Biskop ut mot nytt lovforslag: – Eit forsøk på å gjere religion om til ideologi

Torsdag la regjeringa fram sitt forslag til endringar i trussamfunnslova, som dei no sender ut på høyring.

Der foreslår dei eit krav om minst 40 prosent representasjon frå kvart kjønn i dei styrande organa til trussamfunna som mottar statsstøtte.

For Den katolske kyrkja i Norge kan det bli problematisk.

Den blir nemleg styrt av dei tre katolske biskopane her til lands, ei rolle kyrkjesamfunnet av teologiske grunnar meiner berre er for menn.

Hurdalsplattformen

Når regjeringa no legg fram dette forslaget, er det første steg for å sette i verk nokre av punkta frå regjeringsplattforma Arbeidarpartiet og Senterpartiet forhandla fram i september 2021, den såkalla Hurdalsplattformen.

Kravet om 40 prosent representasjon av begge kjønn vakte også reaksjonar då plattforma vart lagt fram for to år sidan.

Islamsk Råd var bekymra for at trussamfunn ville kunne miste statsstøtte, mens Øyvind Håbrekke i Skaperkraft var meir prinsipielt kritisk til forslaget.

«Hvem står opp for trosfriheten?», spurte han i eit debattinnlegg om kravet i Dagen.

Tre modellar

Trus- og livssynsministeren, Kjersti Toppe (Sp), seier i ei pressemelding at dei ønsker eit livssynsope samfunn, samtidig som dei ønsker å stille visse krav.

– Vi må derfor finne fram til ein rimeleg balanse mellom ein livssynsopen politikk, og innsyn, krav og kontroll, seier ho om forslaget som blir sendt ut på høyring.

Regjeringa foreslår tre modellar for korleis kravet om minst 40 prosent kvinner og menn kan bli praktisert:

1. Kravet er retta mot alle dei styrande organa og ein må vise korleis det blir arbeidd for å oppnå kjønnsbalansen, men ein risikerer ikkje å miste statsstøtte dersom ein ikkje innfrir kravet.
2. Kravet er retta mot det sentrale organet og er absolutt. Det vil seie at manglande oppfylling kan føre til tap av tilskot.
3. Kravet er absolutt når det gjeld det sentrale organet, mens andre styrande organ i trus- og livssynssamfunnet berre må vise at dei arbeider for å innfri kravet. Gjer ein ikkje det, kan det føre til tap av tilskot.

Av desse modellane avslører Toppe til avisa Vårt Land kva som er hennar favoritt:

– Å innføre aktivitetskrav kan bli mest aktuelt. Trussamfunnet må vise at dei har planar for nå 40-prosents andelen for kvinner eller menn i alle ledd, seier ho.

Reagerer

Biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømme reagerer på regjeringa sine forslag til endringar i trussamfunnslova.

– Forslaget er nokså kunstig. Eg synest det verkar som eit forsøk på å gjere religion om til ideologi, og det er det ikkje, seier han.

Den katolske kyrkja blir nemleg av teologiske grunnar styrt av menn. I styret til trussamfunnet her til lands sit dei tre biskopane Bernt Eidsvig, Erik Varden og Berislav Grgic.

– Dersom ein tillèt alle kyrkjesamfunn i Norge, så må det prinsipielt sett vere på premissane til trussamfunna, så lenge dei ikkje gjer noko som er direkte ulovleg, seier Eidsvig, som leier styret.

– Det verkar som om enkelte politikarar vil bruke det overtaket dei har til å bestemme over trussamfunna, legger han til.

Samtidig understrekar biskopen at han er glad for at forslaget inneber ein viss fleksibilitet.

– Kva blir det neste?

Ida Lindtveit Røse er nestleiar i KrF og er også kritisk til regjeringa sitt nye lovforslag som no blir sendt ut på høyring.

Ho meiner ein går altfor langt inn i trusfridommen til trussamfunna. Samansettinga av dei ulike styra, seier ho, heng for nokon saman med teologiske overtydingar som eit krav om kjønnsbalanse vil røre ved.

– Regjeringa ønsker meir statleg kontroll. Eg også er opptatt av at vi skal ha god representativitet, men det skal ikkje løysast på denne måten, seier ho.

Røse uttrykker også støtte overfor biskop Bernt Eidsvigs bekymringar.

– Ved å stille krav slik vil ein bryte med trusfridommen. Det er grunnen til at vi har åtvara mot dette, seier ho.

– Kva konsekvensar vil det få for norske trussamfunn dersom lovforslaget går gjennom i Stortinget, Røse?

– Det vil bety at ein må organisere seg på andre måtar. Og så legitimerer det å stille krav som går ganske langt inn i teologiske spørsmål. Då kan ein spørje: Kva vil det neste kravet som grip inn i trusfridommen bli?