Blå Kors vil hjelpe, ikke straffe

Regjeringen og Stortingets flertall vil gå fra å straffe til å hjelpe rusavhengige, og med det avkriminalisere brukerdoser. Kristne organisasjoner har generelt vært skeptisk, men i gårsdagens høring om ruspolitikk på Stortinget var det få som kritiserte utviklingen.

Overfor Dagen slår Blå Kors fast at de sier nei til legalisering av narkotika, men ja til avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotiske stoffer til eget bruk.

– Vi tror forbud fortsatt er viktig, men ikke straff eller bøter for bruk og besittelse til eget bruk. Helsehjelp og andre alternative reaksjoner må utredes i en offentlig utgreiing, sier Jan Elverum, generalsekretær i Blå Kors.

Kritiske før

I 2016 sa flertallet av ansatte ved rusinstitusjoner som Blå Kors og Frelsesarmeen at de var mot avkriminalisering av cannabis og andre narkotiske stoffer. Det viste en undersøkelse gjort av Actis, rusfeltets samarbeidsorgan, gjengitt i Vårt Land.

68 prosent sa nei til avkriminalisering av cannabis, 88 prosent sa nei til legalisering. 86 prosent var mot avkriminalisering av alle typer narkotika.

Frelsesarmeen er nå skeptisk til signaleffekten avkriminalisering kan ha, særlig overfor ungdom, men sier ikke bastant nei.

– Den preventive effekten av forbud er sterk, samtidig som vi ser at bøter og straff kanskje ikke er den beste reaksjonen. Det er ikke et enkelt svar på spørsmålet om avkriminalisering. Man må vurdere effekten av det, sier Knut Haugsvær, virksomhetsleder for Frelsesarmeens rusomsorg for Norge og Færøyene.

Han mener også at Miljøpartiet De Grønnes forslag om å tilby rusavhengige behandling og ikke straff, bør drøftes. Frelsesarmeen er mot legalisering.

Gatejuristen i Stavanger, en del av Kirkens Bymisjon, skrev i 2016 et leserinnlegg at de er positive til avkriminalisering. Generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal i Kirkens Bymisjon kunne ikke gi et klart svar til dagen fredag ettermiddag.

– Forbud er i veien

Utviklingen går nå i rett retning, mener Fransiskushjelpen og Foreningen for human narkotikapolitikk, som deltok på gårsdagens høring i helse- og omsorgskomiteen om tre representantforslag om ruspolitikk.

– Forbud står i veien for å komme til og hjelpe rusavhengig på en ordentlig måte. Hjelp framfor straff bør være regelen, noe som vil øke sjansen for at de oppsøker helsehjelp, sier Marte Di Micco-Derås fra Fransiskushjelpen, en ideell, diakonal stiftelse med tilknytning til Den katolske kirke. De tilbyr helsehjelp og skadeforebygging blant tunge rusmisbrukere.

Sykepleierne i Fransiskushjelpen har i 14 år vært drevet hjelpearbeid for rusavhengige fra en bobil på gata i Oslo. De deler ut brukerutstyr og gir helsevurderinger.

Arild Knutsen, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk, stemmer i.

– Vi ser en radikal endring på rusfeltet. Det skulle egentlig bare mangle. De som hjelper rusavhengige driver med mange inkluderende tiltak, mens politiet driver med ekskludering - bøter og fengsel - noe som står i kontrast til det hjelpeorganisasjonene gjør på rusfeltet, sier han.

– Ikke fri flyt

Mens Di Micco-Derås er mot legalisering, men åpen for avkriminalisering, ønsker Knutsen at narkotiske stoffer kommer til salgs på Vinmonopolet.

– Man misforstår ofte og tror vi ønsker fri flyt av stoffer, men vi ønsker statlig regulering, distribusjon og salg for å få innført gode, fornuftige restriksjoner, sier Knutsen.

– Vil det ikke føre til at unge synes det er lettere å begynne med narkotika?

– Det er forbuden frukt som smaker best. Det blir stimulerende å få tak i narkotika, en måte å opponere mot samfunnet på. Alle land som har hatt avkriminalisering og legalisering til fordel for medisinsk eller rekreasjonell bruk, har sett en nedgang i bruken, særlig blant unge mennesker, hevder han.

Få kritiske røster

De siste årene har stadig flere partier og organisasjoner tatt til orde for å gå fra straff til helsehjelp. Under gårsdagens høring førte stortingsrepresentant Torill Eidsheim (H) liste over hva de ulike organisasjonene mente.

– Det var få kritiske røster til regjeringens forslag om å avkriminalisere og overføre ansvaret fra justis til helse. Det er litt ulik tilnærming til hvordan det skal skje og om det krever lovendring eller ikke. Noen snakker om legalisering. Det er vi i Høyre helt mot, sier Eidsheim.

KrF pekte i gårsdagens Dagen på at man allerede i dag kan dømme folk til behandling framfor straff. Knutsen i brukerorganisasjonen understreker at mange likevel møtes med bøter, bortjaging fra gata og i blant opphold på glattcelle.

Stille revolusjon

Jan Elverum i Blå Kors mener at det i praksis vil være liten forskjell på straffereaksjonene ved avkriminalisering i forhold til dagens ordninger.

– Det har vært en stille revolusjon av reaksjonene lenge. Men avkriminalisering må hvile på et system som reduserer veien inn til misbruk og bedrer veien ut av det. En offentlig utredning må sørge for at virkemiddelapparatet kartlegges og foreslå forbedringer. Dette har vært i samsvar med vår tenkning lenge, sier Elverum.

– Hvilken signaleffekt kan avkriminalisering ha på unge, og hvordan kan dere sikre at terskelen for å begynne med narkotika ikke senkes?

– Avkriminalisering betyr at selve bruken ikke er straffbar etter straffeloven, men at produksjon og salg fortsatt er forbudt. Bruk er heller ikke lovlig, men kan møtes med andre type reaksjoner og tiltak. I Blå Kors tenker vi at det er riktig å satse mer på forebygging og helsehjelp, sier Elverum.

Politiets rolle

Blå Kors er opptatt av at mennesker som havner i kriminalomsorgen, uansett grunn, men har et rusproblem, må få god helsehjelp eller alternativ reaksjon.

– Politiets rolle vil fortsatt være viktig for å bidra til en høy terskel inn i rusutforsking for unge mennesker, sier generalsekretæren.