Biskop slo alarm. Da meldte ikke-teologene seg til prestetjeneste
Møre bispedømme har for tiden bare fire ledige prestestillinger. Det kunne sett mye verre ut.
Fredag fortalte Dagen om en sterk økning i antallet ikke-teologer som blir godkjent for prestetjeneste i Den norske kirke. En av dem som drar tallet opp, er Møre bispedømme, der biskopen fikk umiddelbar respons da hun for et års tid siden slo alarm om prestemangelen.
– Vi så at søkertallene gikk nedover samtidig som vi gjorde sluttavtaler med flere som tilhørte de store prestekullene fra 1970-tallet, forteller Ingeborg Midttømme.
Annonse
Krisen førte til handling. Biskopen og hennes medarbeidere begynte å snakke høyt i det offentlige rom om prestemangel, prestekall og rekruttering av andre enn tradisjonelle teologer.
– Jeg ba om frimodighet til å se folk som kunne bli prester, til å kalle folk og ikke minst be Gud om å kalle folk. Det ble veldig sterkt da flere i løpet av relativt kort tid tok kontakt og ba om en samtale, sier hun.
Kunne hatt 13 ledige stillinger
Det var altså ikke bare kandidater med cand.theol-grad hun var på jakt etter. Den norske kirke kan nemlig ansette prester med en annen bakgrunn enn den en får på de vanlige presteskolene.
Det vanlige kravet er master i kristendom eller et annet relevant fag. Men i særskilte tilfeller kan biskopen anbefale kandidater som ikke tilfredsstiller dette kravet.
«Profetveien», kalles dette løpet i indrekirkelige kretser. Den godkjente kompetansen må uansett suppleres med praktikum, som normalt gjennomføres på to semester ved et teologisk fakultet.
I dag har Møre bispedømme ni medarbeidere i programmet Prester under utdanning. De fyller like mange stillinger i et bispedømme som for kort tid siden var på vei inn i betydelige utfordringer på bemanningssiden. I dag er fire stillinger ledige, to på Nordmøre og to på Sunnmøre.
Uten de ni hadde vi hatt 13 ledige stillinger. Da hadde situasjonen sett adskillig verre ut, konstaterer biskopen.
Annonse
Havnet i skyggen
Midttømmes erfaring er at det finnes mange som har et godt utgangspunkt for å snuse på presteyrket.
– Jeg har møtt mennesker som har båret på et kall til å bli prest, men av ulike grunner ble det ikke slik da de gjorde sine yrkesvalg. Noen begynte på teologistudier, men mistet frimodigheten og opplevde å havne i skyggen av profilerte medstudenter. Dette gjelder kanskje særlig kvinner. Flere kommer fra konservative, lavkirkelige miljøer, og noen har misjonærbakgrunn. Og så er det slik at at en del har ventet på at kirken skulle komme til en avklaring når det gjelder en del kontroversielle teologiske spørsmål, sier hun.
– Gir tyngde
De ni Møre-bispen har rekruttert, har 80 prosent prestetjeneste. Resten av tiden får de bruke til praktikumstudier.
– Hvor mange ikke-teologer tåler Den norske kirke som prester uten at det går ut over den samlede teologiske kompetansen i kirken?
– Jeg er ikke uten videre med på at dette svekker den teologiske kompetansen. Har du for eksempel en femåring utdannelse fra en misjonshøgskole og har vært ute som misjonær, har du etter mitt syn et godt utgangspunkt for å bli skolert til prest i Den norske kirke. Livserfaring og erfaring fra andre yrker gir tyngde til den samlede kompetansen. Mange av disse ikke-teologene har også et bakland som gir kirken nye kontaktpunkter, sier Midttømme.
– Er rekruttering av ikke-teologer et skippertak eller vil det bli en normalsituasjon?
Annonse
– Jeg tror det vil bli en normalsituasjon, vel å merke som et supplement til den vanlige presteveien. På sikt tror jeg også at vi vil se at når en fra ett miljø blir prest, vil flere se at det kan være en mulighet. Jeg tror vi vil se at Den norske kirke vil rekruttere flere medarbeidere med yrkesbakgrunn fra de kristne organisasjonene, sier biskopen i Møre
Første gravferd
Gunnhild Bremer har bred erfaring fra misjonsarbeid i Etiopia og hjemme i Norge. Etter ti dager som prestevikar hadde hun fredag sin første gravferd.
Sunnmøringen er et godt eksempel på gruppen biskop Midttømme ser for seg som framtidige prester i Den norske kirke:
Hun har mange års erfaring fra den tverrkirkelige bibeloversetterorganisasjonen Wycliffe, og tilbake i Norge har hun vært ansatt som fagkoordinator for barne- og ungdomsarbeidet i Det Norske Misjonsselskap (NMSU).
Bremer har en bachelor i kristendom og master i bibel og språk. I Etiopia arbeidet hun i mange år med muntlig bibeloversettelse.
Etter flere år i utlandet flyttet hun sammen med mann og tre barn hjem igjen til Valderøya, der hun kommer fra.
– Jeg begynte å tenke på hva jeg skulle gjøre videre. Jeg hadde lyst til jobbe mer med formidling og hadde en indre trang til å møte mennesker i ulike livssituasjoner. I kirken var det et uttalt behov for prester, og mine veivisere oppmuntret meg til å ta kontakt med bispedømmekontoret
Annonse
I mars i år ble bakgrunnen hennes bakgrunn og utdanning godkjent av Kirkerådets evalueringsnemnd. (Se faktaboks). Så kom koronatiden og enda bedre tid til å reflektere over framtiden.
Gjest
For elleve dager siden begynte hun i et prestevikariat. Ved siden av jobben skal hun ta samlingsbasert praktikum i Tromsø, og om to til tre år kan hun være klar for ordinasjon og fast prestejobb.
– Erfaringene så langt gir mersmak, sier Gunnhild Bremer.
– Hva tar du med deg inn i presteyrket fra din bakgrunn?
– I Etiopia jobbet jeg tett med kirker som er fattige materielt sett, men rik på åndelighet og gjestfrihet. Den erfaringen tar jeg med meg. Jeg har også erfaring fra å gjøre bibelfortellinger tilgjengelig for flere. Jeg har med meg en bevissthet om å være gjest i en fremmed kultur, og i Norge er det heller ikke slik lenger at alle har et forhold til bibelfortellingene.
Møtte bispen i Etiopia
Det hører med til historien at Gunnhild Bremer møtte Ingeborg Midttømme i Etiopia flere ganger, helt tilbake til tiden da den nåværende Møre-bispen var leder i Presteforeningen.
Annonse
– Jeg fikk et veldig godt inntrykk av henne der og da, noe som senere er bekreftet blant annet gjennom hennes sterke engasjement for flyktninger og asylsøkere. «Henne vil jeg jobbe med», har jeg tenkt lenge.
