Biskop ut mot lovforslag – frykter det skal hindre samtaler med barn med kjønnsdysfori
Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug støtter et forbud mot konverteringsterapi, men er skeptisk til regjeringens lovforslag.
Det kommer fram i biskopens høringssvar til regjeringens lovforslag om forbud mot konverteringsterapi, som er på høring til 10. oktober.
Der foreslås det at det skal bli straffbart å «anvende metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».
Frykter loven hindrer samtaler
Han reagerer på at lovforslaget ser ut til å likestille forsøk på endring av kjønnsidentitet og seksuell orientering. Begge deler kalles konverteringsterapi i forslaget.
– Men det er atskillig mer krevende å håndtere temaet kjønnsidentitet enn seksuell legning, fordi det her kan være aktuelt med medisiner og kirurgi som gir irreversible endringer av kroppen, sier Nordhaug til Dagen.
Han frykter lovforslaget kan ramme foreldre eller helsearbeidere som stiller spørsmål til unge med kjønnsdysfori.
– Jeg spør om dette grepet kan gjøre vanskelig for foreldre eller helsearbeidere å stille spørsmål til et ungt menneske som søker en behandling som har dramatiske kroppslige konsekvenser. Jeg har ikke klart å se at dette lovutkastet gjør et slikt spørsmål grunnløst, sier Nordhaug til Dagen.
– Eksplosiv økning
Det er viktig at unge mennesker som ønsker kjønnskorrigerende behandling først gjennomgår en psykologisk utredning for å være sikre på at de får riktig behandling, mener han.
– De siste årene har vi opplevd en eksplosiv økning av unge kvinner som opplevd usikkerhet rundt sin kjønnsidentitet, uten å ha kjent på tilsvarende uro i barndommen. Det er et nytt trekk, og det kan være grunn til å spørre om det har med endringer i kulturbildet å gjøre, sier Nordhaug.
Han viser i sitt høringssvar til studier som viser at det store flertallet av unge som opplever kjønnsdysfori slår seg til ro med sitt biologiske kjønn etter puberteten.
Støtter forbud mot konverteringsterapi av homofile
Likevel forsikrer biskopen at han er enig i at forsøk på å endre seksuell orientering skal forbys.
– Hvorfor er det ikke like problematisk å forby forsøk på å endre seksuell orientering?
– Homofili har en lang historie, og vi vet at det angår en viss andel i befolkningen. Opplevelsen av å være homofil krever heller ingen medisinsk eller kirurgisk prosess for å bli bekreftet. De som opplever usikkerhet om seksuell legning skal møtes med lave skuldre, og ingen konverteringsterapi, slik at de selv kan finne sin vei og identitet.
– Når det gjelder de ungdommene som søker kjønnskorrigerende behandling, er situasjonen langt mer kompleks, sier Nordhaug.
– To helt forskjellige ting
Nordhaug får støtte fra Tone Maria Hansen. Hun er daglig leder ved Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS), som er en pasientorganisasjon som jobber med problemstillinger med kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori.
Hansen mener det er problematisk å likestille seksuell orientering og kjønnsidentitet slik regjeringens forslag legger opp til.
– Vi mener det er to helt forskjellige ting. Seksuell orientering handler i stor grad om homofili. De trenger kunnskap, forståelse og like rettigheter som heteroseksuelle, og skal ikke inn i en livsendrende medisinsk behandling, sier Hansen til Dagen.
– Når det gjelder kjønnsidentitet, snakker vi om den medisinske diagnosen kjønnsinkongruens, og at man skal endre kroppen med hormoner og operere på kroppsdeler som i utgangspunktet er friske. Da blir det vanskelig å sidestille det.
Da den forrige regjeringens lovforslag kom i fjor, uttrykte hun den samme bekymringen i et høringssvar.
– Helsearbeidere må få lov til å utrede pasientene og stille spørsmål, sier Hansen.
Departementet avviser kritikken
Dagen har forelagt kritikken fra Nordhaug for kultur- og likestillingsdepartementet, som forsikrer at alle høringssvar vil gjennomgås når høringsfristen er ute.
Departementet har følgende svar til biskopens kritikk:
«Det fremgår av høringsnotatet at straffebudet ikke vil ramme at foreldre holder barn tilbake fra kjønnsbekreftende behandling fordi de mener at barnet ikke er modent nok. Det vil ikke være konverteringsterapi – vilkårene etter lovforslaget vil ikke være oppfylt.
Heller ikke helsepersonell som går imot pasientens preferanser om kjønnsidentitet og som handler i tråd med forsvarlighetskrav i helsepersonelloven, vil rammes av straffebudet. Det er et viktig hensyn at straffebudet ikke fører til at helsepersonell unngår samtaler med personer som opplever å ha utfordringer knyttet til sin kjønnsidentitet.»