Bispe-nei til sorteringsparagraf
Senabort på grunn av alvorlig sykdom eller kromosomfeil bør ikke være lov, mener biskop Atle Sommerfeldt.
Den norske kirke står for fem av minst 24 svar i høringsrunden om en grense for senabort ved utgangen av 22. uke i svangerskapet.
Det vil si at kvinner ikke kan ta senabort etter 22 uker, fordi fosteret da er levedyktig. Unntaket er dersom graviditeten «medfører en overhengende fare for kvinnens liv og helse».
I dag fins det teknologi og medisinsk kunnskap til å redde barn som måtte bli født så tidlig.
Borg-biskop Atle Sommerfeldt mener grensen bør gå ved 21. uke for å «begrense muligheten til at levedyktige foster blir aborter».
Les også: Overlege Ola Didrik Saugstad tror på en strengere senabortgrense.
Sorterings-paragraf
Videre taler han varmt for å fjerne paragraf 2c i abortloven som slår fast at fostre kan aborteres etter 12. uke ved stor fare for alvorlig sykdom.
Det betyr at Downs syndrom og arvelige sykdommer kan brukes som årsak til å avbryte svangerskapet.
– Når dette kobles til ønsket om å gjøre diagnostikken obligatorisk, rykker vi svært nær et sorteringssamfunn i slekt med tidligere generasjoners rasehygeniske mentalitet, advarer Borg-biskopen i sin høringsuttalelse.
Han frykter at mennesker med nedsatt eller annerledes funksjonsevne vil bli de store taperne.
Må debatteres
– Jeg håper at regjeringen har mot til å reise diskusjonen om paragraf 2c, som jeg kaller eutanasi-paragrafen, der medisinsk ekspertise skal få avgjøre hvem som skal leve eller ikke, sier Sommerfeldt til Dagen.
Han påpeker at Høyre diskuterte saken på partiets landsmøte i fjor.
– Dette er en paragraf jeg betrakter som en etterlevning fra den tiden da en så på fosteret utelukkende i et medisinsk perspektiv, og ikke i et livsperspektiv.
– Det er ingen grunn til å la legevitenskapen avgjøre hva et foster har av levedyktighet. Vi vet fra Danmark at en slik paragraf blir særlig brukt i tilknytning til Downs syndrom. Det er sorteringssamfunnets paragraf, sier Borg-biskopen.
Etisk debatt
Tre andre biskoper har også engasjert seg i høringen om senabort.
Biskop Per Oskar Kjølaas i Nord-Hålogaland støtter regjeringens forslag om at yttergrensen for senabort bør være etter 22 uker, fordi en «slik presisering av loven vil øke fosterets rettsvern».
Han minner samtidig departementet om at den medisinske og teknologiske utviklingen gjør at det kan bli mulig å redde foster på et tidligere stadium i framtiden.
Også Møre-biskop Ingeborg Midttømme støtter grensen på 22 uker. Hun etterlyser at abortloven fastslår rettsvern for fosteret fra dag én.
Stavanger-biskop Erling J. Pettersen oppfordrer til etisk debatt om premissene for dagens praksis. Han mener at rettsvernet for fostre burde strekke seg lenger «sidan det verken er etisk eller filosofisk nødvendig å knytta rettsvern til sjølvstendig levedyktigheit».
Sikrer rettsvern
– Den norske kirke vil understreke at menneskeverdet er en grunnleggende verdi for hele vårt samfunn og innebærer at menneskelivet må vernes i alle livsfaser, fra unnfangelse til død, skriver Kirkerådet, Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd i et femte brev fra Den norske kirke i høringsrunden.
Kirken sentralt støtter også forslagene om at medlemmer av abortnemndene skal være faste, og at det ikke skal være gyldig abortgrunn dersom en kriminell handling er utgangspunktet for graviditeten.
– Endringene vil bidra til å sikre fosterets rettsvern og legge til rette for bedret kvalitet ved saksbehandlingene i primærnemndene, skriver kirkedirektør Jens Petter Johnsen og avdelingsdirektør Paul Erik Wirgenes i høringssvaret.
Gradert menneskeverd
Også organisasjonen Menneskeverd og Norges Kristelige Legeforening (NKLF) har uttalt seg i høringsrunden.
NKLF anbefaler å sette grensen til uke 21, og at formuleringen «uforenlig med liv» må tolkes svært restriktivt for å unngå abort ved kromosomfeil.
Trass i at de er for en innsnevring av yttergrensen for senabort, er foreningen skeptisk til at abortloven «synes å bygge på et gradert menneskeverd ettersom beskyttelsen er gradert».