Bestilte «time» og fikk nattverd i kirken

– Å tilby nattverd er et lite skritt i retning av en mer normal tilværelse, sier sokneprest Hans Jørgen Morvik i Bergen domkirke menighet.

Siden skjærtorsdag har de fem sentrumsmenighetene i Bergen gitt tilbud om nattverd til personer som har lengtet etter å samles rundt nattverdbordet. I tråd med smittevernreglene kan fire personer motta nattverd samtidig - med to meters avstand. Etter 15 minutter slippes neste gruppe inn.

Soknebud

I Bergen foregår nattverdfeiringen etter ordningen som kalles soknebud.

– Tradisjonen er at prester drar hjem til syke eller mennesker som trenger det med nattverd, men det har vært vanskelig på grunn av smittesituasjonen. Samtidig er det viktig for oss som kirke å kunne tilby alle sakramenter til de som går i menigheten. Da vi forsto at koronasituasjonen kunne vare lenge, ble det viktig for oss å kunne gi et tilbud om nattverd til enkeltpersoner. Løsningen ble å invitere dem til kirken, sier domprost Gudmund Waaler i Bergen.

Bergen domkirke menighet var først ute med å tilby nattverd, men ideen og den praktiske tilretteleggingen har blitt spredt til hele bispedømmet og til kirker andre steder i landet.

Ord og sakrament

I Loddefjord kirke delte de ut nattverd til 16 personer lørdag 18. april, og gjorde det igjen onsdag i denne uken. Da meldte hadde seks personer meldt seg på.

– Interessen er nok litt begrenset, så fremover tror jeg tror ikke vi kommer til å gjøre dette oftere enn annenhver uke fremover hvis situasjonen vedvarer, sier sokneprest Arve H. Haugland.

Under normale forhold er det nattverd i kirken stort sett hver søndag.

– Hvorfor er nattverden så sentral hos dere?

– I utgangspunktet handler det om god, gammeldags, luthersk teologi: Gud har gitt oss frelsesmidlene Ord og sakrament. Vi ønsker å holde forkynnelsen av Guds ord høyt, men også bruke sakramentene. Jesus har gitt oss dette måltidet for å styrke oss i troen, sier Haugland.

Han mener det går an å leve som kristen uten å gå til nattverd spesielt ofte.

– Men å bevisst holde seg borte fra nattverden, tror jeg er dumt. Da går man glipp av noe veldig verdifullt, sier han.

Han fremhever det konkrete samværet med andre troende Av den grunn er han skeptisk til digital nattverd som løsning.

– Det bryter opp det fysiske fellesskapet, og dette fellesskapet er uttrykk for Jesus som sant menneske, ikke bare en åndelig størrelse. Det er hovedgrunnen til at jeg mener vi bør feire nattverd når vi er sammen. Men jeg tenker at om noen feirer nattverd digitalt, er den gyldig, sier han.

Ivaretatt og velsignet

Også i Skårer menighet i Lørenskog i Viken har det invitert til nattverd på tilsvarende måte. Blant nattverdgjestene sist søndga var Nils-Tore Andersen, tidligere leder for Kirkerådet.

«Vi fikk «time» søndag kl. 1115. Det var satt av tid til ny nattverd hvert kvarter. Kirkerommet var pent pyntet, alterlysene tent og kneleskammel var nyvasket med sprit. Vi var et ektepar sammen og ble møtt med prest i liturgiske klær og kirketjener i mørk dress. Det var gjort klart to oblater på en serviett og to beger vin. En forkortet liturgi ble gjennomført før vi knelte og tok selv brødet og begeret. Alt var så skikkelig, rent og pent. Da vi til sist reiste oss og mottok velsignelsen, følte vi oss ivaretatt og rikt velsignet. Bare så trist at mange i menigheten vår ikke visste om dette tilbudet som prost og sokneprest hadde lagt opp til i fellesskap,» skriver han på Facebook.

Andersen sier til Dagen at han har etterlyst muligheten for å gå til nattverd.

– Det har vært et behov hos både meg og kona. Vi kunne kanskje gått til et prestekontor og fått nattverd der, men det ville ikke vært det samme. Jeg synes at menighetene har vært flinke til å ha andakter og gudstjenester på digitale medier, men jeg har savnet muligheten til nattverden som er et fellesskapsmåltid.

Nattverdpraksis

For Andersen og kona har det ikke vært aktuelt å ta nattverd hjemme.

– Det går an, men det er ikke min stil. Jeg ønsker at presten skal forrette nattverd. Det er et kirkesyn jeg har. Hvis jeg skulle forrettet nattverd hjemme selv, måtte det ha vært en nødssituasjon, sier han.

I Skårer kirker møtte «en håndfull personer» fram for å få nattverd. Fungerende sokneprest Tormod Westermoen opplevde at det betydde mye for de som kom.

Etterlengtet

Sokneprest Hans Jørgen Morvik i Bergen var den første som utførte «soknebud» i regi av Den norske kirke på Skjærtorsdag.

– Hvordan opplevdes det for deg som prest?

– Det var kjekt å få lov til å gjøre det igjen, og det var tydelig at det var etterlengtet for dem som kom. Samtidig er det mye å passe på for å ivareta smittereglene, så fokuset ble nok litt delt den første gangen.

Morvik legger til at det også var etterlengtet for han som prest å kunne forrette nattverd.

– Folk som har vært gjennom kriser vet at det man lengter etter er hverdagen og det normale. Sånn sett oppleves nattverden som et skritt i retning av en normalitet. Det er en god ting i seg selv. For kirkens del må vi alltid være opptatt av mulighetene, sier han.

Domprost Waaler har ikke kjennskap til hvor mange kirker som har åpnet opp for nattverd, men han tror at jo lenger unntakstilstanden varer, jo sterkere vil behovet være for å komme til nattverd.

– Nattverden er en sentral del av troen vår og må skje der folk er tilstede. At det skjer i Domkirken, mens vi har koronastengt, synes jeg er fint, sier han.

Et måltid som samler og skiller

Bryter brødet i familien