Biskop emeritus ut mot norsk dobbeltmoral overfor Israel

– Denne dobbeltmoralen er desto mer alvorlig i lys av vår egen historie, sier Ole Christian Kvarme.

Den 76 år gamle teologen var biskop i Borg fra 1998 og deretter i Oslo fra 2005 til 2017. Før det var han generalsekretær for Det Norske Bibelselskapet etter 10 år i Israel for Det norske Israelsmisjonen.

– Hvor er bevisstheten om sviket mot jødene i vårt land før, under og etter Holocaust når det jødiske folket igjen isoleres og antisemittismen vokser på alle kontinenter, spør han.

Kvarme holdt foredrag i Askim i forrige uke under tittelen «Det jødiske folk – utvalgt og utskjelt.»

Oppsving i antisemittisme

Han registrerer at det er en markant oppsving i antisemittisme ikke bare i vårt land, men i mange land.

Det er dette som var utgangspunktet for foredraget der teologen gir en grov oversikt over fordømmelsen og utskjellingen som jøder er blitt utsatt for like fra slutten av det andre århundre og fram til i dag.

– Skjøv det jødiske folket ut i mørket

Han begynner med Ireneus av Lyon som skrev at Jakobs hus og Israels folk «er gjort arveløse og er fratatt Guds nåde».

– Slik ga han uttrykk for at kirken har erstattet det jødiske folk i Guds frelsesplan, og skjøv det jødiske folket ut i mørket, forklarer Kvarme.

«En mørk bakside»

Selv Kirkemøtet i Nikea, som har gitt oss den nikenske trosbekjennelse, har «en mørk bakside», fortsetter han.

Der ble det fastsatt at kirken ikke skulle følge den jødiske kalender og ikke ha noe felles med dem «som drepte Jesus».

Fra denne tiden ble skillet mellom kirken og det jødiske folk tydelig, til tross for at det fortsatt var en jødisk Jesus-bevegelse og mange steder en positiv relasjon mellom jøder og kristne, forteller den tidligere biskopen som i dag er pensjonist.

Augustin og Luther

Kirkefader Augustin reflekterte over hvilken rolle jødene hadde som et utvalgt folk etter at Jesus kom til jorda: De levde i landflyktighet, var hjemløse «og demonstrerte hva som skjer med dem som avviser kristen tro».

Reformatoren Martin Luther ble på sin side preget av Augustin. Han plasserte Israels folk under forbannelsen i sine mange utlegninger av GT, til forskjell fra Kristus og de som tilhører ham, som får leve med velsignelsen, sier Kvarme.

– Måtte gjemme seg i kjelleren

Han peker også på pogromene i Kyiv, i litt nærere fortid, «for å hevne drapet på Jesus, ofte ved påsketider».

– Jeg har selv hatt jødiske venner som i mellomkrigstiden måtte gjemme seg i kjelleren av frykt for slike påskeaksjoner.

Jødeparagrafen

Her i Norge gjorde antisemittismen seg gjeldende allerede på Eidsvoll i 1814, der det ble foreslått at jøder ikke skulle ha «adgang til riket» med sine «svikefulle karaktertrekk».

Henrik Wergeland jobbet utrettelig for å fjerne den såkalte «Jødeparagrafen», men det var ikke før i 1851, flere år etter hans død, at det skjedde.

– At jødeparagrafen ble fjernet, satte ikke en stopper for de antijødiske og antisemittiske holdningene i samfunn og kirke her til lands, sier Kvarme.

– Kom for sent

Han viser til at politiet samarbeidet med nazistene da norske jøder ble deportert til Auschwitz, mens norsk rettsvesen sørget for likvidering av all jødisk eiendom.

– De som kom tilbake etter krigen, fikk ikke tilbake det som var deres.

I det såkalte «Hebreerbrevet» tok ledelsen i Den norske kirke til motmæle mot måten nazistene behandlet jødene på. Det skjedde i 1942.

– Men det kom for sent til å forhindre deportasjonen i november, og viser at lederne i kirken var lite opptatt av situasjonen for jødene i landet vårt.

Kvarme nevner også at Israelsmisjonen, så sent som i 2022, kom med en beklagelse for antijødiske og antisemittiske ytringer og holdninger i egen historie.

– Fraværet av empati forundrer

Han reagerer på at utenriksminister Barth-Eide er stolt over at Norge har vært fremst i rekken med press på Israel.

– Det som forundrer, er fraværet av empati med folket i Israel etter 7. oktober. Det begynte med at kongen ble nektet å sende kondolanse til Israels president. Deretter fortsatte det med støtte til FN-uttalelser som fordømte Israel, men så gjennom fingrene med Hamas-massakren, deres terror og krigføring.

Landløfter

I april i år kom den 310 sider lange utredningen «Den norske kirke i møte med jøder og jødedom».

Ole Christian Kvarme framholder at den «foretar et mer omfattende oppgjør» med det norske folks og kirkens historie.

– Den sier at det er legitimt å se folkets nærvær i landet i lys av Bibelens landløfter. Samtidig er staten Israel en sekulær statsdannelse, og vi må forholde oss til dens politikk ut fra grunnleggende etiske og folkerettslige normer.

– Legitimt å være sionister

Til dem som hevder at Det nye testamentet er taust om landløftet til jødene, og at det jødiske folk og Israels land har utspilt sin rolle i frelsens historie, sier han:

– Da glemmer man at folket levde i Israel og at det var konteksten for Jesu liv.

Han peker igjen på utredningen.

– Den bekrefter at det er legitimt for kristne å være sionister og støtte det jødiske folk i landet. Det innebærer ikke at regjeringens politikk kan anses som Guds forlengede arm. Vi kan ikke være blinde for at den nåværende regjering, med ekstreme statsråder, har bidratt til en betydelig forverring for palestinerne i deres områder.

– Et islamistisk jerngrep

Ole Christian Kvarme er tydelig på at et oppgjør med antisemittisme og ønske om å stå sammen med det jødiske folk, ikke står i motsetning til et engasjement for palestinerne.

– I dag er det samtidig vesentlig å se den større horisont for konflikten.

Han viser til at Hamas står i ledtog med Iran, Hizbollah, Houtiene og andre terrororganisasjoner.

– De har som felles mål å utslette Israel, men holder også den palestinske befolkning i et islamistisk jerngrep. Det utfordrer oss til tydelig empati med folket i Israel så vel som den palestinske befolkning.