Bioteknologirådet er kritisk til KUB-test til alle gravide
Ap, SV og Frp får kritikk fra Bioteknologirådets leder for hastverk om fosterdiagnostikk. – Vi har hatt en utilfredsstillende prosess, sier Ole Frithjof Norheim.
Tirsdag neste uke skal endringer i bioteknologiloven opp i Stortinget. Frp, SV og Ap har lagt fram et forlik seg i mellom for å få gjennom store liberaliseringer av loven.
Bioteknologirådet hadde mandag et ekstraordinært rådsmøte for å diskutere partienes forslag om fosterdiagnostikk.
Ole Frithjof Norheim leder rådet, og er kritisk til hastverket de tre partiene har lagt opp til.
– Vi er bedt om uttalelser til Stortinget og bare gitt 3,5 dager. Vanligvis har vi seks uker med formelle høringer. Rådet pleier å utrede grundige etiske argumenter og det faglige i alle disse spørsmålene, så vi føler vi har fått en utilfredsstillende prosess. Det har gått litt for fort, sier Norheim til Dagen.
– Regjeringen har vært sein
Han retter imidlertid også kritikk mot regjeringen Solberg.
– Regjeringen kunne tidligere ha løftet fram mange av disse spørsmålene som det har vært stor oppmerksomhet rundt og som . Regjeringen har vært sein, Stortinget har vært for raske, oppsummerer Norheim.
Dette vil partiene
Frp, SV og Ap ble forrige uke enige om et forlik som innebar følgende endringer om fosterdiagnostikk:
- Tilby tidlig ultralyd kombinert med blodprøve (KUB-test) til alle gravide. Kritiske røster peker på at slik testing først og fremst kan avdekke kromosomavvik som Downs syndrom.
- NIPT-blodprøven skal tilbys til alle kvinner. Fordi fosterets DNA er å finne i blodet til mor, kan man avdekke flere ting ved å analysere den gravides blod. Staten skal betale for NIPT dersom det blir avdekket avvik på KUB-testen, mens andre gravide skal kunne kjøpe blodprøven selv.
- Etablere et tilbud for å genteste befruktede egg før de settes inn i livmor, såkalt preimplantasjonsdiagnostikk (PGD). De vil fjerne nemndene som behandler søknader om dette.
Dette svarer rådet
Mandag vedtok Bioteknologirådet sine meninger om forslagene:
- Flertallet sier nei til at tidlig ultralyd med blodprøve (KUB-test) bør bli en screening for alle gravide. Men flertallet er også for tidlig ultralyd alene.
- Flertallet sier ja til å tilby NIPT til gravide som ved KUB-test får påvist forhøyet risiko for at fosteret har kromosomavvik eller alvorlige sykdommer. De sier også ja til NIPT til alle andre gravide også, men mot egenbetaling.
- Flertallet sier ja til PGD-tilbud, men vil beholde nemndene og ikke overføre det til fagmiljøene.
Et tredelt råd
I spørsmålet om tidlig ultralyd med blodprøve (KUB) er Bioteknologirådet delt i tre. En del er for stortingsflertallets forslag. En annen del er mot.
Den tredje delen er for tidlig ultralyd, men ikke sammen med blodprøve som del av svangerskapsomsorgen.
– Da leter man spesifikt etter trisomier, Downs og andre tilstander. Man mener det er uheldig at samfunnet legger til rette for systematisk leting etter dette, forklarer Norheim.
Trisomi er kromosomavvik, og betyr at man har ett ekstra av et kromosom. For eksempel kalles Downs syndrom for trisomi 21.
Kritisk til systematisk leting
Selv stemte han for stortingsflertallets linje.
– Jeg mener det er bedre for kvinnene å ha mest mulig informasjon tidlig. De må kunne ta disse avgjørelsene selv, sier rådslederen.
Til sammen er altså to tredjedeler mot å innføre en praksis med screening av alle friske kvinner.
– Man er kritisk til en fosterdiagnostikk som systematisk leter etter funksjonshemminger, sier Norheim.
Skeptisk til NIPT-testens muligheter
Når det gjelder NIPT-testen er hele rådet for at den skal tilbys når det ved KUB er påvist høyere risiko for å få barn med avvik. Men et mindretall ville ikke gjøre testen tilgjengelig for alle kvinner.
Ifølge Norheim er hele rådet opptatt av at det i framtiden må utredes hva man skal få lov til å vite ut fra NIPT-prøven, i takt med den teknologiske utviklingen.
– Rådet er redd for at stortingsflertallets forslag åpner opp for for mye. Vi vil gi innspill også framover på hvordan NIPT bør gjennomføres i praksis og ha en etisk diskusjon om hva man skal tillate testing for, sier han.
– Etiske spørsmål
Når det gjelder PGD, begrunner Normeim rådets ønske om å beholde nemndene slik:
– Vi mener at dette er vanskelige faglige og etiske spørsmål. En nemnd er bredt sammensatt tverrfaglig og vil bedre ivareta skjønnsmessige og etiske spørsmål enn at søknader bare blir behandlet av spesialister, sier Norheim.
Tidligere uttalelser
Flertallet i Bioteknologirådet har denne våren gått inn for lagring av ubefruktede egg uten medisinske årsaker, og at enslige kvinner skal få tilgang til assistert befruktning.
De fastholder også det tidligere rådets vedtak om å tillate eggdonasjon.