Bispemøtet tar avstand fra Luthers jødefiendtlighet
Oppgjør med antijødiske og antisemittiske holdninger er en stadig og varig utfordring for kirke og samfunn, sier Oslo-biskop Ole Christian Kvarme.
Kvarme presenterte fredag Bispemøtets uttalelse « Arven fra Luther og det jødiske folk»
Bispemøtet er Den norske kirkes høyeste organ, og oppgjøret med Luther kommer 500 år etter at reformasjonen ble innledet i 1517 med Luthers oppgjør med den katolske kirken. Oppgjøret førte til at det kristne fellesskapet i vest ble den katolske og den protestantiske kirke.
Annonse
En varig utfordring
– Oppgjør med antijødiske og antisemittiske holdninger er en varig utfordring for kirke og samfunn. I reformasjonsminnesåret 2017 må vi som kirke ta tydelig avstand fra den antijudaisme som Luther etterlot seg, heter det blant annet i uttalelsen.
Som eksempel på jødefiendtligheten trekker Bispemøtet fram skriftet «Om jødene og deres løgner» som kom i 1543.
Her het det blant annet: «Jødene står under Guds vrede og er djevelens barn, hevngjerrige og morderiske. Deres skoler og synagoger bør derfor brennes, deres hus rives, de bør fratas sine skrifter, forbys å drive undervisning og plasseres i leirer»
Etterutdanning
– 26. november er det 74 år siden deportasjonen av norske jøder med skipet Donau. Ved 70-årsmarkeringen i 2012 kom Bispemøtet med en uttalelse om kirkens unnfallenhet i sitt forhold til jødene før og under okkupasjonen, sier Kvarme.
Biskop Kvarme løfter fram et etterutdanningsprosjekt om Luther og reformasjonen som alle prester nå gjennomfører.
– Vårt håp er at dette studium blant norske prester også vil bidra til oppgjør med den mørke pletten på arven etter Luther som hans antijudaisme er, sier Oslos biskop.
