Bispekandidat vil ha dåp i hagen og på hytta

Kampen om det ledige bispesetet i Sør-Hålogaland er i gang. Tirsdag ble de seks kandidatene presentert under en samling i Bodø domkirke.

Blant dem er Tom-Sverre Bredal-Tomren, tidligere sokneprest, som i dag er førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole. Under presentasjonen av kandidatene lanserte han tanken om en radikal nytenkning rundt kirkens dåpspraksis.

Synkende dåpstall har lenge skapt bekymring i folkekirken. Under pandemien ble langt under halvparten av nyfødte døpt, mens andelen i fjor steg til 54 prosent på landsbasis.

Så mange ble døpt i Den norske kirke i fjor

Totalt ble det utført 28.000 dåpshandlinger i Den norske kirke i fjor. Dette er 2.000 flere enn før pandemien, viser tall Kirkerådet nylig la fram.

– Andre enn prester

Bispekandidat Bredal-Tomren mener Den norske kirke må utvikle det han kaller en «mer kundetilpasset dåpspraksis»:

– Jeg mener vi må tillate at prester kommer hjem til folk og døper barna der, eller på hytta eller et annet sted familien har et nært forhold til. Vi må kort og godt være mer kundetilpasset. I Sverige har de i samiske områder en praksis der en predikant eller en prest kommer hjem og døper barna i hagen. Så kommer de til kirken senere og motta velsignelsen og viser dem fram. Dette bør vi vurdere å åpne for hos oss også.

Prester vil at kirker med lavt oppmøte skal nedlegges: – Men vi vil ikke ha en bykirke

Og han stanser ikke der:

– Jeg mener at vi også må tillate at barn døpes av andre enn prester, sier bispekandidaten til Dagen.

– Og likevel bli registrert som medlemmer i Den norske kirke?

– Ja, her handler det om å lære av samisk kirkeliv, der en onkel eller person i bygda som fungerer som predikant og utfører dåpen. Men det kan også være at presten blir tilkalt og kommer hjem for å døpe. Alle tiltak som øker prosenten, er bra, mener Tomren.

For 17 år siden kom Leidulf hit for å kjøpe et hus. Dermed startet historien om en ny menighet i Den norske kirke

– Ketsjupeffekt

Dåpstallene i fjor gikk kraftig oppover.

– Hvorfor finne på nye metoder når det går riktig vei?

– Vi må glede oss over fjorårets tall og fortsette med å senke terskelen, slik det er gjort med drop in-dåp mange steder. Men dette er ikke nok. De gode tallene i fjor er nok i stor grad en ketsjupeffekt. I pandemien var det mange som ventet med å døpe barna. I fjor åpnet det seg en mulighet. For at veksten skal fortsette, må vi nok være mer offensive, sier Bredal-Tomren.

Hva gjør man når den ene vil døpe barnet og den andre absolutt ikke vil?

Lære av åpne butikker

Han tror det «går sakte, men sikkert opp for de fleste prestene at Den norske kirke er i en annen situasjon enn da vi var statskirke.»

Som kjent ble båndene mellom stat og kirke løsnet opp i 2012.

– I tillegg er folk i større grad blitt individualister og blitt vant med at butikker og kontorer er åpne når det passer for oss. Vi kan like eller mislike en slik utvikling, men her tror jeg kirken er nødt til å følge etter, sier han.

Titalls millioner har sett denne videoen fra en norsk barnedåp

Bispekandidaten understreker at dåpen er en kirkelig handling som ikke skal fristilles fra menigheten.

– Ved dåp hjemme i hagen, på hytta, på en strand eller en fjelltopp familien har et spesielt forhold til, må barnet etter en tid komme til kirken og bli presentert for menigheten slik at det blir bedt for, sier han.

Tenker annerledes

Bredal-Tomren opplever at han møtte liten motstand fra de andre kandidatene da han kom med sitt utspill i Bodø domkirke.

Anne B. Skoglund fortalte at hun i sitt arbeid som menighetsprest at hun hadde jobbet mot det. I dag har hun et annet syn.

Folkekirke uten medlemmer

– Kanskje er vi nødt til å tenke nytt, sa Skoglund, som også er åpen for at andre enn prester kan forestå dåpen.

Domprost Svein Valle, en annen av kandidatene, uttalte i møtet at han også er åpen for å diskutere mer bruk av hjemmedåp.