Bestemte seg for å ikke være grådige lenger

– Grådighet. Jeg fikk vondt i magen første gang jeg leste ordet, sier Emil Buxrud (25).

Han er en av fem såkalte #grådighetsbekjempere. En kampanje i regi av Det Norske Misjonsselskap som har oppstart i dag. To studenter, en sosialantropolog, en lærer og en diakon skal på fem ulike måter gjøre en innsats for å bekjempe grådighet.

Buxrud sitter i en solrik leilighet i Oslo sammen med Julie Horpestad (22) og Silje Løvdahl (22). Alle tre opplevde at ordet «grådighet» gjorde inntrykk da de ble invitert med på kampanjen i fjor høst.

– Det er egentlig et veldig ladet ord, som jeg tror folk kan kjenne seg igjen i. Man assosierer det gjerne med å ville ha mer, maksimere det man har til sin egen fordel eller berike seg selv. Det tror jeg folk vet, og derfor gjør ordet såpass vondt, sier Løvdahl.

Likevel var det #grådighetsbekjempere gruppen valgte å kalle seg.

– Det er et begrep vi ikke har sett noe til tidligere, og det handler om å hjelpe seg selv ved å ta tak i sitt eget liv, sier Horpestad.

– En utfordring

Frem til jul skal de på ulike måter forsøke å endre måter de lever på. Horpestad skal forsøke å leve med «zero waste». Det innebærer å etterlate seg minst mulig søppel ved for eksempel å handle på butikker uten plastemballasje.

Buxrud skal være mindre grådig med sin egen tid, og Løvdahl skal ta i bruk den japanske rydde- og organiseringskonsulenten Marie Kondos oppryddingsmetode.

– Vi har skjønt at vi er grådige på hver vår måte. Alle har valgt noe som vil være en utfordring samtidig som det skal være kult å gjøre, forklarer Horpestad.

De andre nikker. Ingen i den lille stuen er grådige når det kommer til smil eller latter.

Løvdahl viser frem skapet hun skal sortere som en del av #grådighetsforkjemperne. De er enig om at dagens kultur med forbrukersamfunn, og bruk og kast-mentalitet, er noe de vil utfordre.

– Det har blitt mer fokus på miljø og bærekraft, og det var noe jeg ville gjøre noe med. Jeg ville ikke innrømme det, men jeg kan kjøpe klær selv når skapet er overfylt. Det er noe ganske voldsomt med det ekstreme forbruket, så det var problemet jeg hadde lyst å ta tak i, sier hun.

I tillegg skal Løvdahl også ­lage miljøvennlige gaver. Det er noe hun har erfaring med alle­rede. Det meste i den lille leilig­heten stammer fra NMS sine ­gjenbruksbutikker, Finn.no eller mormors kjeller.

– Jeg er veldig glad i å kjøpe brukt. Hvis jeg får noe av venninner som de tror jeg vil sette pris på, så er det ikke prisen som teller, men det at de kjenner meg og vet hva jeg liker. Det er så mye fint der ute når man tar seg tid til å lete, ­sier 22-åringen.

De neste månedene skal de dele hvordan kampanjen går gjennom videoer og stories på Instagram. Gjengen håper kampanjen vil spre seg og at flere får lyst til å utfordre seg selv. Frem til nå har responsen vært veldig positiv.

– Vi legger jo hodet litt på hoggestabben ved å åpne opp og dele hva vi ikke får til i våre egne liv, men som vi har lyst å forandre på. Det hadde vært kult å inspirere andre slik at de kanskje får lyst å prøve det selv, sier Buxrud.

– Det skremmer meg

Han valgte selv å være mindre grådig med sin egen tid, fordi han vil bli mer bevisst på hvordan han bruker tiden han har til rådighet.

– Hvis noen ringer og vil henge så passer det nesten aldri, det er ikke en god følelse. Etter en fullstappet dag kan man likevel føle seg helt tomt. Det skremmer meg hvor lite spontan jeg er i hverdagen. Jeg vil ha mulighet til å være der når noen trenger det, sier han og legger til:

– Jeg er takknemlig og privilegert hver gang jeg får ha gode, dype samtaler med venner. Det er så mange bra mennesker rundt oss, likevel er det ikke så ofte man får tid til de samtalene, sier han.

I tiden fremover skal alle grådighetsbekjemperne komme med tips for å hjelpe og støtte hverandre. De understreker at de ikke er noen eksperter, men at det var gøy med en utfordring.

– Det vil ikke være lett, men vi skal vise opp og ned-turene på Instagram. Små tak her og der tror jeg alle kan få til, sier Horpestad.

Drømmescenarioet for de tre er at flere blir grådighetsforkjempere i året som kommer.

– Vi vet jo ikke hvor mange som vil hive seg på, men det er kult at folk har lyst å snakke og diskutere grådighet mer. Før har det vært lite omtalt og et litt skummelt begrep, sier Løvdahl.

Mye vil ha mer

Hva er så grådighet? Ifølge Wikipedia innebærer det å være grådig å ha et overdrevet egoistisk begjær etter, eller trang til å samle eiendeler kombinert med overdreven sparsomhet, ønske om vinning og gjerrighet.

Et bibelsk eksempel på det er den rike bonden i Lukas kapittel 12. Der advarer Jesus folkemengden mot grådighet. «For det er ikke det en eier, som gir liv,» sier han.

På nms.no er grådighet beskrevet som «et umettelig begjær etter penger og andre eiendeler. Mye vil ha mer. Det blir aldri nok. Grådighet handler ikke bare om materielle verdier, men også om å få anerkjennelse, oppmerksomhet og status.»

Kaste mindre mat

NMS har satt bekjempelse av grådighet som et viktig fokusområde fremover. I verdidokumentet som skulle vært diskutert under årets generalforsamling i Ålesund i juni, står det at NMS ser med uro på hvordan grådighet defineres som noe vi i rike land fortjener, og at dette blir et etisk dilemma.

Kristian Mjølsneset er koordinator for Ungt Lederskap i organisasjonen og en pådriver for kampanjen. Det er han som har samlet gjengen på fem. Selv skal han prøve å kaste mindre mat og finne ulike strategier for hvordan han skal greie det. Han er så vidt i gang med å lage handlelister og å tenke råvarer.

– I vår husholdning er vi bare to, så vi spiser ikke opp all maten vi lager, sier han.

Mjølsneset har blant annet startet å skrive handleliste og gjøre innkjøp for en uke fram i tid. Dermed blir det færre impulskjøp. Allerede nå kan han kjenne på gleden ved å bli flinkere. Han kaster mindre mat og har penger til overs som han kan bruke til å kjøpe bedre råvarer.

Troverdighet

– Hvordan kom dere på idéen om å lage en slik kampanje?

– Det skjedde under et strategimøte om fattigdomsbekjempelse i NMS. Om vi skal ha troverdighet når vi sier vi vil bekjempe fattigdom, må vi også se på hva vi kan gjøre her i Norge, mener Mjølsneset.

Kampanjen skulle egentlig vært lansert 22. mars i år, men på grunn av pandemien valgte de å utsette.

– Hva håper dere å oppnå?

– Vi håper at vi skal få folk til å endre på livsstilen sin, men vi ønsker en positiv vinkling på det. Grådighetsbekjemper er jo et pekefingerbegrep, men vi ønsker ikke at det skal oppleves sånn. Vårt håp er at folk skal tenke «oi, så spennende». Kanskje blir de inspirert til å gjøre små endringene som kan få en positiv innvirkning ikke bare på eget liv, men også på andres.

Tidlig i år var de norske grådighetsbekjemperne på Madagaskar for å følge opp noen av NMS sine prosjekter i landet. De arrangerte også en workshop om temaet med gassiske ungdommer. Det som gjorde sterkest inntrykk på Mjølsneset var da en legestudent delte en personlig erfaring. Han hadde tenkt å ta doktorgrad, men fikk aldri den nødvendige informasjonen fra sin mentor. I stedet måtte han finne ut av alt på egen hånd.

– Han pekte på det å være grådig med den kunnskapen vi besitter. Ved at mentoren ikke delte videre sin kunnskap, kunne han holde på makten.

Mer enn penger

Ifølge Mjølsneset handler grådighet om mye mer enn penger. Det kan også handle om relasjoner, makt, posisjoner og hvordan man velger å bruke tiden.

– Derfor prøver vi oss på en «bredere» vinkling. Kampanjen skal ikke bare handle om at folk får dårlig samvittighet for at de bruker penger på tull og tøys, men like mye om relasjoner og tid, sier han.

Ungdomslederen forteller at de har snakket med partnere i utlandet om aksjonen. Tilbakemeldingene er at de treffer godt. Fram til jul vil instagramkontoen bli jevnlig oppdatert, men Mjølsneset håper at folk ikke slutter der.

– Drømmen er jo at dette kan bli stort i Norge og internasjonalt. Vi har allerede blitt invitert på en ungdomsfestival i Frankrike neste sommer for å fortelle om prosjektet, forteller han.

Kampanjen vil i første omgang vare fram til jul.

– Jeg tror at konkrete handlinger kan endre holdningene til folk, og at det igjen kan gjøre at noen velger å endre livsstilen, sier Mjølsneset.