Betenkt over at røde dominerer på bispeliste
Fem av seks bispekandidater i Sør–Hålogaland har, eller har hatt, tilknytning til Arbeiderpartiet eller SV. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) angrer ikke på at han forlot Den norske kirke.
Det kommer fram i utspørringen av kandidatene som Dagen har på trykk i dag.
Rolf Steffensen er ordfører for Arbeiderpartiet. Det samme har Ann Helen Fjeldstad Jusnes vært tidligere.
Annonse
Hallgeir Elstad er kommunestyrerepresentant for Ap. Kristine Sandmæl opplyser at hun er medlem i Ap, men ikke har hatt tillitsverv.
Kari Veiteberg forteller at hun alltid har stemt SV og er tidligere tillitsvalgt for partiet.
Den eneste som ikke har en partipolitisk bakgrunn, er Olav Rune Ertzeid.
Dagen har intervjuet de seks bispekandidatene:
Partipolitisk iver
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ( Frp) meldte seg for seks år siden ut av Den norske kirke. Årsaken var kirketopper som gikk sammen om et utspill mot oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen.
«Den type statskirke vil jeg ikke være medlem i», uttalte han den gang.
Når Solvik-Olsen hører om partitilhørigheten til kandidatene i Sør-Hålogaland, konstaterer han at han overlater debatt om kirkens ledervalg til de som er medlemmer.
Annonse
– Kirkens iver etter å blande seg inn i den partipolitiske sfære var avgjørende for at jeg meldte meg ut, sier han til Dagen.
– Jeg finner min vei bedre til Vår Herre uten å gå via norske biskoper, sier Solvik-Olsen.
Savner høyresiden
Stortingsrepresentant Tina Bru fra Høyre meldte seg ut av Den norske kirke etter at de meldte seg inn i en klimaallianse som mener at Regjeringen fører en aggressiv oljepolitikk. «Kirken har blitt en politisk part», konstaterte hun da.
– Det er påfallende at ingen kommer fra høyresiden. Mange kristne har sin tilhørighet der, så jeg håper dette er tilfeldig, sier Bru til Dagen om nominasjonen i Sør–Hålogaland.
Hun understreker at hun ikke har grunn til å tro noe annet enn at den politiske tilhørigheten til bispekandidatene er tilfeldig.
– Det som betyr noe, er hvordan man forvalter stillingen som biskop. Kirken er ikke knyttet til noe politisk parti, sier hun.
Avviser politisering
Annonse
Bispedømmerådsleder Marit Hermstad i Sør–Hålogaland sier det er helt tilfeldig at fem av de seks kandidatene har politisk bakgrunn på venstresiden.
– Vi vet jo at enkelte av dem har vært politiske aktive, men deres politiske syn har ikke vært vektlagt i det hele tatt, sier Hermstad til Dagen.
Hun påpeker at noen av dem gjennom media også har åpnet for å melde seg ut av politiske partier hvis de blir biskop.
– Totalt sett mener jeg de representerer store forskjeller som personer og med sin bakgrunn, men alle er opptatt av folkekirken, sier Hermstad.
Fem av de seks kandidatene går inn for en vigselsliturgi for samkjønnede par, mens den sjette ønsker en velsignelsesliturgi.
– Der representerer de nok en større likhet enn det har vært i andre nominasjoner, men de er ikke helt like der heller, sier Hermstad.
Geografiske forskjeller
Professor Nils Ivar Agøy er både historiker og teolog og har skrevet bok om arbeiderbevegelsens forhold til kirken.
Annonse
– Det er nokså spesielt at du har såpass mange aktive politikere i en bispenominasjon. Det har jo vært et ideal for presteskapet å holde seg utenfor partipolitisk arbeid, men her har det vært mange unntak, sier Agøy, som arbeider ved Høgskolen i Telemark.
I en ganske tidlig fase var Arbeiderpartiet sterkt kristendomskritisk, men Agøy minner om at det allerede på 1910–tallet var prester som engasjerte seg i partiet.
– Dette er ofte blitt oversett, sier han.
Selv om forholdet mellom arbeiderbevegelsen og kristne miljøer har vært anstrengt i noen deler av landet, påpeker han at det er annerledes andre steder.
– Du kan finne prester som støtter Arbeiderpartiet i alle bispedømmer. Men i for eksempel i Hålogaland–bispedømmene og Hamar har du en veldig sterk folkekirkelig tradisjon som gjør at det kan ha vært et nærmere forhold mellom kirke og arbeiderbevegelse, sier han.
Ikke overrasket
Lederen i Kristne Arbeidere, Jan Rudy Kristensen, synes det er positivt at det er flere Ap–folk å finne på nominasjonslisten. Han mener det viser at det er slektskap mellom arbeiderbevegelsens og kirkens verdier, og at mange er engasjert begge steder.
– Vi har felles verdier i nestenkjærligheten og omsorgen for de svake, sier Kristensen.
Annonse
Valgforsker Frank Aarebrot er selv Ap–medlem og vara for menighetsrådet i Årstad kirke i Bergen.
– Jeg er litt overrasket over at det er flere tidligere ordførere på listen, bemerker han til Dagen. Ellers synes han ikke det er så underlig at bispekandidater har en bakgrunn i Ap i et bispedømme som Sør–Hålogaland.
– I den grad folk på den politiske venstresiden er politisk engasjert, er de gjerne teologisk liberale, sier han.
Bli bedre kjent med bispekandidatene:
