Bibelleseringen truet av nedleggelse

Bibelleseringens styreleder Frode Granerud håper nå på en dugnad fra kristen-Norge.

– Vi tenker at det Bibelleseringen gjør, trengs nå mer enn noen gang. Derfor er vi ikke særlig innstilt på å gi oss. Det er ingen andre som gjør det vi gjør, sier Granerud, som til daglig er prest i Den norske kirke i Vestby.

Han og resten av styret i Bibelleseringen er klare for å gjøre en innsats for å nå ut til folk.

– Det er viktig at Bibelleseringen fins. Noe veldig vesentlig vil forsvinne fra kristen-Norge hvis Bibelleseringen blir borte. Kutter vi mer kostnader nå, så kutter vi de tingene som gir oss inntekter, sier Granerud.

Behov for akutt hjelp

Dersom situasjonen ikke endrer seg forteller daglig leder at de kun kan holde ut i halvannet år til. I løpet av sommeren ønsker styret i Bibelleseringen å sende ut henvendelser til en del kristne organisasjoner og kirkesamfunn.

– Vi vil være åpne om hvordan situasjonen er og at vi trenger akutt hjelp for å komme over denne kneika. Vi håper at mange av dem ser verdien av at Bibelleseringen finnes og kan være villige til å bidra økonomisk, sier Granerud, som også håper på giverglede fra enkeltpersoner som synes at Bibelleseringens arbeid er viktig.

Det er i hovedsak styret som tar ansvaret for å redde økonomien, mens de fire ansatte fortsetter sitt daglige virke.

– Staben har allerede så mye å gjøre at det ikke er rom for mer. Hvis vi slutter å drive med redigering og utvikling av nye ressurser og kurs-opplegg, sager vi jo over greina vi sitter på, sier daglig leder Jorunn Sjaastad.

Drastisk nedgang

Hovedgrunnen til at Bibelleseringen sliter økonomisk er et synkende antall abonnenter på de faste bibelleseplanene som kommer ut fire ganger i året.

– Vi opplever det samme som mange andre trykte publikasjoner gjør, at abonnentantallet er blitt halvert de siste 20 årene. Abonnentene har vært ryggraden hos oss. Gaver har bare vært rundt 10 prosent av inntektene våre. Vi får heller ingen offentlige midler, forteller Sjaastad.

Et abonnement på en bibelleseplan for voksne, ungdommer eller barn koster i underkant av 400 kroner i året.

Vi har kanskje vært for idealistiske med prissettingen. Det har vært slik fordi vi har ment det er viktig, særlig for barn og unge, at heftene ikke koster for mye. Det har vært en «misjonstanke» vi har hatt råd til, men nå har vi ikke det lenger, sier daglig leder.

Tverrkirkelig stiftelse

Bibelleseringen er organisert som en stiftelse, med et råd og et styre som øverste organer. De er del av den internasjonale bevegelsen Scripture Union.

– Vi er del av en stor internasjonal sammenheng som arbeider i alle varianter av kirketilhørighet, men med et felles trosgrunnlag. Vi tilbyr ressurser som ikke er knyttet direkte til et kirkesamfunn, men satser på ressurser alle skal kunne ha nytte av, sier Sjaastad.

Hun påpeker at Bibelleseringen ikke er ny, men har eksistert i Norge siden 1880-tallet.

– Var det behov for Bibelleseringen da, er det i hvert fall behov for den nå, sier hun.

Samarbeid

Nå håper Bibelleseringen på enda mer samarbeid med ulike organisasjoner og menigheter.

– Vi håper å kunne bygge samarbeid med tanke på formidling av ressursene våre. Vi må opp på et bærekraftig nivå på salg av produkter og abonnementer. Det er viktig for oss å nå ut med at Bibelleseringen finnes og at det vi gir ut er bra, sier Granerud.

Han fremhever særlig ressursene for barn, kalt Alfa Super, og Connect for ungdommer.

– Hvis kirken skal fortsette å overleve, så trengs det at nye generasjoner har et forhold til troen og Bibelen. Vi synes Bibelleseringen har veldig gode ressurser som legger til rette for akkurat det. Det finnes ikke noe tilsvarende i Norge, sier styrelederen.

– Det store spørsmålet er jo hvor de kristne organisasjonene og kirkesamfunnene vil være hvis folk slutter å lese Guds ord. Bibelen er jo utgangspunktet for hele deres eksistens, sier Sjaastad.

Digitalt gir lite penger

Bibelleseringen har ikke bare fysiske formater, men lager også digitale tilleggsmateriellressurser.

– Vi utgir både trykte materialer og nettbaserte ressurser. Det tror vi er viktig, men de genererer ikke så mye penger. Så du står i den skvisen, skal du gjøre noe du får penger for eller bare gi folk det de trenger? Det er viktig å «følge med i tiden», ikke låse seg til bare ett medium, sier Sjaastad.

Også styrelederen er opptatt av balansen mellom fysiske og digitale ressurser.

– Særlig Connect er gode på å bygge bro mellom det trykte og det digitale. Det er både en bibelleseplan, lengre artikler om tema og qr-koder som tar deg videre til filmklipp som utdyper tema fra heftet enda mer.

Frykter bibelsk feilernæring

Styreleder og daglig leder er ikke i tvil om at det er viktig at Bibelleseringen får fortsette å eksistere og at systematiske bibelleseplaner med utfyllende forklaringer og inspirasjon til å leve det en leser, er nødvendig og nyttig for kristne.

– Alle trenger å lese Guds ord selv. Det er ikke nok å få det inn gjennom ørene fra andre. En er nødt å ta det inn selv og få et personlig forhold til det slik at en får et personlig forhold til Jesus, sier Sjaastad.

Hun sammenligner det å bruke en bibelleseplan for å lese Bibelen jevnlig med det å spise.

– Hovedsaken er at du får et regelmessig forhold til Guds ord. Hvis du bare spiser én type mat, blir du feilernært. Slik kan det også bli hvis du bare slår opp og leser i Bibelen helt usystematisk. Vi prøver med våre bibelleseplaner å gi folk en fullverdig kost, sånn at de blir sunne og sterke, sier Sjaastad.

Granerud er enig i at metaforen med mat passer godt.

– Det går an å overleve ved å bare spise vann og brød. På samme måte går det an å overleve som kristen uten regelmessig bibel og bønn, men ingen av delene er særlig sunt eller spennende. Det er først når en begynner å utforske troen og leve i den at det blir spennende å være kristen, sier han.

Mindre datomerking

Sjaastad forteller at etter å ha sett at abonnementsmassen har vært nedadgående de siste årene har de prøvd å lage mer materiell uten datomerking.

– En del folk føler det er anstrengt med de daterte leseplanene, de føler de ligger på etterskudd hvis de ikke har fått lest på to dager. Mange har det slik at de får dårlig samvittighet om de ikke har lest en dag og så gir de heller opp, forteller hun.

Nå er det kun leseplanen for voksne, Logos, som har datoer, men det finnes også udaterte spesialhefter for voksne.

– De siste årene har vi gitt ut både udaterte planer, et par bøker og holdt kursvirksomhet for å oppfylle formålet vårt, men også for å øke inntektene utenom abonnentene, men det er dessverre ikke nok, sier Sjaastad.