Biskop skeptisk til at flere velger askespredning

Dagen har kartlagt hvor mange som valgte askespredning fremfor tradisjonell begravelse i 2020. Tallene fra fylkene viser at 1780 personer fikk innvilget aksespredning, en oppgang på 13 prosent. Økningen er spesielt stor i Vestland fylke. Her gikk antall askespredninger opp med 40 prosent.

– Hvorfor velger folk askespredning fremfor tradisjonell begravelse?

– Det tror jeg er fordi mange ikke lenger har en selvfølgelig, kristen forståelse av hva et menneske, og hva det kristne håpet er, sier biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug.

– Så du tror ikke kristne personer velger askespredning?

– Det vil jeg ikke håpe. Det er selvfølgelig ikke umulig for en kristen å praktisere askespredning, men det er ikke et godt uttrykk for det kristne menneskesynet, sier biskopen og legger til:

– Dette synet på det døde mennesket formidles klarest ved et gravsted der den døde er «sådd» og venter på oppstandelsen. Askespredning uttrykker derimot annihilasjon - en total utslettelse der den døde går opp i altet og blir dermed intet.

Motstand mot liberalisering

I 2012 var biskopen en av dem som var imot at Kirkemøtet skulle tillate at kirkelig ansatte skulle delta i askespredningsseremonier.

– Jeg synes som hovedregel at det ikke er naturlig at kirken skal ta del i, og dermed støtte opp om denne skikken.

Selv om Nordhaug er skeptisk til ordningen, mener han ikke den utelukker oppstandelse.

– Det betyr selvfølgelig ikke at Gud ikke vil oppreise den døde dersom asken er spredt for vinden, på linje med dem som er kommet bort og gått i oppløsning på havet. Men spør du hvilken gravskikk som best gir uttrykk for kristen tro, så er det et fysisk gravsted. Dette har da også vært tradisjonen i hele kirkens historie.

Jevn vekst

Åse Skrøvset er fagsjef for Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, og veileder blant annet lokale gravplassmyndigheter i Norge. Hun forteller at det ikke føres noen statistikk på hvorfor folk velger askespredning og at det også er gjort lite forskning på dette i Norge.

– Hvorfor velger flere og flere askespredning fremfor tradisjonell begravelse?

– Det handler både om regelendringer og at Den norske kirke nå ikke er like negative til det, som de har vært før. Det har blitt mer aksept rundt ulike løsninger for gravferd og flere velger også askespredning.

Unge velger askespredning

Krematorier har ingen samlet oversikt over hvem som velger askespredning, men i Statistisk Sentralbyrås (SSB) undersøkelse viser det seg at unge folk i større grad ønsker askespredning enn de eldre.

– Vi merker at tilknytningen til kirkegården er mindre hos de yngre. De har i mindre grad lyst til å plante og stelle på en gravplass i flere tiår fremover. Mange finner da et sted i naturen man er glad i, og gjør dette til et sted man kan minnes avdøde.

Koronaeffekt

I fjor var det flere perioder med nedstengning av samfunnet og sterke begrensninger på hvor mange som kunne delta i begravelser. Skrøvset tror flere kan ha valgt askespredning som følge av dette.

– Vi ser at kremasjonstallene økte mer enn vanlig. Når man velger kremasjon har man mye lenger tid på seg til å sette ned urnen, enn man har om man velger kistebegravelse.

For mens man må gravlegge den avdøde innen ti virkedager om man velger kistebegravelse, har man seks måneder på å sette ned en urne og inntil ett år på seg for å spre asken i naturen.

– Mange kan synes det er vanskelig å arrangere en begravelse på så kort tid under koronapandemien og velger derfor et alternativ som gir dem mer tid til å planlegge.

Må velge det selv

For at en avdød skal få asken sin spredd må minst to etterlatte kunne bekrefte at det var avdødes ønske. Som oftest klargjør personen dette selv på egenhånd.

– Hovedtrenden er at den eldre delen av befolkningen søker om askespredning mens de er i live, eventuelt personer som har fått en alvorlig diagnose, sier Marte Ruvang Karlsen, seniorrådgiver for Statsforvalteren i Vestland.

Hun forteller at man ikke må oppgi noen grunn for hvorfor man ønsker askespredning, men at det likevel finnes regler og at mange får avslag. I 2020 ble 42 søknader avslått i Vestland fylke.

– Hovedregelen er at tillatelse til spredning av aske kun kan gis på «åpent hav» eller på «høyfjellet», men det kan også gis tillatelse for spredning i fjorder og vann.

Austevoll er en favoritt

I et rundskriv fra departementet anbefales det ikke å tillate askespredning i populære utfartsområder. Mange av avslagene på askespredning kommer ved at folk ønsker å spre asken sin på nettopp populære turområder, som for eksempel byfjellene i Bergen.

Det føres ikke noen statistikk over innvilgede plasser hvor folk får spre asken sin, men Ruvang Karlsen forteller at Marstein fyr i Austevoll kommune er et de mest populære stedene for askespredning i Vestland fylke.

Prest etter beinfunn: – Grotesk at man ikke kan få ligge i fredLovens bokstav

Hurtigkomposterer døde – blir til jord etter bare 30 dager