Betenkt over kirkers kamp for afghanere

Det er så store fordeler med å bli regnet som kristen og dermed få opphold i Norge at det er vanskelig å kunne si hvem som er ekte i sin tro, sier Hansen, som er menighetsaktiv i Søgne i Vest-Agder.

De siste årene har han stadig blitt oppringt av prester og pastorer som er fortvilet over at UDI og UNE ikke tror at konvertitten i deres menighet faktisk er kristen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

LES OGSÅ: Biskop åpner for kirkeasyl før rettssak

– Vi er ansvarlige

De åtte årene han bodde i Afghanistan så han flere ganger hvordan afghaneres liv ble dramatisk endret da de ble kristne.

Han tror at noen afghanere er ekte konvertitter, men har to betenkeligheter ved at kristne engasjerer seg så sterkt i at de skal bli i Norge.

– Det er reell fare for at de ikke egentlig gir sitt liv til Gud, men blir opptatt av andre fordeler som vi mennesker kan gi dem. Da er det vi som er ansvarlig for å føre dem på villspor, sier Hansen.

Han er også bekymret for at kampen for enkelte konvertitter i Norge fører til at oppmerksomheten på frihet i Afghanistan blir glemt.

– Konvertittene har en viktig rolle der. De må hjem og bidra med sine evner og nye åndelighet i troen på at Gud er med dem.

LES OGSÅ LEDEREN: Hvem avgjør om en mann er kristen?

Avventende

Han er avventende historiene til afghanere som sier de har konvertert til kristen tro i Norge.

Kun afghanske asylsøkere er garantert opphold i Norge hvis utlendingsmyndighetene tror omvendelsen er reell.

På bordet til ankeinstansen UNE og i norske rettssaler ligger det en rekke saker hvor det avgjørende spørsmålet er om afghaneren faktisk har blitt kristen. Forrige uke ble afghanske Reza tvangsreturnert fra Stavanger til Kabul etter å ha konvertert, blitt døpt og vært tilknyttet Varden menighet i Stavanger en rekke år.

Hansen beskriver afghanere som åpne som liker miljø hvor de blir inkludert. Derfor vil det ikke være vanskelig for dem å gå på gudstjeneste i Norge.

Gir råd

– I Afghanistan så jeg tegn på at kristne opplevde forfølgelse og ble truet, men likevel responderte med kjærlighet. De sa at hvis de ville følge Jesus, måtte de tjene folk og la livet sitt være et vitnesbyrd. Noen har drømmer. En jeg snakket med drømte at han ble drept, stod opp og gikk videre. Spør gjerne om favorittvers i Bibelen og hvorfor dette er favorittverset?

Selv har han liten kontakt med afghanere i Norge som sier at de har konvertert, men han kjenner til en menighet som har døpt afghanere som han selv er overbevist om at ikke er kristne.

– Hvordan kan du vite det?

– Vi kan se det i privatlivet. Om de ber, snakker varmt til barna og de rundt seg eller om de lever videre som om ingenting har skjedd.

– Kan ikke mangel på forandring forklares med en krevende situasjon hvor man sliter med hverdagen selv om man har blitt kristen?

– Jo, selvfølgelig, men det må likevel være en himmel over deg og ditt liv. I Afghanistan så jeg at de som ble kristne begynte å snakke varmt til barna og godt om andre.

– Hva lover vi dem?

Hansen utfordrer kristenledere og spør dem hva de sier når en afghaner uten opphold sier at han vil bli kristen.

– Sier vi «Fantastisk, du vil få et godt liv»? Eller sier vi «Dette vil føre til forfølgelse»? Lover vi dem et godt liv? Mitt ønske er ikke at afghanere skal bli forfulgt, men at de skal leve som ambassadører for Jesus i sitt hjemland.

Han legger ikke skjul på at det er alvorlig for en afghaner å være kristen i Afghanistan, uten en menighet og kristent fellesskap hvor man kan søke styrke.

– Det er absolutt mulig å leve i Afghanistan og fortelle om tro til dine nærmeste venner og de du stoler på.

Det går noen grenser hvor det blir umulig å være kristen i Afghanistan. Å gå ut offentlig med navn og bilde og slakte islam betyr at det er umulig å leve som kristen der, sier Hansen.

– Da må man søke beskyttelse.

Kurser UDI

Hansen har holdt kurs både for UDI og UNE om kristne i Afghanistan.

– Jeg har forsøkt å beskrive hvordan de kan få fastslå om det er ekte konvertering eller ikke.

LES OGSÅ LESERINNLEGG: UNE gir beskyttelse til konvertitter fra Iran

Konvertittskole

Fra en kristen synsvinkel er det ønskelig at kristne skal reise tilbake for å være med å bygge opp landet, mener Hansen.

Derfor utfordrer han menigheter til å starte konvertittskoler for afghanere som har blitt kristne, nettopp for å forberede dem på et liv som forfulgt minoritet som kan være med å forvandle hjemlandet.

– De bør få undervisning om hvordan de skal overleve som kristen i landet. Norsk er ikke viktig. De bør lære engelsk, gjerne fransk eller tysk. De bør få skolering i økonomi og administrasjon slik at de kan jobbe med internasjonale hjelpeorganisasjoner og bygge opp igjen landet sitt, sier Hansen, som gjerne vil bidra på en slik konvertittskole.

Samtidig er han kritisk når han får høre historier om at UNE ikke forstår hvorfor noen skal konvertere.

– Jeg har hørt at de som har konvertert opplever at de blir gjort narr av i retten og stilt spørsmål ved hvorfor i huleste de skal konvertere når de allerede har en religion. Her ser ikke UNE den åndelige dimensjonen. Jeg har sett afghanere bli virkelig forvandret og hvordan de er villige til å gå i døden for sin nye tro.

Bistand uten spørsmål

Hansen er også kritisk til norske myndigheter som årlig gir 750 millioner kroner i bistand til Afghanistan, men ikke har tatt opp forfølgelse av kristne med president Hamid Karzai når han har vært på besøk i Oslo.

Møtte returnerte

– Kjenner du noen kristne som er returunert?

– Jeg har møtt flere som er ekte konvertitter og flere som ikke var det. Noen av dem som ble returnert fra Norge, opplevde jeg som ekte konvertitter.

– Hva skjer med de som sier at de har konvertert, men likevel blir sendt tilbake?

– Hvis de har penger med seg, vil familien ha det. Man kan ikke gå rundt i familieselskaper og si at man er kristen.

– Vil det være forskjell fra familie til familie?

– Selvfølgelig. Afghanere kan godta mye, bare det holdes hemmelig i familien og ikke påfører dem skam. De som ikke har konvertert reelt, kan sette seg ned i sofaen og si «jeg prøvde alt for å få bli». De ender opp på gutterommet, skyper med venner i Norge og er uten jobb og utdannelse.

– Det er et sjokk og krise for dem å komme tilbake. Men da er de i samme boks som millioner av annen ungdom som ikke har utdannelse og jobb i Afghanistan, sier Hansen.

UNE gir beskyttelse til konvertitter fra Afghanistan

Reza-saken avvist - sendt tilbake til Afghanistan

Biskoper lei statens konvertitt-arroganseFN om trosfrihet

Biskop åpner for kirkeasyl før rettssakerKirkeasyl