Biskop bekymret for konvertitter

– Det er en menneskerettighet å skifte tro, sier Stein Reinertsen, biskop i Agder og Telemark bispedømme.

Tirsdag la regjeringen fram 40 store og små innstramminger i lover og regelverk på asylfeltet.

– Vi må ta grep for å gjøre det mindre attraktivt for personer som ikke har krav på beskyttelse i å komme til Norge, sa innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) på pressekonferansen.

Hun viser til Utlendingsdirektoratets anslag på at det kan komme mellom 10.000 og 100.000 asylsøkere til Norge i 2016. Statsråden vil unngå tilstrømminger som nærmer seg det største tallet.

Etterlyser bedring

Innstrammingene berører ikke konvertitter spesielt, men generelle tiltak kan berøre enkeltpersoner.

– Problemstillinger rundt konvertitter knytter seg i større grad til praktisering av eksisterende regelverk, som ikke endres med høringsforslagene til selve regelverket, sier statssekretær Jøran Kallmyr til Dagen.

Biskopen mener det er på tide at regjeringen også bedrer forholdene for konvertittene. Han kjenner personlig mange flyktninger, også konvertitter, som er en særlig utsatt gruppe.

– Jeg er aller mest bekymret for dem som ikke kjenner noen, som er redde og ikke har noen som snakker deres sak, sier Reinertsen.

– Med det generelle innstrammingsklimaet, tror det er håp for en bedring for konvertittene?

– Jeg gir ikke opp håpet. Vi må ta regjeringen på deres ord om at de vil bedre situasjonen. Om en bedring ikke kommer nå, må den komme snart, sier biskopen.

Utfordringene for konvertitter i dag er å bli trodd på at de faktisk er blitt kristne, og risikoen de løper når de utøver sin tro. Etter avtale mellom regjeringen, KrF og Venstre, kom en utredning i mars om norsk konvertittpolitikk. Rapporten kritiserte Utlendingsnemnda (UNE) for å indirekte be konvertitter om å skjule troen sin.

Også Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) savner at regjeringen følger opp rapporten.

– Ingenting har skjedd. Etter lovendringer i høst har departementet nå mulighet til å instruere UNE, men det har ikke skjedd ennå, sier seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS.

Vurderer endringer

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) understreker at regjeringen har fulgt opp punktet i samarbeidsavtalen om å utrede situasjonen for konvertitter.

– UNE har blitt forelagt rapporten og vil vurdere en rekke endringer i praksis, sier Kallmyr i en e-post til Dagen.

Det er gledelig nytt for KrFs innvandringspolitiske talsmann, Geir Toskedal. Han har stadig mast på Justisdepartementet om å følge opp utredningen fra i vår.

– Jeg har ikke sett noe til det, så det vil være spennende, sier han.

I sommer fikk Toskedal et brev fra Kallmyr om at de hadde involvert kirker og trossamfunn i å finne bedre spørsmål å stille når UNE skal kontrollere at konverteringer er reelle.

– I sist møte sa han at det skulle komme nye styringsdokumenter i UNE på dette området. Jeg har bedt om kopi av dette, men ikke fått det, sier Toskedal.

Han vil ta opp saken med Listhaug, som han oppfatter har mer interesse for konvertittene enn justisminister Anders Anundsen.

– Det er ikke nok med religionssosiologisk kompetanse, man må kjenne til hvordan menigheter fungerer. Jeg er blitt lovet at kirken skal kontaktes i større grad i faglige spørsmål, sier Toskedal.

Når det gjelder gårsdagens innstrammingsliste er KrF kritisk til forslagene om opphold, integrering og bosetning. Blant annet er det strengere krav til bolig og botid for å få permanent opphold i Norge.

Hemmende

– Det er så mange forslag at det kan virke hemmende på integreringen. Vi er opptatt av at det må være rom for skjønn, sier Toskedal.

NOAS mener det er problematisk at innstrammingene først og fremst dreier seg om å sende signal til flyktninger om å ikke velge Norge.

– Vi ser ikke at det foreslås tiltak som bedrer integreringen og får flest mulig i arbeid, sier Martinsen.

Listhaug strammer inn på krav til å bidra til å avklare egen identitet.

– Mange kommer uten identitetspapirer. Bruk av falsk identitet er en sikkerhetsrisiko. Noen bruker flere identiteter, sier Listhaug.

Hun vil også oppheve «det utvidede flyktningbegrepet» fra 2008 om at personer får status som flyktninger selv om de ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse etter FNs flyktningkonvensjon. Fjernes dette, kan denne gruppen miste rett til pensjon, utdanningsstipend og overgangsstønad.

Kritisk biskop

Også biskop Reinertsen reagerer på innstrammingene.

– Vilkår for permanent opphold og familiegjenforening knyttes opp til arbeid og tre år. Det er lite realistisk. Min erfaring er at flyktninger ønsker å arbeide, men at det tar lang tid å få en jobb.

Han peker på at det også tar lang tid å lære seg et språk, særlig når man venter på svar på søknad om opphold.

– Også nordmenn ville prestere dårlig til eksamen om de skulle ha de samme mentale utfordringene, sier biskopen.