Ber voksne svare ja på de unges kall
– De unge sier at de trenger ledere, medvandrere og mentorer. Det må vi over 40 respondere på, sier generalsekretær Øyvind Åsland i NLM.
Rundt 1.000 delegater og opp mot 5.000 besøkende vil i dag høre generalsekretæren sitt profilforedrag i Randaberg Arena. Der utfordrer han sin egen generasjon og de som er eldre til å ta kallet fra de unge på alvor. Åsland gleder seg stort over at NLM Ung har valgt å ha sitt landsmøte samme sted.
KOMMENTAR: Når konservativt blir radikalt
Fredagen vil det skje en liten overlapping ved at generalforsamlingen besøker de unge på deres arena og tar en skikkelig prat over temaet «Mot samme mål - på tvers av generasjonene».
– Det virker som NLM Ung nå seiler i medvind. Ungdommer rekrutteres og utrustes og sendes ut i tjeneste. Hva betyr denne situasjonen for moderorganisasjonen?
– Det betyr enormt mye. NLM Ung har klart å snu den negative trenden. De to siste årene har vi fått en ørliten oppgang i antall lag. At NLM Ung er så aktiv på så mange måter betyr alt for oss her og nå fordi vi trenger både unge og gamle. Dette gleder meg! Vi har ikke ungdom som jobber i opposisjon til moderorganisasjonen, men som vil ha mer kontakt, og vil se flere eldre i sine arrangement og lag. Det er en privilegert situasjon å være i. Vi må respondere slik at de unge fremdeles har tillit til oss og vil jobbe med oss. Kanskje betyr det at vi må ofre noe fritid, en sydentur, hytteferie og komfort for å være nær ungdommene og bygge relasjoner.
– Hvis du skal ta pulsen på din egen organisasjon, hvordan vil du beskrive den i dag?
– I den siste perioden har mye gått bra. Det er mange piler som peker rett vei. Økonomisk har vi hatt en grei utvikling, og jeg er mest glad for at ordinære gaver som kollekt og fast givertjeneste har hatt en bra økning.
Profilforedraget mitt skal hete «En levende bevegelse». Der vil jeg si noe om at vi ikke driver NLM for å ha en vellykket organisasjon med overskudd, god organisering og fin struktur. Det som er avgjørende for oss er at vi når ut med evangeliet. Her får vi en del fine rapporter om ungdommer som tar i mot Jesus, og unge mennesker som er villige til å flytte til steder i Norge der det er lite kristent arbeid. Jeg håper vi kan være en levende bevegelse der Gud får nå ut til mennesker gjennom oss. Vi skulle gjerne ha vist til større vekkelser, men sånn er det ikke.
– Hva vil du beskrive som de største utfordringene som NLM står overfor?
– Det er alltid en utfordring for oss å være på rett plass i det internasjonale arbeidet vårt. Vi vil så gjerne nå de minst nådde folkegruppene, men vi kan ikke bare stikke fra arbeid som vi er involvert i og har forpliktelse i. Dessuten er de minst nådde folkegruppene vanskelige å nå religiøst, politisk og klimatisk.
LES: Dette skal NLM-delegatene snakke om
I dagens Norge tilhører vi en minoritet. Det er en utfordring når vi er vant til å være i flertall og vant til at folk har en basisforståelse av hva kristen tro innebærer. Det tror jeg ikke vi helt har tatt innover oss ennå.
– Antallet misjonærer er på vei opp igjen. På hvilken måte er det viktig for NLM?
– Vi ønsker å være en sendeorganisasjon, og det er viktig for oss å leve i en dynamikk der noen sender og noen blir sendt. Vi lever i forventning om at vi skal nå folk som aldri har hørt evangeliet før. Dette er med og skaper en levende bevegelse og er et bibelsk sendemønster som vi vil være en del av. Selv om Norge ikke er en misjonsstormakt som det var før, er jeg overbevist om at vi har en rolle å spille. Vi svikter kallet vårt om vi ikke sender misjonærer fra Norge som kan være med i det internasjonale arbeidet.
– Når misjon nå går alle veier, hvorfor er det så viktig for NLM å sende ut norske misjonærer? Kunne dere ikke fått mer ut av pengene ved å trene opp lokale misjonærer i misjonslandene deres til å gå med evangeliet til sine nærområder?
– Det kan tilsynelatende virke som en logisk slutning at det er mer effektivt å sende penger til en lokal organisasjon eller kirke for å få mer ut av pengene, men jeg tror ikke regnestykket er så enkelt. For det første vil vi gå glipp av velsignelsen det er å ta ansvar for å bringe evangeliet ut. Jeg er også redd for, og tror mange overser, at vi kan skape usunn avhengighet hos de lokale organisasjonene og kirkene som får penger fra oss til å sende ut sine evangelister. Når det er sagt så gir vi noe økonomisk støtte til samarbeidskirkene våre rundt om i verden.
– Skaper ikke det avhengighet å ha misjonærer?
– Jo, det kan det, men vi bruker ofte å si at misjonærene skal gjøre seg selv overflødige så de ikke bygger opp arbeid som er avhengig av dem, andre misjonærer, eller penger fra Norge for å gå videre. Det skal være arbeid som kan drives med lokale krefter uten personell eller penger fra Norge.
– I treårsmeldingen står det at Mekane Yesus-kirken i Etiopia hadde en kirkevekst på over en halv million mennesker i 2014. Menigheten har i dag sju millioner medlemmer. Trekker NLM seg ut for sent?
– Vi har ikke mange utsendinger i Etiopia. Misjonærene har enten gått til nye folkegrupper sammen med kirken, eller så er de i undervisningsstillinger for eksempel i kirkens misjonsskole.
– Hovedstyret anbefaler generalforsamlingen å stemme for at NLM blir et trossamfunn. Hvorfor er det viktig for dere?
– Jeg vil ikke si at den saken er et være eller ikke være for NLM, men når jeg er tilhenger, så dreier det seg om å skape et tilbud for folk som har meldt seg ut av Den norske kirke og har sin tilhørighet i en forsamling i NLM. Da tenker jeg at det er naturlig å gi dem den muligheten hos oss. Det er viktig å understreke at hvis forslaget går igjennom, så blir ikke NLM en frikirke. Vi oppretter et trossamfunn innen rammen av NLM.
– Hva tror du utfallet blir av trossamfunnssaken?
– Jeg skal være forsiktig med å spå, og tror ikke det er så stort engasjement og like sterke fronter som på generalforsamlingen i Bergen i 2009, men jeg tror det blir flertall for å opprette et trossamfunn.
– Dere ba Solveig Slettahjell holde seg hjemme fra årets generalforsamling. Hvordan opplever du i ettertid den saken som en forløper til årets generalforsamling?
– Det var ubehagelig å måtte gjøre det, og ingen hyggelig sak overfor henne som hadde sagt ja til å komme og ha konsert. Hun synger gamle bedehussanger på en fin og original måte. Samtidig var det ingen vanskelig avgjørelse med hennes tydelige støtte til Åpen Folkekirke i oppslag i Dagsrevyen og Vårt Land.
– Er det mulig for en organisasjon å komme styrket ut av en slik sak?
– Jeg tror vi har stor støtte innad i organisasjonen av folk som synes det er bra at vi er tydelige og at vi våger å la vårt syn få praktiske konsekvenser. Jeg vet ikke om vi kommer styrket ut, men vi viser at vi er villige til å stå for teologien vår selv om mange vil si at det kan gi uheldige konsekvenser for vårt omdømme utad.
– Til slutt: Hva gleder du deg mest til på årets generalforsamling?
– Jeg gleder meg mest til å banke hovedstyret på misjonsløpet på lørdag. Vi har en konkurranse om hvem som kan løpe inn størst beløp til arbeidet vårt i Nord-Afrika, og jeg er overbevist om at vi går for en overlegen seier.