Bjørn Tore og May Brit bruker ferien som frivillige på ungdomsfestival: – Blir velsignet tilbake

Det ryker av grillen i matboden på Hedmarktoppen folkehøyskole i Hamar.

Bjørn Tore og May Brit Drivdal må henge i for å mette de 700 deltakerne på Pinsebevegelsens ungdomsfestival «Ufestivalen» denne uka.

Denne sommeren bestemte ekteparet fra fra Moi i Rogaland seg for å bruke deler av ferien sin som frivillige på festivalen.

– Vi hørte at det var et behov for voksne frivillige, så da ønsket vi å stille opp. Men vi opplever å få så mye godt igjen, forteller Bjørn Tore.

– I en travel hverdag er det lett å spørre seg selv hvorfor vi sa ja til dette. Men så kommer vi hit og opplever å bli velsignet tilbake, sier May Brit.

Trygge voksne

Dagen har tidligere skrevet om hvordan norske organisasjoner, menigheter og organisasjoner strever med å rekruttere nye frivillige etter koronapandemien.

Samtidig opplever enkelte arrangører en større interesse blant godt voksne om å bidra som frivillige på festivaler og stevner.

I ekteparet Drivdals tilfelle var timingen god, ettersom alle deres fem barn har flyttet ut og selv blitt voksne.

– Jeg synes det er viktig å støtte de unge. Vi ser at de trenger oss. Ikke fordi vi skal fortelle dem hvordan gjøre ting, men som trygge voksne de alltid kan komme til, sier May Brit.

Sammen med 200 andre medarbeidere i ulike aldre bidrar de med praktiske oppgaver, matlaging, logistikk og vakthold. Men også forbønn, samtaler og miljøbygging er en del av frivillig-rollen.

– Jeg blir rørt av å se alle som er her for å tjene neste generasjon. Det lover veldig godt for kristne ungdommer, sier May Brit.

Bjørn Tore forteller at de også blir oppsøkt av ungdommene for mer alvorlige samtaler.

– Det er hyggelig at vi kan være til hjelp på den måten med vår erfaring. Vi presser oss ikke på dem, men opplever tvert imot at ungdommene kommer til oss. Tilbakemeldingene vi får om at vi blir satt pris på, gjør noe med oss.

Tidene forandrer seg

Rogalendingene, som tilhører pinsemenigheten Sion Moi, har en lang historie fra Hedmarktoppen. Det var her de møttes for første gang for 37 år siden – på ungdomsfestival.

Den gang reiste mange uten verken foreldre eller ungdomsledere. Selv om det var voksne festivalledere til stede, var ungdommene i større grad overlatt til seg selv, forteller ekteparet.

– Nå er det mer fokus på miljø og å se den enkelte. Det tror jeg er viktig. Ingen skal føle seg alene, sier May Brit.

Bjørn Tore legger til at han synes opplegget med musikken, lekene og prekenene holder høyt nivå.

– Vi får jo masse påfyll og inspirasjon her på kjøpet. De er så flinke. Så gjør det noe med meg å se 700 ungdommer lovsynge Jesu navn. Det er en velsignelse å være med å fasilitere slike opplevelser, sier han.

Gjenskape egen ungdomstid

Miriam og Kenneth Hurlen fra Pinsekirka Filadelfia Ålesund er et annet ektepar som bidrar som frivillige på Ufestivalen. Kenneth var med i fjor også, men dette er første gang de jobber sammen.

De har kjørt helt fra Sunnmøre til Hamar med campingvogn og tre barn på 10, 12 og 16 år.

– Jeg er så glad i disse ungdommene. Å la de få sunne, gøye og felles erfaringer, både med hverandre og Gud, på en trygg måte, er givende å bidra til, sier Miriam.

Ekteparet har lang fartstid på Hedmarktoppen og har deltatt både som barn, ungdommer og voksne på festivalen tidligere.

– Vi vet hva det betydde for oss med disse arenaene. Basert på de tilbakemeldingene ungdommene gir oss, tenker jeg at det vi gjør setter spor, sier Miriam.

– Å se at ungdommene har det bra er veldig fint. Men vi passer på å ikke blande oss for mye eller komme med pekefingeren om de legger seg for sent. De skal få lov til å bare være ungdommer ha samhold med andre kristne, sier Kenneth Hurlen.

Bevisst strategi

Festivalsjef for Ufestivalen, Benedikte Drivdal Bjerknes (24) leder festivalen for første gang.

– Det er helt fantastisk å være her. Jeg går rundt og smiler hele dagen, sier hun.

Mye av grunnen til lav puls og store smil, er ifølge Bjerknes de frivillige medarbeidere.

Sammenlignet med i fjor er de 50 flere som bidrar foran og bak kulissene på Ufestivalen.

– Det er virkelig en drøm og utrolig gøy at så mange vil være med å bidra og ikke minst brenner for den neste generasjonen, sier hun.

Å rekruttere voksne frivillige i foreldregenerasjonen har vært en bevisst strategi fra arrangørene.

– De sprer trygghet på en annen måte enn jeg og vi på rundt 25 år kan. I tillegg har de en erfaring og kunnskap som er uvurderlig både for oss som arrangerer og for deltakere.

Kjenner seg igjen

At ungdommer oppsøker de godt voksne for mer fortrolige og alvorlige samtaler, er noe festivalsjefen kjenner seg igjen i.

I tillegg har hun gjennom teologi- og ledelsesstudier og som tidligere ungdomspastor lært hvor mye voksne betyr i et kristent ungdomsmiljø.

– Det nytter ikke å tenke at den 22 år gamle ungdomslederen løser alt alene, sier Bjerknes.

24-åringen er takknemlig for de voksne frivillige som velger å bruke ferien sin på Ufestivalen.

At Bjørn Tore og May Brit, som er hennes egne foreldre, også ble med er hun stolt av.

– Jeg skjønner at hvis man er 50 pluss så kan man tenke «vil noen ha meg på en ungdomsfestival». Men svaret er ja, det vil vi. Fordi du spiller en helt annen rollen en på 30, 25 eller 19 år, sier festivalsjefen.

Gledet seg siden januar

Like ved utescenen sitter venninnene Lina Martinsen (15), Milla Johnsen (14) og Vilma Hegertun (14).

De tilhører Ungfila, som er ungdomsarbeidet til pinsemenigheten Filadelfiakirken Oslo.

I fjor var første gang de deltok på Ufestivalen.

– Vi elsket det i fjor og det er veldig gøy å være her i år også, sier Lina.

– Vi lagde pakkeliste i januar og har vel egentlig gledet oss siden det, legger Milla til.

– Det er så gøy å møte folk fra Bergen og Ålesund. Så er møtene og talene skikkelig bra, sier Vilma.

– Alle er sykt hyggelige

Ungfila-jentene legger merke til de godt voksne som står i kiosken, rydder stoler og passer på at ungdommene har det bra.

– Jobben de gjør er veldig imponerende. De er så flinke og får oss til å føle oss velkomne, sier Lina.

– Alle er så sykt hyggelige. Vi kjenner noen, men det føles som at vi kan snakke med hvem som helst av dem når som helst, sier Vilma.

– De er tilgjengelige for oss og du ser dem overalt. At de er her betyr mye og gjør at vi føler oss trygge, sier Milla.

Hjem og reklamere

For Bjørn Tore og May Brit Drivdal har opplevelsen som frivillig på Ufestivalen gitt mersmak.

– Vi har ikke vært her oppe på 14 år, men vi snakker allerede om å reise tilbake neste sommer, sier Bjørn Tore.

– Vi sitter igjen med gode minner og opplevelser. Når vi kommer hjem skal vi reklamere om å bli frivillige overfor venner og kjente, sier May Brit og smiler.

– Hva vil dere si til jevnaldrende som kanskje sitter på gjerdet?

– Hiv dere med. Du blir tatt så godt imot og satt sånn pris på. Vi angrer ikke ett sekund, sier Bjørn Tore Drivdal.