Biskopen tvangsflyttet populær prest – i fremtiden kan det bli unødvendig
Kunne den betente Jørpeland-saken fått et annet utfall med den nye arbeidsgivermodellen til Den norske kirke?
Alle som jobber i kirken skal organiseres på ny, vedtok Kirkerådet mandag.
Et av formålene er å redusere konflikter mellom kollegaer.
I den nye organiseringen samles og samordnes en del av det utøvende arbeidsgiveransvaret. Hvordan lederansvaret skal fordeles mellom kirkeverge og prost skal utredes nærmere.
De formelle arbeidsgiverlinjene består. Rettssubjektet Den norske kirke fortsetter som arbeidsgiver for prestene. Sognene ved fellesrådet fortsetter som arbeidsgiver for de andre ansatte.
I dag kan to kollegaer ha én arbeidsplass, men være lojale til to ulike arbeidsgivere. Det kan gjøre konflikter vanskelige å løse.
Da biskopen grep inn
I fjor brukte Stavanger-biskop Anne-Lise Ådnøy styringsretten til å permittere og overføre den populære presten Bård Boye fra Jørpeland kirke. 10. oktober sluttet også kona, Mette Boye, i stillingen som diakon.
Boyes tilhengere mente flyttingen skyldtes at Ådnøy var kritisk til Boyes karismatiske måte å forrette gudstjeneste på.
Ådnøy selv pekte på en «sammensatt og fastlåst» personalkonflikt, hvor biskopen var «nødt til å agere».
Mens konflikten pågikk mistet menigheten 60 av 80 frivillige og pengegaver til menigheten opphørte.
Uenige om maktfordelingen
Trond Hjorteland var kirkeverge og ledet det det kirkelige fellesrådet på Strand da Jørpeland-saken ble kjent i mediene.
– Kan slike konflikter unngås med arbeidsgivermodellen Kirkemøtet nå har vedtatt?
– Hvis et kirkekontor har én arbeidsgiver og ett felles HMS-arbeid i stedet for to blir det lettere å løse personalkonflikter, sier Hjorteland.
Han understreker at han kun uttaler seg om personalkonflikter generelt, og ikke om Jørpeland-saken spesielt.
Hjorteland tror kirkevergene kunne vært daglig leder både for prester og andre kirkelig ansatte, hvis de bare hadde hatt et stort nok fellesråd under seg. Prestene mener derimot at prostene bør ha den oppgaven.
Det neste året skal leder i Nettverk for kirkeverger, Svein Inge Thorstvedt, samarbeide med prestelinjen for å finne et kompromiss.
– Å finne en god form på arbeidsgiveransvaret vil vi ta som en positiv utfordring, sier han.
I det nye vedtaket får kirkevergen en tydeligere rolle i arbeidet med å utforme den fremtidige arbeidsgiverordningen. Det setter Thorstvedt pris på.
– Vi er blitt holdt litt på utsiden tidligere i prosessen, selv om organiseringssaken angår sognene og menighetsrådene i høy grad. Det er veldig positivt at vedtaket gir oss en plass i den videre utformingen.
KA-direktør: – Avventer
Direktør for Kirkelig arbeidsgiverorganisasjon Marit Halvorsen Hougsnæs er litt mer avventende til om vedtaket som nå er gjort kan forebygge fremtidige konflikter i sognene.
– Vi trenger mer avklaring.
Hougsnæs er spesielt opptatt av å få på plass en klar rollebeskrivelse til de to arbeidsgiverlinjene. Dette fordi en arbeidsgiverlinje er en virksomhet, og en virksomhet kan bare ha én daglig leder, ifølge Arbeidsmiljøloven. Om biskopene derfor mister styringsretten de har i dag gjenstår å se.
– Det blir slitsomt hvis du stadig får situasjoner der en er usikker på hvem som har ansvar for hva i hverdagen, påpeker hun.
Kirkemøtets vedtok prinsippbeslutning med 53 mot 52 stemmer. Vedtaket danner grunnlaget for ny en runde med utredning og høring.
Hvis alt går etter planen skal Kirkemøtet fastsette nødvendige bestemmelser om ordningen og om innføringen av den neste år.
– Er det overhodet mulig å finne en løsning som alle parter vil slå seg til ro med?
– Det ville vært ønskelig med bredere flertall enn det man fikk, men når har man flertallsvedtak og det skal ligge til grunn for arbeid videre, så får vi se hvordan dette går, sier Hougsnæs.