ASKETEN: For å beskytte identiteten sin tok Ratan Kumar Samadder pennenavnet «Sannyasi» som er en hinduistisk asket som har gjennomført sin egen begravelse.

Betalte ytringsfrihetens pris

Mens Ratan Kumar Samadder måtte flykte etter å ha kritisert de religiøse myndighetene i landet, kan vi i morgen feire ytringsfriheten som ble grunnlovsfestet allerede i 1814.

Publisert Sist oppdatert

Til tross for skampletter som jødeparagrafen, regnes den norske Grunnloven av 1814 for å være nokså radikal i sin samtid som knesatte rettigheter som ytringsfrihet og vern fra tortur.

Siden da har man utvidet rettighetene, og man har nå friheten fra forfølgelse på grunn av religion, identitet eller meninger; en frihet man lett tar for gitt, men som i store deler av verden er alt annet enn opplagt.

Flyktet til Bergen

En av dem som godt forstår verdien av ytringsfrihet er Ratan Kumar Samadder fra Bangladesh.

Under pseudonym var Samadder en aktiv kritiker av de religiøse myndighetene i landet og skrev en populær blogg som tok opp alt fra undertrykkelse av kvinner til kritikk av landets religiøse styresett.

I 2012 ble Samadders identitet avslørt og jihadister plasserte han på en såkalt «drapsliste» over «blasfemiske» bloggere. Flere på listen er blitt drept.

Selvbegravd asket

Opprinnelig hadde Samadder ingen planer om å starte en blogg. Han arbeidet som bankfunksjonær, men tok opp skrivingen under pennenavnet «Sannyasi»: en hinduistisk asket som gjennom gjennomføringen av sin egen begravelse tar avstand fra det verdslige.

– Skriving var en hobby for meg. Jeg begynte fordi jeg opplevde at det ikke var mulig å dele synspunktene mine med folk rundt meg. Gjennom skrivingen kunne jeg uttrykke ting jeg ikke kunne si tidligere.

ASKETEN: For å beskytte identiteten sin tok Ratan Kumar Samadder pennenavnet «Sannyasi» som er en hinduistisk asket som har gjennomført sin egen begravelse.

I dag har Samadder 15 000 lesere.

Flyktet

Etter at han ble kjent fikk han i økende grad trusler.

– De fleste ignorerte jeg. Det var bare ord, men du ville ikke trodd hva folk får seg til å skrive av stygge ord. Det som derimot skremte meg, var at jeg fikk et bilde av huset mitt med det enkle spørsmålet: «stemmer det at du bor her?»

I 2015 bestemte han seg for å forlate landet.

– Når du har to barn å forsørge, vet du at om noe skulle skjedd med deg, ville livene deres blitt ødelagt.

Han søkte derfor til ICORN (International Cities of Refuge Network) og kom til Bergen gjennom friby-programmet: et tilbud for utsatte skribenter og kunstnere til å komme til Norge.

– Da jeg gikk ut av flyplassen i Norge, var det første gang på flere år at jeg ikke så meg til alle sider på jakt etter en trussel.

Norsk selvsensur

Han synes at det er et godt miljø for ytringsfrihet i Norge, men tror at det kan være en del selvsensur.

– Noen ting er det virkelig ingen grunn til å sensurere. Jeg fremmer mine tanker gjennom ord og forventer at kritikken blir møtt med ord. Man bør ikke tenke at det finnes ting som ikke skulle ha blitt gjort eller sagt.

Et eksempel på et slikt tema for selvsensur er islam. Han mener at muslimer har fått et særlig vern.

– Vi sier at vi ikke bør kritisere ting i islamske samfunn fordi det vil lede til vold. Muslimer får dermed særlige privilegier.

– Jeg liker folket

Ellers synes han ikke at det er mange tema som ikke kan diskuteres av nordmenn.

– Jeg liker folket. Noen mener at nordmenn er for konservative, men jeg er ikke enig. Folk er skikkelige.

Samadder kom til Bergen sammen med sin kone og to barn gjenom Friby-programmet som hjelper kunstnere og skribenter i livsfare.

I Bergen bor det nå to friby-forfattere som har kontor på Bergen Offentlige Bibliotek. Programmet er drevet av ICORN (International Cities of Refuge Network) som har base i Stavanger.

Powered by Labrador CMS