Bergitte (27) hjelper unge å snu ryggen til porno
Hun har et hårete mål om å jobbe for et pornofritt Norge. – Du trenger ikke tro på Gud for å hevde at pornografi er ødeleggende i seg selv, sier hun.
Bergitte Viste er nyutdannet sivilingeniør i statistikk ved NTNU i Trondheim. Etter endt utdanning kunne hun valgt å satse på jobb og karriere, men det er kampen mot porno hun brenner for.
– Jeg opplever det som et kall, sier hun.
Dystre tall
Dagen møter henne på Framnes videregående skole i Vestland. Viste har nettopp avsluttet to undervisningsbolker for første og andre trinn. Nå er det avgangselevene som står for tur.
Lunsjen brukes til å gjøre de siste forberedelsene og å hive innpå en brødskive før neste gruppe inntar auditoriet.
I nærmere en time blir de presentert for dystre tall om pornobruk, om de skadelige effektene det har på barn og unge og om pornobransjens utnyttelse av sårbare mennesker. Hun snakker om menneskers verdi og farene ved at vi lever i et seksualisert samfunn.
– Om du går over gresset en dag, etterlater du ikke dype spor. Men hvis du går der hver dag, blir det etter hvert en nedtråkket sti, sier hun, og lar det være et bilde på hvordan pornografi lager dype spor i hjernen og kan skape avhengighet allerede i ung alder.
Viste spiller ikke på følelser, men lar tall og fakta tale for seg: Av 17-18 år gamle gutter har nesten 9 av 10 sett porno på nett mot litt under halvparten av jentene i samme alder. Gjennomsnittsalderen for når man ser porno på nett første gang, er 11-12 år. Noen ser det for første gang allerede når de er 5-6-år gamle. (Barn og medier 2020).
Barn og unge mener selv i Redd Barnas rapport fra 2020 at porno gir «et skada bilde av hvordan sex er». En av de som er intervjuet sier dette: «Jeg var ni år da jeg begynte å se. Det er ikke så lett å stoppe når man først begynner, det er jo spennende. Du blir veldig sex-fiksert når du ser det så tidlig. Det er dramatiske bilder som klistrer seg.»
– Porno kan skape en avhengighet hos dem som bruker det, på samme måte som alkohol og andre rusmidler. I verste fall kan pornobruk føre til «pornoimpotens» som rett og slett betyr at man ikke får penisen opp når man skal ha sex, advarer Viste.
Samtale om pornobruk
– Du trenger ikke å tro på Gud for å hevde at pornografi er ødeleggende i seg selv, sier hun til Dagen etter at elevene har gått i små grupper for å snakke sammen om det de har hørt.
Når elevene er tilbake etter en knapp halvtime, vil hun gjerne høre hva de har kommet fram til. En gutt forteller at de fikk en åpen samtale på gruppen om pornobruk. Gruppen, som kun besto av gutter, opplevde at de kunne dele sine erfaringer. Flere hadde uttrykt et ønske om at dette var noe de ville slutte med.
– Jeg blir rørt, sier Viste, når hun hører hva eleven sier. – Det ene svaret er verdt hele turen til Framnes, sier hun.
Ei jente forteller at hun kjenner på konsekvensene av å leve i et seksualisert samfunn hver eneste dag.
En gruppe på tre blir igjen etterpå for å dele noen tanker etter det de har hørt.
Helene Vorland (18) sier til Dagen at hun er sjokkert etter å ha hørt foredraget.
– Jeg visste at det var ille, men ikke at det var så ille. At noen ser porno når de er seks år gamle, er helt forferdelig, sier hun.
Ni av ti
Hanne Vorland, Jakob Rolfsnes og Hanne Solveig Torvik tror pornografi er ganske vanlig blant jevnaldrende.
– Undersøkelser viser at ni av ti gutter har sett porno. Det er viktig å snakke om det så vi blir mer bevisste, sier Rolfsnes.
De to jentene tror pornografi er mye mer tabubelagt blant jenter enn blant gutter.
– Det har aldri vært et tema når jeg snakker med venninner, sier Vorland og begrunner det med at seksualitet generelt er mer tabu for jenter.
Vorland er sjokkert over kunnskapen hun har fått om hvor sterkt pornografi påvirker hjernen.
– Kristne kan tenke at porno er en dårlig ting, men du vet ikke alltid hvorfor. Foredragsholderen hadde mange argument for hvorfor det er sånn og hvor sykt viktig det er å ikke se på porno. Det har mange flere konsekvenser enn det man tenker over, sier hun.
Snu tankegangen
Selv fikk Viste opp øynene for pornografi som et samfunnsproblem da hun deltok på et lederutviklingsprogram i regi av Tankesmien Skaperkraft i Oslo i 2017. Der ble de bedt om å skrive et politisk notat om et samfunnsaktuelt tema. Da hadde hun allerede begynt å legge merke til saker i media som handlet om økning i seksualisert språkbruk, et sterkere kroppspress, sexpress, økning i salg av potensmidler til gutter i slutten av tenårene osv.
– Jeg tenkte at dersom disse tingene har sitt opphav i porno, så må det jo belyses, sier hun.
– Du har et hårete mål om å påvirke politikere til et pornofritt Norge. Tror du det er mulig?
– Jeg tror det er mulig å snu holdningene folk har til porno; fra å være noe som er helt akseptert til noe som er skadelig for mennesker. En slik endring både bør og må starte fra politisk hold. Pornografi må anerkjennes som det samfunnsproblemet det er – akkurat slik som røyking ble i sin tid. Da endte vi opp med røykeloven. Det viser at en endring i den allmenne holdningen til pornografi også er mulig, mener hun.
– Hva er det som kjennetegner mye av den pornografien som folk ser på?
– Mye av det er hardporno. Et helt vanlig scenario er filmer av ei jente som har sex med tre menn. Lugging, kveling og spytting er heller ikke uvanlig.
Et talerør
Selv om Viste bruker mye av sin tid til å bekjempe porno, har hun bevisst valgt å ikke se på selv.
– Jeg tenker at man ikke trenger å bruke narkotika for å vite at det ikke er bra for deg. For meg er det nok å se hva som er de mest søkte ordene innen porno. I tillegg har jeg hørt mange historier fra folk som deler sine erfaringer. Jeg opplever meg som et talerør for dem, sier hun.
Viste har skrevet flere kronikker om konsekvensene av pornobruk. Tre av dem har stått på trykk i VG.
«En pandemi er ille nok i seg selv: Ikke la coronatid bli pornotid», var overskriften på den som sto på trykk 6. april i fjor. Og tilbakemeldingene lot ikke vente på seg.
Statistikeren anslår at hun fikk rundt 50 prosent hatmeldinger og 50 prosent oppmuntrende meldinger fra folk som var takknemlige for at hun skrev om temaet. Avisen Nidaros laget en sak om de verste hatmeldingene hun fikk.
– Den verste kom fra en som håpet at jeg ville bli voldtatt og dø av korona. Andre var sinte og mente at jeg ikke skulle fortelle dem hva de skulle gjøre. Gutter i 15- og 16-årsalderen skrev at jeg tok feil. De mente at det ikke var skadelig. Men de er fortsatt for unge til å merke skadeomfanget, mener Viste.
Den første generasjonen
Den mest positive responsen får hun fra gutter i slutten av tenårene til de som er rundt 30 år gamle.
– Det er den første generasjonen som har vokst opp med fri tilgang til pornografi på nett. De er så og si enstemmig positive til at jeg snakker om temaet. De forteller at det har ødelagt mye for dem, og enkelte spør: «Hvorfor har ikke folk fortalt meg om skadevirkningene ved pornografi? Da hadde jeg aldri begynt med det.»
Noen deler også historien sin i en tekstmelding.
– Hvordan er det å høre slike historier?
– Det oppleves som en ære at de våger å dele. Jeg forteller dem at de gir meg motivasjon og frimodighet til å snakke om denne tematikken. I tillegg bidrar de til å gi meg autoritet, for jeg snakker faktisk på vegne av mennesker som er ofre for pornografiens negative påvirkning.
– Det er vel det mye av kritikken dreier seg om. Kritikerne mener jeg ikke vet hva jeg snakker om, men for noen gutter oppleves det som en lettelse at det kommer noen utenfra og setter ord på problemet, og at det er en jente som våger å gjøre det. Det kan være frigjørende i seg selv, tror hun.
Lyspunkt
Blant dystre statistikker ser Viste noen lyspunkt. Før jul brøt både VISA og Mastercard samarbeidet med Pornhub, en av verdens største distributører av pornografi. «Aner dere hvor STORT dette faktisk er?» skrev Viste på Facebook 10. desember.
2. januar i år hadde NRK en artikkel om Kristoffer som snek seg ut om natten for å se porno mens samboeren sov. Der forteller han om Pornfree, der brukerne deler sine sårbare historier. Det får Kristoffer til å innse at han er avhengig av pornografi. I dag har han slettet pornobiblioteket på datamaskinen og håper å bli helt pornofri.
I foredraget nevner Viste to nettsteder som «heier på» mennesker som vil ut av pornografi. Ett av dem er nofap.com; et forum for mennesker som ønsker å oppmuntre hverandre til å gi opp pornorafien. Et annet er xxxchurch.com. De gir blant annet mulighet for at man kan bli fulgt opp av en person man er trygg på, en «accountability partner». Vedkommende får tilsendt en jevnlig oppdatering på mistenkelige sider man har vært inne på. Det gir mulighet for en god samtale om hvorfor man oppsøkte disse sidene.
– En viktig motivasjon
– Hva tenker du om et slikt tilbud?
– Jeg synes det er kjempebra. Flere jeg har snakket med forteller at det er en viktig motivasjon til å holde seg unna porno.
Viste forteller at hun også kjenner til par som benytter seg av tilbudet.
– Det bidrar til trygghet for begge to. Jeg kjenner også menn som aldri har sett porno, men som likevel opplever at dette er et godt tilbud, fordi det skaper en trygghet for begge parter.
For folk som har kommet til et punkt der de ønsker å slutte med pornografi, kan ansvarliggjøringen oppleves som «en befrielse», tror Viste
– Det kan være en motivasjon i seg selv at noen spør deg: «Hvorfor gikk du inn på den nettsiden?» I tillegg ligger det en frihet i at andre tar opp temaet med deg.
FRI og Helt fri
Så langt har Viste holdt foredrag på kristne friskoler, men drømmen er å kunne holde seminarer også i den offentlige skolen.
– Når organisasjonen Fri - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold kan sende folk fritt inn i skolen, så burde «Helt fri», som er et arbeid i regi av Tro og Medier få gjøre det samme. Jeg synes det er litt kult at de heter «Fri» og vi «Helt fri». For oss mennesker kan det kanskje fremstå som frihet å få gjøre det vi vil. Men for å være helt fri, trenger vi faktisk rammer og sunne grenser, avslutter Viste.