Billy Grahams nære forhold til presidentene

Da han kom dit hus på kvelden, fikk han vite hva som var på gang: Krig i den persiske gulfen. Dagen var 16. januar 1991.

Det var en av mange ganger da evangelist Billy Graham (1918-2018), kalt «America’s pastor», ble bedt om å komme til Det hvite hus. Denne gang var det president George H. W. Bush som ville at Billy Graham skulle ha forbønnsgudstjeneste neste morgen for regjeringen, representanter i Kongressen og flere hundre marinesoldater på Fort Myer. Og Graham kom og ba for politikere, soldater, ja, om at krigen ville bli kortvarig.

I selvbiografien «Just As I Am» forteller Billy Graham åpent og detaljert om sitt nære forhold til alle de amerikanske presidentene i hans tid, Truman, Eisenhower, Kennedy, Johnson, Nixon, Ford, Reagan, Carter, George H. W. Bush og Clinton. Biografien avsluttes med Clintons første periode, så de tre presidentene George W. Bush, Obama og Trump er ikke omtalt. Men også disse hadde han et nært forhold til.

Viser hvor viktig troen var

Den nære kontakten kan kanskje overraske mange her i landet. Denne kontakten viste hvor viktig tro var for presidentene, og at de ville Billy Graham og hans kone Ruth skulle være til stede, ikke minst ved statsbesøk i Det hvite hus. Derfor er det ganske oppsiktsvekkende at de to forfatterne av bøker på norsk om USAs presidenter, professor emeritus Ole O. Moen og forfatter Hans Olav Lahlum, har greid å unnlate å nevne Billy Grahams rolle i Det hvite hus.

Vi vil i denne artikkelen konsentrere oss om Grahams forhold til presidentene Dwight D. Eisenhower, John F. Kennedy, Richard Nixon, George H. W. Bush og Bill Clinton.

Men vi vil også nevne at han og medarbeidere fikk audiens hos Harry Truman, president 1945-53. Da de kom ut, møtte pressen opp og ville vite hva som hadde skjedd. Jo, Billy Graham fortalte en god del og sa at de hadde bedt for presidenten på kne. Og så la de seg ned på kne på gressplenen og viste hvordan.

Bildet er gjengitt i selvbiografien. En liten skandale, man skal ikke fortelle fra et møte med USAs president hvis man ikke har fått lov til det. Seinere beklaget Graham det overfor Truman. Og Truman tok litt av skylda på seg, de burde ha informert Billy Graham og medarbeidere om hva man kan si og ikke si.

La det også være nevnt at Billy Graham har gjort endel tabber. Men det viser bare at han var ingen perfekt mann, men et nokså vanlig menneske som Gud brukte mer enn andre vanlige.

Det nære forholdet mellom Billy Graham og presidentene burde interessere. Nå må det understrekes at Billy Graham, som døde i fjor 99 når gammel, er mest kjent for sine store evangeliseringskampanjer verden over, fra USA til Storbritannia, Norge, Sovjet, Kina, Nord-Korea. Graham skal ha talt til nærmere 215 millioner mennesker. Mer enn to millioner har gitt til kjenne forpliktelse (comittment) til Jesus Kristus.

Betydde mye for Eisenhower

Ved valget i 1952 ønsket Billy Graham en president som han mente ville legge vekt på ærlighet, integritet og åndelighet.

Billy Graham engasjerte seg ikke offentlig i hvem som burde velges til president. Men han mente den velkjente generalen fra 2. verdenskrig, Dwight D. Eisenhower, ville være den rette. Han skrev derfor til ham og forklarte at han gjerne så at han skulle stille til valg. Senere dro Billy Graham til Paris for å møte ham.

Eisenhower vant. Før innsettelsen som president snakket de to sammen. Eisenhower sa han ville ha med noen bibelvers i sin innsettelsestale, og Graham nevnte noen forslag, bl.a. 2. Krønikebok 7,14, der det står at hvis folket ydmyker seg og ber, søker meg (Gud) og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Ved innsettelsen holdt Eisenhower hånden på dette skriftstedet. Dessuten hadde han med en bønn i sin tale. Noen mente den var skrevet av Billy Graham, men Eisenhowers kone, førstedame Mamie Eisenhower, sa den var hans egen.

Nasjonal bønnefrokost

Den norske metodistpresten Abraham Vereide var opptatt av å arrangere bønnefrokoster, der ikke minst næringslivsledere kom sammen til andakt og bønn. Dette drøftet han med Billy Graham, og sammen fikk de - etter en del nøling fra Eisenhowers side - ham med på å delta på den første som ble holdt i 1953 i et hotell som norskættede Carl Hilton eide.

Men Eisenhower lovte ikke å komme på flere enn denne ene. Men det ble til han deltok hvert år med en hilsen. Og siden har samtlige av USAs presidenter gjort det. I dag er det en begivenhet som samler minst to-tre tusen, noe ikke minst Abraham Vereide ville ha gledet seg stort over å høre. Navnet nå er National Prayer Breakfast.

Allerede i sitt første møte i Paris med general Eisenhower hadde Billy Graham spurt Eisenhower direkte om hans forhold til sine foreldres tro. Han svarte han respekterte den, men hadde selv kommet på avstand fra den. Billy Graham presenterte hva han selv trodde på og forkynte.

Døpt

Etter valget sluttet Eisenhower seg til den presbyterianske kirke, som hans kone tilhørte. Det innebar både dåp og ja til trosbekjennelsen. Han sa at Amerika trengte en åndelig vekkelse. Og han gjorde noe praktisk, han innførte en nasjonal bønnedag.

På arrangement der Eisenhower deltok, sang de «Hvilken venn vi har i Jesus», en sang Eisenhower senere fortalte sangeren Beverly Shea var hans favorittsalme.

I 1953 satte guvernør Orval Faubus i Arkansas inn Nasjonalgarden for å hindre svarte barn i å ta samme buss som de hvite. Før Eisenhower sendte føderale tropper dit for å forsvare at hvite og fargede skulle reise med samme busser, ringte han Graham og drøftet saken.

Billy Graham svarte: - Jeg tror ikke du har noe alternativ, diskrimineringen må stoppes.

En time senere ringte visepresident Nixon og spurte om det samme.

Graham så ikke dette som å blande seg inn i politikk, men så på det som et moralsk og åndelig spørsmål.

Spurte Graham om himmelen

Under et besøk i Gettysburg, der det stod et avgjørende slag i borgerkrigen, spurte Eisenhower Billy Graham om han trodde på Himmelen.

– Ja, det gjør jeg.

– Gi meg dine grunner for det, ba presidenten, og Billy Graham forklarte hva Bibelen sier om dette, at ved tro alene på Jesus Kristus blir man frelst. I desember 1969 var siste gang Billy Graham og Eisenhower var sammen.

– Billy, du har fortalt meg hvordan jeg kan være sikker på at mine synder er tilgitt, og at jeg kommer til himmelen. Vil du fortelle meg det igjen.

Billy Graham tok fram nytestamentet og leste noen vers. Da svarte Eisenhower:

– Takk, jeg er klar.

– Jeg visste han var det, skriver Billy Graham.

Nokså klart kan man vel konkludere med at Eisenhower var den av presidentene som Billy Graham betydde mest for, ja, menneskelig sett var den som ledet ham fram til en kristen tro.

– Tror du på Jesu andre komme?

Billy Graham skriver i sin selvbiografi «Just As I Am» at han ikke så alvorlige problemer ved at en katolikk skulle bli president i USA. Mange gjorde det fordi kirkens øverste leder er paven i Rom, selv leder for en stat, Vatikanstaten. Men Billy Graham ville ikke gå ut mot John F. Kennedy slik mange ønsket han skulle.

Da Richard Nixon ble motkandidaten, presset mange på for at Billy Graham skulle støtte Nixon, som hadde hatt to perioder som visepresident under Eisenhower. På en konferanse hos Sørstatsbaptistene kom han nok med noen antydninger i favør av Nixon, men han sa nei til alle journalistene som spurte han hvem han ønsket.

Men indirekte ville han støtte Nixon. Det ble til at han skrev en omtale av Richard Nixon til Life Magazine. Men Billys kone Ruth reagerte sterkt, hun var imot det. De ba begge på sine knær til Gud om at artikkelen ikke ble trykt. Så ringte redaktør Henry Luce og sa: - Siste natt kunne jeg ikke få sove, så jeg trakk artikkelen fra trykking.

Gud hadde grepet inn, konkluderte Billy Graham. Da Kennedy var valgt til president, inviterte han Billy Graham til å besøke familien på deres landsted i Florida. Der møtte han Kennedy senior, Joseph Kennedy. Han hadde hørt Graham under hans kampanje i Stuttgart, Tyskland, der han talte til 60 000 mennesker. Og blitt imponert. Tilbake i USA sa han til sønnen John F. at han måtte bli kjent med denne mannen.

Etter en tid med golf og litt prat om den alvorlige situasjonen i Sørøst-Asia, spurte den nylig valgte presidenten John F. Kennedy om Billy Graham trodde på Jesus andre komme til jorden?

– Ja, det gjør jeg for visst.

– Vel, hva tror mitt kirkesamfunn?

– Det er med i deres trosbekjennelse.

– De preker ikke om det, de forteller oss ikke mye om det. Jeg ønsker å høre hva du mener.

Holdt løftet sitt

Billy Graham grep sjansen og la ut om Jesu første komme, hans død og oppstandelse og løfte om å komme tilbake. – Da vil det bli varig verdensfred.

– Veldig interessant, vi må snakke mer om det en gang, sa Kennedy.

Billy Graham ble oppmuntret over at Kennedy deltok på presidentfrokosten (bønnefrokosten) alle de tre årene han var president. Og kom med en hilsen, mens Billy Graham hadde en andakt hvert år.

I en samtale med Kennedy sa Billy Graham at de planla en kampanje i Latin-Amerika i januar året etter.

– Jeg skal ned dit før det. Jeg vil være din Johannes døperen (Kennedy visste tydeligvis at Johannes døperen var den som annonserte Jesu komme og pekte på han).

Grady Wilson, medarbeider til Billy Graham som var sammen med dem, repliserte:

– Ikke glem at han mistet hodet!

Kennedy lot seg ikke skremme av det og gjentok spørsmålet om hva han kunne gjøre for Billy Graham og kampanjen.

Billy Graham skriver at de hadde problemer med å komme inn for å holde en større kampanje i Columbia. Kort tid etter ble det løst, uten at Billy Graham vet hva som ble gjort. Men presidenten hadde tydeligvis holdt sitt løfte om å hjelpe.

Ante at noe forferdelig ville skjer

Siste gang Billy Graham så president Kennedy, var på den såkalte presidentfrokosten (holdes utenom Det hvite hus i et hotell) i 1963. Billy Graham hadde influensa. Da Kennedy etter bønnefrokosten inviterte han med til Det hvite hus etterpå, ba Billy Graham om å slippe å bli med så ikke han skulle smitte presidenten.

Hva ville presidenten snakke om? Det plaget Billy Graham sterkt senere at han ikke sa ja til presidentens invitasjon.

Under et besøk i Texas i januar 1963 sa guvernør John Conally til Graham at han var bekymret for Kennedys besøk der senere på året. Fiendskapet mot Kennedy var stort.

I november det samme året følte Billy Graham det som en stor byrde at Kennedy skulle besøke Texas. Han bestemte seg for å telefonere sin venn, senator George Smathers, men nådde ikke fram. Smathers trodde oppringingen gjaldt golf-spill. Men nei, Billy Graham ville fortelle ham og presidenten: - Ikke reis til Texas!

– Jeg hadde en anelse av at noe forferdelig skulle hende, skriver Billy Graham. Det hendte, president Kennedy ble skutt og døde.

I begravelsen ble Graham bedt om å sitte sammen med Kennedy-familiens venner. Som andre stilte han seg spørsmålet:

– Hvorfor skulle dette hende?

Trodde på ny sjanse for Nixon

Billy Graham anbefalte ikke Nixon ved presidentvalget i 1960, men han han deltok med bønn på en kampanje han hadde i Columbia, South Carolina.

Etter nederlaget for John F. Kennedy, var Nixon nedslått. – Utrøstelig, skriver Billy Graham.

Selv om Graham ikke støttet kandidater offentlig, så sa han i en samtale med Nixon: -Jeg tror du vil få en ny sjanse til å bli president. Verdenssituasjonen blir verre. Jeg tror det kommer en tid da det amerikanske folket vil kalle på deg.

Men Nixon svarte:

– Nei, det er over.

Nixon ba om en samtale i desember 1967. Han ønsket Grahams råd om fremtidige avgjørelser. - Jeg vil be for deg om at Gud gir deg visdom til å ta rette avgjørelser, sa Billy Graham.

Seiret i presidentvalget

Nixon skriver i sin selvbiografi at han oppfattet Graham som han anbefalte ham å stille. Men offentlig anbefalte ikke Graham Nixon. Men han kom med navn på ulike visepresidentkandidater, noe Nixon ikke fulgte da han valgte Spiro Agnew. Billy Graham var skuffet.

Nixon vant presidentvalget og ringte Graham og ba han komme og møte ham i New York.

Graham kom. De som var til stede samlet seg i en ring, holdt hverandre i hendene, og Billy Graham ba, takket for valgresultatet, og ba for Nixon og familien.

Til innvielsesseremonien som president ønsket Nixon at Graham skulle be, mens Billy Graham selv ville flere prester skulle være med. Men Nixon ønsket bare Billy Graham. Så ble Billy Graham også bedt om å preke på den første gudstjenesten i Det hvite hus for administrasjonen, en tradisjon som fortsatte i Nixons tid. Men noen protesterte og mente det brøt med det amerikanske skillet mellom stat og religion.

Ellers sa Billy Graham til Nixon at ville han ha en fortrolig samtalepartner, ville Billy Graham være det? Billy Graham sa ja og noterte ned noe fra samtalene, men ante ikke at Nixon tok dem opp på bånd.

Men Nixon ba aldri Billy Graham om å støtte ham ved valgene som presidentkandidat: - Ditt virke er viktigere enn mitt valg, sa Nixon.

Utfordrende tale i begravelsen

Da Billy Graham skulle på en tur til Østen, ba Nixon ham snakke med misjonærene der om hvordan man skulle få slutt på krigen i Vietnam. Tilbake leverte Billy Graham en rapport til presidenten

Nixon støttet Billy Grahams kristelige engasjement, og kom med en hilsen på kampanjen hans i Neyland Stadium, University of Tennessee i Knoxville. Og Nixon kom til Grahams hjemsted Charlotte for å være til stede på «Billy Graham»-dagen der.

Watergate-skandalen berørte Billy Graham sterkt, selv om han ikke var delaktig i den. En personlig og nasjonal tragedie. Men Billy Graham slo ikke hånden av noen, heller ikke Nixon.

Billy Graham hadde lovt å preke i Nixons begravelse. Det var tydelig at daværende president Bill Clinton lurte på hva Nixon-familien ville si hvis han selv og førstedame Hillary Clinton kom. Han ringte derfor Billy Graham og spurte. Han sa han trodde de ville bli æret ved det. Men for sikkerhets skyld ringte Billy Graham til Nixons døtre Tricia og Julie. De sa presidentparet var mer enn velkomne.

Noen måneder før begravelsen hadde Billy Graham og Nixon hatt lunsj sammen. Billy Graham hadde snakket om hvor viktig det var at de begge var rede til å møte Herren.

Graham la i sin tale i ikke skjul på hva som var budskapet hans til alle de 40 000 tilhørerne. Han sa en dag vil alle ligge i en kiste. Men for den som har Jesus Kristus som Frelser, er døden ikke slutten. For den troende er det håp etter graven. President Nixon hadde det håpet.

– Og i dag kan det bli vårt håp, sa han.

Nær kontakt med Ronald Reagan

Ronald Reagan var en av presidentene som Billy Graham snakket mye med om Bibelen og tro. Første gang i forbindelse med et arrangement Det demokratiske parti hadde i California i 1971 da republikaneren Reagan var guvernør der. Under en lunsj ble det hovedsakelig snakket om Bibelen og hva den lærte.

I 1980 da Graham holdt en kampanje i Indianapolis i Indiana, inviterte Reagan Graham til lunsj. Om han ville si noen ord om mannen som jobbet for å bli presidentkandidat? Men som til andre sa Billy Graham nei, og Reagan forsto det.

Han ble nominert uten Billy Grahams hjelp. Og vant valget. Men Billy Graham sa ja til å sitte på plattformen da Reagan ble innsatt som president. Og ved samme begivenhet fire år senere deltok Billy Graham med forbønn.

Flere av presidentene kjente Billy Graham før de ble president. Det var tilfellet med Gerald Ford, som Billy Graham mener gjorde en viktig jobb for å hele Amerika etter Watergate-splittelsen under Nixons presidenttid. Billy Graham besøkte Ford flere ganger i Kongressen, og hadde bønnestund sammen med han.

I president Ronald Reagans tid i det Det hvite Hus var Billy Graham og Ruth ofte der som inviterte gjester til statsmiddager. Og alltid fikk de plass ved siden av eller nær hovedgjesten. Da dronning Elisabeth og prins Philip besøkte USA, var selskapet i San Fransisco. Der traff Graham flere som hadde kommet til tro under kampanjen i London i 1955.

Bra Graham om råd

Da Kinas president Li Xiannian besøkte USA i 1985, kunne ikke Billy Graham delta, men hans kone Ruth fikk plass på venstre side av president Reagan, mens Kinas president var på hans høyre side. Uten tvil hadde dette møtet noe å si da Billy Graham tre år senere forberedte sitt besøk i Kina.

Da generalsekretær Mikael Gorbatsjov og fru Raisa besøkte USA i 1987, ble ekteparet Graham invitert, og president Reagan introduserte Billy og Ruth for den sovjetiske generalsekretæren. Og da Margaret Thatcher var på besøk året etter, fikk Billy Graham plass ved hovedgjesten.

En kveld da Billy Graham og Ruth hadde dradd tilbake til hotellet i Washington, ringte Nancy Reagan og spurte om de hadde gått til sengs. - Vi er i ferd med å legge oss, svarte Billy Graham. Men de sa selvsagt ja il invitasjonen fra førstedamen om å komme over til Det hvite hus.

Presidenten og førstedamen tok imot i pyjamasen. Men det var ikke til hinder for en god prat.

En gang Ruth og Billy overnattet i Det hvite hus da Reagan var president, var det bibelske tema som stod i fokus for samtalen. Både om hvem som blir frelst og om Jesu andre komme til jorden.

Særlig presidenten spurte ofte Billy Graham om hva han mente om ulike spørsmål.

I forbindelse med drøftingene om å utnevne en ambassadør til Vatikanet, spurte president Reagan Billy Graham om råd. Han mente det ville være en god ting, og slik ble det.

Sammen med Bush - i bønn

Kom til Det hvite hus så fort som mulig, helst til lunsj. Det var beskjeden Billy Graham fikk en morgen. Det kunne han ikke klare, bosatt som han var i Nord-Carolina, men han kom til middag om kvelden. Da fikk han vite hva som var på gang: Krig i den persiske gulfen. Dagen var 16. januar 1991.

Da ville president George H. W. Bush at Billy Graham skulle ha forbønnsgudstjeneste neste morgen for regjeringen, representanter i Kongressen og flere hundre marinesoldater på Fort Myer.

Som en selvfølge sa Billy Graham ja til oppdragene. Selv knelte presidenten i bønn i kapellet i Fort Myer, og Billy Graham talte om fred, fred med Gud, fred mellom mennesker og nasjoner. Og ba for politikere, soldater, ja, om at krigen ville bli kortvarig.

De kommende dager overbeviste meg om at Den allmektige Gud hadde hørt hjerteropene fra ledere, foreldre, ektefeller og soldater, skriver Billy Graham.

Dro 80 kilometer

Nær kontakt hadde Billy Graham også med president Bill Clinton. Han var intet unntak. Kontakten hadde faktisk startet tidlig, sett fra Bill Clintons side. For da Billy Graham hadde en kampanje i Little Rock, Arkansas, ba den 11 år gamle Bill en søndagsskolelærer om å kjøre han de 80 kilometer for å høre Graham.

Det gjorde søndagsskolelæreren, og Bill fikk høre Billy tale, mannen som ifølge Clinton levde som han talte. Byrådet hadde ønsket at Billy Graham skulle holde separate møter for fargede og hvite, noe sa Graham sa klart nei. Møtet i Little Rock gjorde så sterkt inntrykk på 11-åringen at han sendte penger til kampanjen.

Noen år senere, da Bill Clinton var guvernør i Arkansas, traff han og Billy Graham hverandre på nytt og tilbrakte tid sammen.

Da Billy Graham hadde virket som evangelist i 50 år og magasinet Christianity Today, med norskættede Harold Myra som sjefredaktør, utga et spesialnummer, skrev Bill Clinton blant annet i en hilsen: - Jeg er takknemlig for måten hans virksomhet og vennskap har berørt mitt liv, og enda mer, for den enestående virkning hans kristne vitnesbyrd har hatt over hele verden.

Knelte ved sengen og ba til Gud

Da Graham i 1995 prekte på en samling for guvernører, ba Bill Clinton om at de kunne snakke sammen. De fikk en prat på et par timer. Og da Graham hadde en ny kampanje i Little Rock i 1989, var det guvernør Clinton som var honorær formann for kampanjen, for ikke å si crusade (korstog) som var benevnelsen de brukte.

En dag spurte guvernør Clinton om ikke Graham kunne bli med for å besøke pastoren i menigheten som Clinton tilhørte, han var døende av kreft. De dro. Pastoren holdt preken for dem begge trass i at han var syk. Så ba de, og guvernør Clinton og Billy Graham knelte ved sengen og ba til Gud for pastoren.

Da Clinton skulle innsettes som president, var det Billy Graham som nok en gang ba for president og for hans virke. Ikke alle var like glad for det fordi de var uenige med Clinton i synspunkter han hadde, men Graham henviste til oppfordringen i Bibelen (1. Timoteus brev kapittel 2) om å be for konger og myndigheter.

Under den årlige bønnefrokosten (nå kalt National Prayer Breakfast) i Clintons første presidentår, overnattet Ruth og Billy Graham i Det hvite hus. Billy hadde nok en gang hilsen og forbønn på frokostsamlingen. Både president Clinton og visepresident Al Gore erkjente behovet de hadde for forbønn.

Snakket med Clinton om Guds plan

Nær kontakt mellom president Clinton og Graham ble det også i forbindelse med den tragiske bombingen i Oklahoma City i 1995. Billy Graham skriver etter kontakten de hadde med de mange sørgende, at det var Clinton som den dagen var pastoren, ikke han selv.

Ruth og Billy Graham ble i 1996 mens Clinton var president, tildelt Amerikas høyeste utmerkelse, The Congressional Gold Medal, Kongressens gullmedalje. Bob Dole sa at da kongressen bestemte seg for det, var det en av de få gangene det var enstemmighet.

Den første som fikk medaljen var George Washington i 1776, senere hadde 113 fått utmerkelsen på de vel over 200 år som var gått. Den 114. medaljen ble Ruth og Billy Graham til del. Billy Graham var glad for at hans kone var med som mottager av denne viktige utmerkelsen. Hun har i alle år vært helt og fullt engasjert i virksomheten.

Graham noterte seg særlig visepresident Al Gores hilsen, der han sa at ved å presentere denne æresmedaljen i gull til evangelist Billy Graham og hans kone Ruth, så foretok De forente stater en kraftig understreking av hva som er viktig i Amerikas nasjonale liv.

Før utdelingen hadde både Ruth og Billy vært gjester i Det hvite hus der tema i praten med president Clinton var Bibelen og Guds plan for våre liv.

Presidentvalget i 1996 sto mellom Bob Dole og Bill Clinton, begge gode venner av Billy Graham. Tradisjonen tro ville han ikke ta parti. Men da Clinton var gjenvalgt, sa Billy Graham nok en gang ja til å be for president og visepresident ved innsettelsen 20. januar 1997.

Billy Grahams selvbiografi går fram til 1997. Derfor er ikke noe med om Clintons andre presidentperiode.

Kilde:Just As I Am av Billy Graham, HarperSanFrancisco/Zondervan.