leder Olav Berg ved Matsentralen i Bergen viser til avtalen fem departementer har gjort med 12 bransjeorganisasjoner. Avtalen skal redusere matsvinn og forebygge at matsvinn oppstår, og Berg mener matsentralene per i dag er et av få reelle alternativ som gjør et arbeid som monner på dette området. Det håper og tror han politikerne merker seg og tar konsekvensen av ved å tilføre penger til drift fra det offentlige.

– Tilbudet vårt bidrar til reduksjon når det gjelder matsvinn, men samtidig har ordningen en sosial profil som kommer vanskeligstilte mennesker til ­gode. Vi skal huske på at matsentralen har ingen inntekter, men er avhengig av milde gaver fra private støttespillere for å få dette til å gå rundt, ­understreker Berg.