Biskop på vent

I garasjen til biskop Ivar Braut står det en grå Toyota. Han har ikke kjørt den siden september i fjor.

Full av energi

Det er nå 15 måneder siden jeg for første gang møtte Ivar Braut. Sammen med en kollega intervjuet vi ham bare noen dager før han ble vigslet til biskop i Stavanger domkirke. Selveste Kong Harald var til stede under den høytidelige vigslingen.

«Og nå er du kommet til et punkt hvor du vil få det store utsynet, som ved Jærens strender», forkynte preses Helga Byfuglien.

Haste-innlagt

Ut på høsten kjente biskopen en økende irritasjon på det høyre øyet. Under bispemøtet i september skjønte Braut at han ikke kunne fortsette lenger.

– Det var smerter, og høyre øye var blitt rødt. Kollegaene mine sa at jeg måtte komme meg til legen.

Braut avbrøt bispemøtet og dro straks til Haukeland sykehus. Der fikk han konstatert at det var en betennelse på hornhinnen, kalt keratitt. Han hadde hatt den samme infeksjonen før, men da hadde legen klart å stanse betennelsen. Slik skulle det ikke gå denne gangen.

– Tungt

Utover høsten blusset betennelsen opp igjen. I november opererte legen på nytt, men oppdaget da mikrober på hornhinnen.

– Jeg hadde tidvis mye smerter. Medisinering gjorde meg trøtt og utafor. Jeg prøvde å gå så mye tur som mulig og fikk meg en løpetur av og til. Det var en krevende vinter og vår, forteller Braut.

Utpå våren trodde både Braut og legene at en ny operasjon skulle gjøre slutt på plagene.

– Like før operasjonen i mai ble jeg fortalt at det var oppblomstring av betennelsen. De hadde ikke noe annet valg enn å fjerne øyet.

– Hva tenkte du da du fikk vite at øyet måtte fjernes?

– Det var tungt.

Uklart

Vi sitter i biskopens bibliotek. På veggen henger det ikoner, og bokhyllene inneholder hundrevis av bøker innenfor en rekke tema, i tillegg til vinylplater og cd-er. Braut har en stor, hvit lapp foran det høyre øyet. Det vil si, øyet er der ikke lenger.

I slutten av mai ble det operert bort. De største smertene avtok, og Braut fikk tilbake mye av energien som hadde vært borte store deler av våren.

Selv om Braut har et seende øye, er skarpsynet redusert til 40 prosent.

For første gang i intervjuet slår det meg at han kanskje ikke ser meg klart, der jeg sitter en og en halv meter unna.

– Ser du meg klart?

– Du ser ut som en palestiner med langt svart hår.

Latter oppstår.

Jeg bøyer meg fram. Nå ser han meg klart.

Profetisk?

Tilbake til Byfugliens tale. Var den profetisk? Hun sa nemlig følgende:

«Du kommer til å erfare krevende situasjoner der landskapet blir uoversiktlig og vanskelig å manøvrere i. Da vil du få god nytte av din stayerevne til å stå lange distanser».

Braut tror ikke at ordene fra Byfuglien, uansett hvor godt de måtte beskrive biskopens siste åtte måneder, var en profeti om det som skulle skje.

– Jeg opplever ikke at det var noe profeti, men det var en malerisk beskrivelse av kirkelivet.

– Hva med din stayer-evne? Hvor viktig har den vært?

– Jeg har stått på og ikke gitt opp, men hvilke valg hadde jeg egentlig? Jeg må ha stayerevne, men det er det mange som må ha, enten de blir kjent for det eller ei.

Stayerevnen pekte dessuten på de 19 maratonløpene Braut har fullført.

En lang maraton

Biskopen fra Rogaland er antagelig den sprekeste av alle biskopene i Norge. Samtidig er han den eneste som ikke kan jobbe fordi han er syk.

Den første maraton begynte som en midtlivskrise, ifølge datteren. Så ble det en hobby.

Braut har fullført så mange helmaraton at det er vanskelig for ham å huske helt eksakt hvor mange ganger han har sprunget hver enkelt.

– Fem-seks ganger har jeg sprunget Berlin maraton og Frankfurt maraton. Men det gøyeste var å løpe maraton på den lille øya Møkster. Vi snakker om ti runder på fire kilometer. Det er den artigste maraton jeg har sprunget.

– Hva gir det deg?

– Det gir meg en følelse av mestring. Jeg opplever at kroppen blir i bedre form. Når man springer maraton er det viktig å ikke ta seg ut, man må holde en jevn og god fart. Så må du være obs på når hammeren kommer og den kommer som oftest de siste 10-15 kilometerene.

Det er altså disse evnene Braut har måttet hente frem de siste åtte månedene. En periode som kan beskrives som den lengste maraton han har sprunget så langt.

– Skummelt med lettbeint teologi

Men hva gjør sykdommen med teologien hans? Grubler han? Tviler han?

– Teologien er ikke borte, den hjelper meg. Lettbeint teologi er ganske skummelt når livet blir tøft. God teologi er til god hjelp. Den hjelper meg til å forstå at alt er i Guds hånd og at han er med meg hele tiden.

Lettbeint teologi betyr for Braut læren om at helbredelsen helt og holdent hviler på hans evne til å tro eller ta imot. Han tror heller ikke at Gud gir sykdom.

– Gud gir ikke et hjerteattakk. Det blir et uutholdelig gudsbilde. Jeg vil heller ikke bruke ordet tilfeldig, for det kan gi et inntrykk at Gud ikke tar det så nøye - at han nærmest spiller ping pong med deg. Jeg tror vi må snakke om en lovmessighet. Kroppen er underlagt forgjengelighet, men også der er Gud.

– Har du opplevd noe spesielt med Gud eller erfart ham på en ny måte i denne sykdomsperioden?

– Jeg vil ikke si det. Gud føles ikke alltid så nær og det er helt greit. Han er der jo likevel. Det er ikke mitt sanseapparat som avgjør hvor Gud er.

– Knalltøft

Braut er ikke spesielt sjokkert over at han som kristen og biskop ble syk.

– Vi er alle under de samme vilkårene.

– Men ber du om at Gud skal gjøre deg frisk?

– Jeg ber om at Gud skal gripe inn og gjøre meg frisk. Men jeg har ikke den teologien som sier at hvis jeg ikke blir frisk så er det jeg som er problemet.

Biskopens store erfaring de siste åtte månedene er å føle litt på hvordan det må være å leve med kroniske smerter.

– Det er knalltøft. Jeg har jo sett slutten på min smerte, men det er andre som ikke gjør det og som må leve med kroniske smerter fra ung alder. Det må være veldig tøft.

Han har også hørt om folk som sier at de ikke grubler så mye når de blir syke. Gud er jo der.

– Det har jeg sansen for.

Galgenhumor

I alt alvoret som sykdommen innebærer, mener biskopen at det er lurt å gi rom for en dose med humor og komikk.

– God galgenhumor hjelper når ting blir gale. Men det er jo artigere når den som er syk selv får ta ut galgenhumoren enn når andre gjør det, sier Braut.

– Har du eksempler?

– Når folk spør meg alvorlig om hvordan utsiktene er for tilstanden min, da kan jeg for eksempel si: Det er veldig krenkende når du bruker det ordet. Å se uttrykket i ansiktet det neste sekundet kan være ganske morsomt, sier Braut.

– Du får nå et glassøye, ikke sant?

– Ja, det må være glass, ellers kan du ikke se gjennom, sier Braut.

Ny latter oppstår.

– Så tilbyr de en kunstner å male på glassøyet, slik at det ser ut akkurat som det andre øyet. Men det er jo ren estetikk, forklarer Braut, og nå er han alvorlig.

Kommer han tilbake?

– Sykemeldingen din ble nylig forlenget til slutten av august. Hva skal til for at du kommer tilbake som biskop i begynnelsen av september?

– Jeg kan ikke gi et eksakt svar på hva som skal til, men synet totalt sett må bli bedre. Dette er jo en større avklaring. Det handler om totalopplevelsen, om hva jeg makter. Jeg er ganske sliten nå og det krever mye å være biskop. Så jeg må tenke godt i gjennom det. Jeg står ved et veikryss.

– Er du motivert for å komme tilbake?

– Ja, jeg er motivert. Men jeg er også ganske realistisk med tanke på hva som er klokt. Jeg må tenke på både bispedømmet og meg selv. Jeg skulle gjerne ha fått gjort viktige ting i bispedømme, blant annet gjennom forkynnelsen. Jeg tror jo vi som kristne har all grunn til å løfte hodet fordi vi er i Kristus.

– Vil du si at det er 50 prosents sjanse for at du kommer tilbake?

– Nå er ikke jeg Drillo, så jeg kan ikke gi noen prosenter. Det står åpent.

– Er det du selv som tar avgjørelsen?

– Ja, det er meg. Jeg er biskop som er sykemeldt. Når legen melder meg frisk, er jeg tilbake. Men jeg konfererer med kirkeledelsen. Systemet i kirken har fungert veldig godt.

Om Braut ikke skulle komme tilbake, vil han også kunne leve godt med det.

– Jeg har tenkt på at det alltid er noen som har bruk for meg. Alt avhenger ikke av å ha to øyne.

– Har du tenkt litt på hvordan livet skal bli hvis du ikke kommer tilbake som biskop?

– Ja. Midt i dette har jeg jo hatt et liv. Det gjelder og for fortsettelsen.

Biskop måtte fjerne øyet

Framtid for Europas kirker?

Domkirken i Stavanger stengt på grunn av kulda

Frykter konservative biskoper vil skvises ut

Redaktør anklages for å mobbe prester

Biskopenes narrespill

Dette er biskopen med høyest inntekt

– Konservative blir plassert i «bøttekott»