Bibelsk verdensbilde skapte trøbbel under tilsyn fra Udir
Den kristne skolen har ett avvik igjen som må ordnes før Utdanningsdirektoratet er fornøyd.
Menigheten Samfundets Skole Sentrum i Kristiansand har vært gjenstand for et tilsyn fra Utdanningsdirektoratet.
Mandag fikk skolen den endelige rapporten.
– Vi ga direktoratet en tilbakemelding på den foreløpige rapporten på fredag. Vi registrerer at de allerede nå lukker det ene avviket på bakgrunn av dette. Nå har vi ett avvik igjen som vi har frist til slutten av mai med å lukke. Det skal vi få til, sier rektor ved Samfundet skole sentrum, Brynjulf Korsmo til Dagen.
Det er den lokale læreplanen som er ikke god nok, ifølge Udir.
Samfundet skole har egne bøker i kristendomsfaget, og Udir peker blant annet på at kompetansemålet "reflektere over ulike syn på kjønn og seksualitet i noen religioner og livssyn" på 10. trinn, mangler i læreplanen.
Ifølge Udir oppfyller menighetens skole lovens krav på fire av fem områder som er undersøkt. Blant annet er det funnet at skolen gir tilpasset opplæring, og elevens synspunkter vurderes når det gjelder tilpasning av opplæringen.
Men punktet der skolen ikke følger loven gjelder altså selve læreplanen.
– Vi må tydeliggjøre overfor direktoratet at vi underviser elevene i de kompetansemålene i fagene som vi er forpliktet til, sier Korsmo.
Tro og vitenskap
I opplæringen i naturfag, samfunnsfag og norsk legger skolen vekt på det bibelske verdensbildet, påpeker Udir.
Skolen har formulert det slik:
«Det er viktig at elevene får grundig, relevant og seriøs informasjon om vitenskapen og forskning som er gjort, og svakheter og styrker ved dette arbeidet. Det kan styrke troen på Gud, for når man setter seg inn i vitenskapen, ser en at mye er «tynt». dvs. at når du kommer et stykke, mangler det alltid bevis. Man står igjen med en hypotese.»
«En slik formulering fremstår å være i strid med det som følger «om faget» i læreplanen», påpeker Utdanningsdirektoratet i tilsynsrapporten.
Kritisk tenkning og kristen tenkning
«Gjennom intervjuene har vi hørt at lærerne har et bevisst forhold til å gi opplæring etter læreplanen, men at dere i tillegg trekker fram hva som står i Bibelen. Dette, sammenholdt med formuleringene fra «Samfundets skoler og Kunnskapsløftet» (...) innebærer en risiko for at elevene ikke får opplæring fullt ut i samsvar med læreplanen.
Udir formulerer videre en motsetning mellom kritisk tenkning og opplæring i lys av kristne etiske normer:
«Når det gjelder norsk, skal elevene for eksempel utvikle evne til kritisk tenkning og analysekunnskaper generelt, ikke kun i lys av de kristne, etiske normene. Når det gjelder naturfag, skal naturvitenskapen være grunnlaget for opplæringen, og ikke det verdensbildet som Bibelen beskriver.»
«Det er ikke opp til dere å bestemme at opplæringen skal avvike fra det som følger av de sentrale læreplanene», kommenterer Udir også.
KRLE-mangel
Heller ikke i KRLE-faget gjøres det godt nok arbeid, mener Udir.
Skolen følger Kristne Friskolers Forbunds læreplan som er godkjent for bruk i kristne skoler. Men Menigheten Samfundets skole har i tillegg en lokal læreplan som de mener er i samsvar med KFF-planen.
Udir er ikke helt enig og viser til at noen temaer som KFF-planen inneholder er utelatt eller endret.
Blant annet gjelder det et punkt om at elevene skal bli kjent med bredden av religiøse og ikke-religiøse livssyn. Mens i Samfundets Skoles lokale læreplan står det i stedet at «det er et behov for å orientere elevene om andre religioner og livssyn».
«Ordet «orientere» fremstår som noe annet enn å gi opplæring i andre religioner og livssyn».
Vi vurderer at elevene ikke får opplæring i samsvar med den godkjente læreplanen i KRLE, skriver Udir.
Skolen blir pålagt å rette manglene. Men skolen kan sende inn klage på vedtaket innen tre uker.
Menigheten Samfundet
Trossamfunnet, som har omtrent 1750 medlemmer og driver egne skoler, er kjent for sin lukkede natur og eksklusive religionsutøvelse.
Teologien i menigheten er ortodoks luthersk, og en av hovedårsakene til at menigheten ble opprettet, var at Den norske kirke hadde forandret sitt syn på læren om «Johannes-dåpen». Samfundet mener dette er den rette dåp, og har praktisert denne siden 1890.