– Bispeembetet er ikke viktig nok til at man skal lage en thriller rundt disse ansettelsene

Professor Hallgeir Elstad har vært et aktuelt navn ved flere bispevalg i Den norske. Til Dagen forteller han om det som skjedde da han ble innkalt til jobbintervju i Hamar bispedømme i fjor.

Han reagerte på at intervjuet skulle holdes hemmelig og kan ikke skjønne hvorfor.

Magne Lerø er redaktør i Dagens Perspektiv, som skriver om ledelse og arbeidsliv. Han har deltatt i en rekke debatter om styring av kirken og kristelige organisasjoner.

Dette er bispedømmerådets foretrukne kandidat som Nordhaugs etterfølger

– Det fins knapt en lederansettelse i Norge hvor det er større åpenhet og deltakelse enn ved et bispevalg. Skulle man kritisere prosessen, måtte det heller være for at den er altfor åpen - og lang. I verste fall skremmer den bort gode kandidater allerede før prosessen er i gang, resonnerer Lerø.

– Betyr det at du mener professor Elstad bommer i sin kritikk?

– Han bommer helt, sier Lerø og viser til at Elstad også ønsker at stillingene utlyses og at ansettelsen skjer på samme måte som når prester får ny jobb eller når andre lederstillinger i samfunnet skal besettes.

– Dette framstår inkonsekvent. Man kan ikke ønske normale prosedyrer med stillingsutlysning og ordinære søkerlister samtidig som man vil legge til rette for enda mer oppmerksomhet. Det henger ikke sammen, mener Lerø.

Elstad har tidligere vært bispekandidat i Sør-Hålogaland og ble spurt om å bli vurdert ved bispevalgene i Borg og Bjørgvin.

Han mener prosessen er altfor preget av hemmelighold og ønsker langt mer åpenhet - spesielt i tiden fra en stor liste blir offentliggjort til selve nominasjonen finner sted.

I Hamar tok denne delen av prosessen fire måneder, i Bjørgvin nærmere tre måneder. I denne perioden skjer alt bak lukkede dører.

Elstad ønsker at offentligheten får kjennskap til hvem de anlagsvis ti kandidatene er som blir innkalt til intervju slik at det kan skapes et engasjement rundt valget.

Lerø er dypt uenig. Han mener det er mer enn nok oppmerksomhet rundt bispevalgene og kan ikke se behovet for at folk får vite hvem som skulle være innkalt til intervju.

– Det blir jo ikke praktisert i noen andre sammenhenger heller. Han ber i realiteten om presedens for noe som ikke finnes i noen andre organisasjoner, mener Lerø, som i likhet med Elstad er ordinert prest i Den norske kirke.

– Ikke viktig nok til å lage en thriller

Redaktøren og ledelseseksperten mener bispevalgene i Den norske kirke får ufortjent mye oppmerksomhet.

– Jeg skjønner jo at avisene ber om innsyn i alle mulige deler av prosessen. De vil jo alltid ha ut mest mulig. Men bispeembetet er ikke viktig nok til at man skal lage en thriller rundt disse ansettelsene. Det står ikke på noen måte i forhold til biskopenes formelle og reelle posisjon i dag.

– Ferdig med det

På ett punkt er Lerø og Elstad enige: De ønsker at stillingene som biskop i Den norske kirke blir utlyst.

I dag gjør bispedømmerådet et utvalg fra en lang liste av mulige kandidater som blir foreslått når embetet blir ledig. Deretter nominerer bispedømmerådet minst fem kandidater, før blant andre prester, menighetsråd, proster og andre biskoper deltar i en avstemning.

Ønsker helt ny ordning

Akkurat nå drar det seg til i Bjørgvin. Tre kvinner står igjen og har gått videre til en avsluttende runde.

Biskopen blir tilsatt av Kirkerådet, som i prinsippet står fritt til å overprøve votumet fra avstemningsrunden.

De sist reviderte reglene ble vedtatt så sent som i november 2021. Lerø mener likevel at ordningen er overmoden for utskiftning:

– Lys ut stillingen og la bispedømmerådet ansette den de vil. Ferdig med det, mener Lerø.