Bevilger millioner til partiene som stiller lister i kirkevalget

Kirkemøtet vedtok mandag kveld med overveldende flertall at det etableres ordninger for årlig finansiering av såkalte nomineringsgrupper i Kirkemøtet. I praksis betyr det at Åpen folkekirke får en betraktelig bedre økonomi. Men også Bønnelista vil nyte godt av en ordning de selv er sterkt imot.

Tilskudd vil også bli gitt til delegatene som ikke tilhører disse to partiene, altså de som blir valgt inn på listene til bispedømmenes nominasjonskomitér. Ordningen med slike komitéer skal fortsette, vedtok Kirkemøtet mandag.

Kirkemøtet vil fortsatt ha nominasjonslister

– Bukken til havresekken

Det er Åpen folkekirke som har ivret mest for den nye pengeflyten. De har også møtt sterk kritikk fra andre grupperinger i Den norske kirke.

– Dette er å sette bukken til havresekken, sa styreleder Sverre Elgvin Lied i Frimodig kirke da Dagen omtalte forslaget tidligere i høst.

Mandag kveld ble den nye finansieringen vedtatt med 91 mot 16 stemmer.

Argumentene for ordningen er at den vil bidra til å styrke det kirkelige demokratiet og gjøre det lettere å rekruttere folk til toppverv i kirken.

Karl Johan Kirkebø, som representerer Åpen folkekirke i Bjørgvin, sa det slik da saken var oppe til debatt i årets kirkemøte:

– Det kan gjøre det litt lettere å få andre enn hvithårede menn til å engasjere seg i kirkepolitikk.

35 dagsverk i året

– Det koster tid og penger å forberede seg og stille på møter, og dét er et demokratisk problem, mener Åpen folkekirke.

– Skal vi få et representativt kirkedemokrati, der også den som er i fast jobb bidrar, trengs det støtte. Det er gjør det også lettere å få hjelp til saksbehandling og skolering i gruppene sine, framholder Kirkebø.

Han viser til at Åpen folkekirke, som i dag flertall i Kirkemøtet, ikke har noen ansatte. Dersom de i tillegg skal drive pengeinnsamling, blir det ekstra mye arbeid.

– Bare i møter bruker jeg 35 dagsverk i året på Kirkemøtet. Det er mitt offer. Men vi vil ha de som ikke har råd til å betale togreiser, vi vil ha de med. Vi er jo blendahvite i dag, vi trenger flere enn bare veletablerte hvite. Poenget er mangfold.

Fikk støtte av Dørum

Kirkebø mener at rollen som folkevalgt er noe annet enn å være en vanlig frivillig medarbeider:

– Vi har en rolle som er utrolig mye mektigere. Vi har fullmakt og kompetanse til å avgjøre en hel rekke ting. Da er det farlig hvis vi bare sitter igjen med pensjonister. Det er en risiko at vi ikke ivaretar bredden i medlemsmassen.

I debatten fikk han støtte av Odd Einar Dørum fra Åpen folkekirke i Oslo:

– Småbarnsforeldre, unge og lekfolk har ofte ikke ressursene som kreves for å engasjere seg i kirkepolitikk. Det harmonerer dårlig med lekfolkets haugianske røtter. Det myndige lekfolk skal også ha en plass i et sånt system, sa den tidligere Venstre-lederen i debatten om saksfremlegget.

Frykter topartisystem

Et mindretall på Kirkemøtet talte like sterkt imot ordningen. Markus Westermoen fra Nominasjonskomitéens liste i Agder og Telemark, mener det er viktig å beholde frivilligheten i kirkedemokratiet.

Han frykter at finansiering kan skape et topartisystem i kirken.

Bønnelista har ni delegater i Kirkemøtet. De samler inn penger og har én ansatt.

– Vi vil anbefale Åpen folkekirke og andre også å samle inn penger, sa Jo Hedberg fra Bønnelista i debatten.

Heftig debatt på forhånd

Forslaget ble kritisert i sterke ordelag da Dagen omtalte saken tidligere i høst. Jo Hedberg tordnet mot Åpen folkekirke og sa at dette var en ordning for å holde dem gående «selv om de ikke har så stor reell støtte».

Hedberg anslår at Åpen folkekirke vil få om lag 1,2 million gjennom den nye ordningen mens Bønnelista får 400.000. Ordningen kommer på toppen av andre tilskudd som gis ved valgene hvert fjerde år. Ved valget i 2019 fikk de to rivaliserende «partiene» litt over en million hver i tilskudd fra kirken sentralt.

Foreslår ny millionstøtte til partier i kirkevalg

Hedberg fikk støtte av Sverre Elgvin Lied i Frimodig kirke, som selv vurder å stille liste ved kirkevalget i 2023.

– Et helt utrolig frimodig forslag. Dette er jo å bevilge penger til seg selv, sa Lied til Dagen i slutten av september.

Slår tilbake mot kritikken

Styreleder Gard-Realf Sandaker-Nielsen i Åpen folkekirke mener kritikken skyter over mål. Han sier ordningen gjør det mulig å bidra i styringen av kirken «uavhengig av egen lommebok eller hvor rike støttespillere en måtte ha».