Birgitte takket nei til gjentatte tilbud om abort
Da det viste seg at fosteret kanskje hadde Downs syndrom, opplevde Birgitte Bergerud Larssen og ektemannen at informasjonen de fikk var svært mangelfull. Nå vil de selv være kontaktfamilie for andre i samme situasjon.
Tidligere denne måneden ble det klart at regjeringen bevilger 30 millioner kroner over statsbudsjettet til en ny ordning. En såkalt kontaktfamilieordning skal gi foreldre som venter barn med spesielle behov mulighet til å møte en annen familie i samme livssituasjon.
Birgitte Bergerud Larssen (36) og mannen Kjetil har datteren Ida på 9 måneder som har Downs syndrom. Selv om ordningen ikke er i gang ennå, har de allerede meldt seg som kontaktfamilie.
Annonse
– Jeg synes det er en veldig god idé. Vi vil være med å støtte der det trengs og tenker det kan være fint å vise andre fremtidige foreldre livet som det er. Det var det jeg selv hadde så behov for, sier Bergerud Larssen.
Ble bedt om å google Downs syndrom
Da hun var 17 uker på vei med datteren Ida visste hun ikke om barnet hun hadde i magen kom til å overleve. Legene snakket om mulig hjertefeil, store fysiske skader, Downs syndrom og andre kromosomvariasjoner.
Bergerud Larssen fikk beskjed om å Google Downs syndrom, og uvitenheten og bekymringen for fremtiden var veldig vanskelig å forholde seg til.
– Kunne jeg ha møtt en familie i samme situasjon som meg hadde det lettet veldig mye, sier hun.
Bergerud Larssen ble kjent offentlig i vår da hun talte datterens sak i sosiale medier i forkant av stortinget avstemning om ny bioteknologilov.
Flere oppfordringer om å ta abort
Underveis i svangerskapet ble 36-åringen oppfordret gjentatte ganger til å ta abort, og så for seg en helt annen hverdag enn den hun har i dag.
Annonse
– Jeg så for meg et liv på sykehus hvor diagnosen tok over alt annet, men det er langt fra sannheten. Vi lever et helt vanlig småbarnsliv. Jeg glemmer at Ida har Downs syndrom fordi Ida i hverdagen er bare Ida, sier hun.
– Besøksordning er et frivillig tilbud, tror du folk vil ta det i bruk?
– Det kommer veldig an på hvordan legene legger det frem. Jeg tror det er kjempeviktig at politikerne sier «sånn skal dere gjøre det» og at det blir obligatorisk og ikke valgfritt på hvert enkelt sykehus. Det må jobbes for at sykehus tar det i bruk, sier hun.
Småbarnsmoren mener også det er viktig å ha familier med like familiære forhold når ordningen er på plass.
– Man bør kunne besøke en familie man relaterer til som er litt lik sin egen. Kan man ikke det, tror jeg ikke det har noe for seg, sier hun.
Mer støtte
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier bakgrunnen for forslaget er at flere kvinner har ettersøkt mer støtte og veiledning.
– Jeg håper dette skaper større trygghet hos dem som er i en veldig vanskelig situasjon. Helsevesenet har mye å gå på når det gjelder å gi informasjon til dem som står overfor et krevende valg, sier Ropstad.
Annonse
Ifølge medisinsk fødselsregister blir det født mellom 70–80 barn med Downs syndrom i Norge hvert år. Tall fra samme register viser at omkring 90 prosent av foreldrene velger å avbryte svangerskapet dersom de får vite at fosteret har Downs syndrom.
Ropstad sier det er for tidlig å si hvor mange kontaktfamilier det vil være behov for. Danmark, som har et lignende system, har hatt svært positive erfaringer. Selv om ordningen blir frivillig tror han de fleste vil si ja til mer informasjon og veiledning, uavhengig av hva de tenker som et utgangspunkt.
– Jeg tror litt av problemet har vært at helsepersonell ikke har hatt en etablert ordning de kan henvise til. Da kan de gå fort videre i en hektisk hverdag, men dette er et positivt tiltak jeg har tro at de vil informere om på en god måte, sier Ropstad.
Ifølge statsråden vil 10 millioner kroner gå til pasientorganisasjoner, og de resterende 20 millionene til sykehusene.
Det perfekte barnet?
Generalsekretær i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Hedvig Ekberg, sier det i er positivt å gi kvinner muligheten til å snakke med andre som har vært i samme situasjon.
– Leger og helsepersonell har dette som en teoretisk tanke i hodet sitt. De ser ikke menneskene på den måten, så i seg selv er det positivt.
Men generalsekretæren er usikker på om forslaget og kontaktfamilieordning vil få konsekvenser.
Annonse
– Hvis man er usikker kan det kanskje få deg til å tenke annerledes i enkelte tilfeller. Men det er en bevegelse i hele samfunnet om at man skal få det perfekte barn hvis man kan, så jeg vet ikke om så veldig mange er usikre, sier Ekberg.
Hun synes det er håpløst at det er en slik holdning i samfunnet.
– Man vet jo aldri uansett hva som kan skje senere. Det gjør at jeg stiller meg selv spørsmålet: Hva slags samfunn er det vi vil ha?
Troen på Jesus var avgjørende
Lille Ida leker på teppe i leiligheten i Oslo. Hun er glad i kos fra mamma og pappa, skiver med leverpostei og å være sammen med storebror.
Bergerud Larssen og familien går i pinsemenigheten Filadelfiakirken i Oslo. 36-åringen sier troen på Jesus var avgjørende for at Ida er her i dag.
– Det har betydd mye for at jeg ikke valgte å ta abort når alt så mørkt ut. Vi følte oss dumme og ble ikke møtt med forståelse. Hadde jeg ikke hatt det moralske kompasset og alle årene med god undervisning ville det vært mye enklere å ta abort enn og ikke gjøre det, sier hun og fortsetter:
– Jeg er veldig glad for at jeg har troen og at Ida er her i dag. Det er synd om det skal være religiøst betinget å beholde et barn med Downs syndrom.
