Biskopene tjener dobbelt så mye som norske misjonsledere
Skattelistene viser at det er betydelige forskjeller mellom lønningene i Den norske kirke og misjonsorganisasjonene.
Tirsdag ble skattelistene for 2019 tilgjengelige. Her kan man se hva privatpersoner tjener, hvor mye de skatter og hvor stor formue de har.
Dagens kartlegging viser at lønnsnivået i Den norske kirke er høyere enn både misjonsorganisasjoner og Israel-organisasjonene. Kartleggingen viser også at bistandstoppene tjener godt over gjennomsnittet i Norge.
Millionlønn til biskopene
Blant biskopene er det Ann-Helen Fjeldstad Jusnes som tjener best. Hun er biskop i Sør-Hålogaland bispedømme og tjente 1.321.071 kroner i 2019. Oslo-biskop Kari Veiteberg tjente 972.602 kroner, mens Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug tjente 1.275.196 kroner.
I snitt tjente biskopene i Den norske kirke 1.045.209 kroner. Gjennomsnittslønnen i Norge var i 2019 på 570.800 kr, ifølge SSB.
– Lønnes for ansvar
– Hvordan fastsettes lønnen til biskopene og preses?
– Biskopenes lønnes ut i fra deres arbeidsbelastning og ansvar som øverste ledere for mange ansatte, og ansiennitet. Ved det årlige oppgjøret har det blitt gitt et ganske flatt tillegg til alle, sier kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen til Dagen.
– Biskopene tjente over én million i snitt i 2019. Hva syns du om dette lønnsnivået?
– Det er en god lønn som gjenspeiler at biskopene er øverste leder for mange ansatte i sitt bispedømme. Samtidig viser det at kirken ikke er lønnsledende.
– Dette er 83 prosent mer enn gjennomsnittslønnen i Norge. Bør biskopene tjene nesten dobbelt så mye som snittet av befolkningen?
– Lederlønninger bør diskuteres. Lønnsnivået bør gjenspeile at biskopene er øverste leder for mange ansatte i sitt bispedømme, sier Vad Nilsen.
Hun viser til at biskopene frem til 2017 var statsansatte og at lønnen da ble sammenliknet med andre ledere i staten.
Forskjell mellom kirke og misjon
Dagen har kartlagt lønnen til generalsekretærene i Normisjon, Den Norske Israelsmisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet og Ungdom i Oppdrag.
UIO-leder Andreas Nordli mottar ikke lønn og står oppført med 0 kr i inntekt. De andre lederne tjener 505.000 kroner i snitt.
– Hvorfor er forskjellene mellom dem og Den norske kirke så store?
– Vi kan ikke uttale oss om andre organisasjoners lønnsnivå. Kirken skal ikke være lønnsledende i samfunnet, sier Vad Nilsen.
Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum tjente 855.567 kroner, mens Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør i Kirkerådet, tjente 887.998 kroner.
Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, tiltrådte 30. januar i år og står derfor oppført med lønnen han mottok som generalsekretær i Kirkenes Verdensråd. Den var på 1.368.482 kroner.
– Ikke veldig opptatt av penger
Vegard Soltveit er generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon. Han tror misjonsledere setter andre ting enn penger høyest når de velger jobb.
– Jeg tenker at dette viser at misjonstopper ikke gjør jobben for å ha kjempehøye lønninger, men fordi de har et kall til misjon, sier Soltveit til Dagen.
– Dette er 65.000 kroner under gjennomsnittet i Norge. Bør lederlønningene være slik?
– Min erfaring er at misjonsledere ikke er veldig opptatt av dette, men det er et tankekors at ledere tjener mindre enn hvermannsen.
– Hva syns du om at biskopene i Den norske kirke tjener dobbelt så mye som misjonsledere? Har biskopene et større ansvar som rettferdiggjør høyere lønn?
Overrasket over lav lederlønn
Magne Lerø er redaktør i Dagens Perspektiv og er utdannet teolog. Han er ikke overrasket over biskopenes lønnsnivå.
– Dette er hverken høyt eller lavt, men det ligger nok i overkant av hva ledere i kristne organisasjoner tjener, sier Lerø til Dagen.
Han forklarer millionlønnen med at biskopene må ligge høyere enn proster og sokneprester, som også har gode lønninger.
– Misjonslederne i Norge tjener i snitt 505.000 kroner. Hva tenker du om at ledere tjener under gjennomsnittet i Norge?
– Det hadde jeg ikke trodd. Kan dette stemme, spør Lerø og fortsetter:
– Når man ligger så lavt i lønn kunne man tjent mer som lærer. Dette betyr at man ikke får noe lønnstillegg for lederansvaret man har.
Vanskeliggjør rekruttering
Redaktøren tror dette gjør at enkelte kandidater ikke vil vurdere stillingen grunnet så lav lønn.
– Noen organisasjoner kan slite med å få lederne de ønsker. Dette er betydelig lavere enn humanitære organisasjoner som Kirkens Nødhjelp og Røde kors.
Kirkens Nødhjelps generalsekretær Dagfinn Høybråten tjente 2.050.199 kr i 2019.
1.200.000 kr er lønn fra Kirkens Nødhjelp, mens resten stammer fra lønn og etterbetaling for andre oppdrag i 2019.
Lerø trekker et skille mellom dem som lever av innsamlede midler blant medlemmene og dem som lever av offentlige midler.
– Kan det være et press på misjonsorganisasjoner om å bruke mest mulig på misjon og minst mulig på lønn?
– Ja, det tror jeg lederen føler på selv. De ønsker ikke å ha et mye høyere lønnsnivå enn medlemmene sine, og ber ikke om høy lønn. Ber man ikke om høyere lønn, får man heller ikke det av styret.