Berømmer Mannsutvalget, men har begrenset tro på tiltakene

Onsdag la Mannsutvalget frem sin offentlige utredning. Der foreslår utvalget 35 tiltak for å gi bedre kår til gutter og menn i dagens samfunn.

Utvalget har sett på gutter og menns likestillingsutfordringer gjennom hele livsløpet.

– Gutter og menn er i likestillingens blindsone, sa Claus Jervell, Mannsutvalgets leder, under pressekonferansen onsdag.

Likestillingens neste steg er derfor å gi gutta større fokus i likestillingspolitikken, mener utvalget.

Berømmer utvalget

Jarle Mong er lærer, samfunnsdebattant, far til tre sønner og en datter; og er tidligere fotballspiller. Han har engasjert seg for mannsproblematikk og mannsrollen i dagens samfunn.

Han berømmer utvalget for at de anerkjenner at mannens utfordringer er et tema som bør adresseres.

– Men i utgangspunktet har jeg begrenset tro på systemtiltak, sier Mong.

Mannsutvalget: Vil gi lik rett til foreldrepenger, endre skolen og ha nøytral likestillingslov

– Umandig å innta en offerrolle

At verden er rigget for menn og mot kvinner, har vært et rådende narrativ i samfunnet, mener Mong.

– At dette nå blir nyansert, er kjempebra, synes han.

Likevel mener han at Mannsutvalget ikke helt treffer hodet på spikeren. Det blir for mye fokus på rettigheter og offentlige ordninger.

– Det er noe veldig umandig i å innta en offerrolle.

Et møte med ærlige mannfolk endret livet til Jarle Mong

Han bet seg merke i at Kultur- og likestillingsministeren under onsdagens pressekonferanse ba menn ta kontakt og si ifra om utfordringene sine.

– Vi vil ikke ha menn som gir beskjed om alt mulig. Vi vil ha menn som krummer nakken, biter tennene sammen og bidrar inn i samfunnet og ikke tenker «stakkars meg» hele tiden.

– Det er den sunne maskuliniteten som samfunnet trenger, med selvoppofrende menn som går foran, tar i et tak og bidrar til fellesskapet som aktive samfunnsborgere.

Liten tro på statlige ordninger

Statlige ordninger tror ikke Mong vil ha særlig effekt.

– Jeg tror ikke det jubles over dette i industrihaller og på verksteder i dag, kommenterer han.

Istedenfor etterspør samfunnsdebattanten en grasrotbevegelse som starter hos mennene selv, med menn som ønsker å reise seg og ta ansvar.

– Jeg har mye mer tro på forvandling i hjerte og holdning på individnivå enn komiteer og utvalg som vedtar retningslinjer på systemnivå.

Han viser til bevegelsen med tusenvis av menn som har lest bøkene til den kanadiske psykologen Jordan B. Peterson, blitt inspirert og tatt aktive valg for livet sitt.

– Dette er menn som har sett at de må slutte å spille data hele dagen, for de er kalt til å utrette noe i verden. Det er ikke sånn at de roper etter å få noen rettigheter, men de begynner å gå en ny vei.

Det er et eksempel på hvordan det kan fungere, tror Mong, selv om han har større tro på Bibelens mannsidealer.

Berømmer utvalget for dette

Samtidig som han ser utfordringer med utvalgets foreslåtte løsninger, berømmer han dem for å ta opp tematikken.

Et av områdene der gutter kommer skjevt ut, er i skolen, slår Mannsutvalgets utredning fast. Dette skyldes ikke forskjell i intelligens mellom gutter og jenter. Det skyldes likestillingsutfordringer, fortalte utvalgets leder Claus Jervell under pressekonferansen.

Flere tiltak foreslås av utvalget for å utbedre situasjonen. Et av dem er å innføre en mer praktisk og variert skolehverdag.

– Ikke alle skal bli akademikere. Da er det viktig at skolen gir mestring, sa Jervell.

Mer praktisk skole

Noen av tiltakene knyttet til skolen, har Mong tro på at kan bidra positivt.

– Særlig det som går på å gjøre utdanningsløpet mer praktisk og variert, tror jeg virkelig har noe for seg. Men jeg lurer på hva konkret det skal innebære.

Samtidig vil Mong slå et slag for flere menn i utdanningssektoren.

– Vi trenger flere mannlige forbilder som kan vise unge gutter hva det vil si å være mann. Det er der skoen faktisk trykker.

Han tror også mangelen på disiplin og autoritet i klasserommet rammer guttene hardest.

Bollestad om Mannsutvalget: – Ikke la guttene i stikken

Kaller tiltak naturstridig

Samtidig er det andre av tiltakene læreren mener har gode intensjoner, men bommer på målet.

Tiltaket om å rekruttere menn inn i kvinnedominerte yrker, tror Mong samsvarer bra med en «progressiv og moderne tenkning». Men selv mener han dette blir en slags «kamp mot naturen».

– Det blir et ekko av at kjønn er en sosial konstruksjon, mener Mong.

– Det er en grunn til at det bare er menn på bilmesse, kommenterer han.

Også forslaget om å sikre menn flere uker med foreldrepermisjon, mener samfunnsdebattanten treffer feil.

Først og fremst tror han det er kvinnene som jubler for dette. Selv mener Mong tvert om at barnet faktisk har et større behov for mor det første seks månedene.

– Det er etter dette at behovet for far blir større.

Forskjell mellom kjønnene

Andreas Kjøndal er idrettslærer på den kristne internatskolen KVS Lyngdal.

Han synes det er flott at «helt åpenbare» utfordringer nå blir tatt på alvor.

– Det er interessant å se at en kultur som prøver å viske ut kjønnsforskjellene, nå prøver å finne ut hvorfor det er såpass stor og alvorlig forskjell på kjønnene, sier Kjøndal.

Læreren synes flere av uvalgets forslag ser flotte ut, men også han er usikker på effekten av statlige tiltak.

– Det er symptomatisk at mannen må lene seg på staten for å komme seg på beina.

Design

– For meg kommer dette ned til design, sier Kjøndal.

Menn og kvinner er designet forskjellig, og dersom det ikke blir tatt hensyn til må man ikke bli overrasket om problemene melder seg når vi viker av fra designerens gode plan og vilje, mener han.

En løsning kan være å se seg tilbake for å finne ut hvor det var samfunnet gikk av stien Gud hadde lagt opp, tror læreren.

– Det er kanskje en bedre plan enn å sette håp til et mannsutvalg som tenker at det er en kjempegod idé å la unge gutter bli i barnehagen et år til fordi de er så umodne.