Biskoper i Ukraina: – Kommersiell surrogati er ondskap
– Kommersiell surrogati er moralsk ondskap fordi det innebærer salg og kjøp av kroppslige funksjoner i tillegg til den nyfødtes person, lød det fra erkebiskopene i Ukraina. Nå rettes et kritisk søkelys mot den «fruktbare» industrien.
Da Ukraina stengte grensene på grunn av koronakrisa fikk ikke foreldrene hente sine nyfødte babyer båret frem av surrogatmødre. Det resulterte i rad på rad med nyfødte i Hotel Venice i Kiev.
Dagen skrev 14. mai om surrogatiklinikker som fylles opp med barn som ikke blir hentet. På daværende tidspunkt var det 46 babyer som ventet på sine fosterforeldre.
Retter et kritisk søkelys
Ifølge artikkelen i The Guardian rettes et kritisk søkelys mot den kommersielle og «fruktbare» industrien i Ukraina. De stiller nå spørsmål ved etikken bak.
«Kampanjer melder om mange fattige kvinner i Europas fattigste land som stiller seg i kø for å bære frem barn for penger, selv om de betaler en høy helsefarlig og psykologisk pris», skriver The Guardian.
De forteller om Liudmyla i Vinnytsia sør-vest for Kiev som fortsatt venter på utbetalingen av surrogati-avgiften hun skulle få da hun fødte en jente til et tysk par i februar. Hun sender kontinuerlig meldinger til surrogatbyrået (ikke BioTexCom, som omtales senere i artikkelen) som hun sier skylder henne 6000 euro.
– De svarer stadig at de ikke kan sende meg hele summen på grunn av nedstengningen under koronakrisen, forteller Liudmyla til The Guardian.
Hennes vanskelige finansielle situasjon tvang henne i retning surrogati. Lenge hadde hun strevd for å finne et hjem for henne og hennes tre barn, et som kunne bli til en bedre erstatning for det ene rommet i et hostell.
I 2017 gikk hun til en surrogati-klinikk slik at hun fikk ta ut et lån på en leilighet. Selv om hun ble satt på intensivbehandling etter komplikasjoner under graviditeten, valgte Liudmyla å bære frem enda et barn gjennom surrogati for å betale tilbake mesteparten av lånet.
Uønskede barn
Albert Tochilovsky, eieren av surrogatibyrået BioTexCom, forteller The Guardian om tragiske hendelser i forbindelse med uønskede barn.
Han fortalte at i minst tre rapporterte saker om menneskehandel hadde foreldre avvist surrogatbabyer født med helsekomplikasjoner. Den best kjente av dem er saken om Bridget, datteren til et amerikansk par født i 2016. Hun bor nå på et barnehjem i Zaporichia øst i Ukraina.
– Det var en tragedie for oss, sier han til The Guardian.
Kropp blir til eiendom
Artikkelen i The Guardian forteller videre om surrogatmødre som deler sine erfaringer på sosiale medier.
Svetlana Sokolova er en av disse. Nå er hun aktivist i NGO Strength of Mothers, en organisasjon som hjelper surrogatmødre. Hun sier at hun etter korona-nedstengingen, har fått flere klager om mishandling.
En gruppe kvinner skal ha meldt om at kontrakten de signerte forpliktet dem til å ha embryoer implantert inn i livmoren deres i ett helt år, helt til de ble gravide.
– Denne kontrakten gjorde kvinners kropper til byråets eiendom, sa Sokolova til the Guardian.
Motstand fra biskopene
Storerkebiskopen av Kiev-Halytsj, Sviatoslav Shevchuk, overhodet for den ukrainsk-katolske kirke, og Mieczyslaw Mokrzycki, erkebiskop over det romersk-katolske erkebispedømmet i Lviv, talte til den ukrainske regjeringen 14. Mai for å sette en stopper for ansettelse av ukrainske kvinner til å bære frem barn for utenlandske kunder, skriver Catholic Weekly i mai.
De ba myndighetene vedta ordninger til støtte for familier i vanskelige finansielle situasjoner, slik at fattige ukrainske kvinner slipper å velge surrogati som utvei av fattigdom.
– Myndighetene må sikre at ukrainske mødre ikke trenger å måtte bytte inn kroppen sin og deres barn, mot deres og familiens overlevelse, sa erkebiskopene ifølge artikkelen.
– Kommersiell surrogati er moralsk ondskap fordi det innebærer salg og kjøp av kroppslige funksjoner, i tillegg til den nyfødtes person. Ingen omstendigheter eller konsekvenser kan rettferdiggjøre surrogatiens praksis, lød det fra dem.