Blad-debatt i Frikirken: – Redaktøren må være uavhengig av ledelsen

Per Eriksen var tidligere redaktør i Den Evangelisk Lutherske Frikirkes hovedorgan, Budbæreren. Han er blant dem som har savnet papirutgaven av bladet etter at den ble lagt ned for to år siden. Når Frikirken snart skal gi ut et nytt magasin på papir, legger han stor vekt på at bladet redigeres uavhengig av ledelsens føringer.

Info-leder blir redaktør

Nå er det imidlertid klart at det er Frikirkens kommunikasjonsleder, som er en del av kirkesamfunnets ledelse, som blir redaktør for det nye magasinet.

Eks-redaktør Eriksen har før kritisert Frikirkens ledelse for å gjøre kirkesamfunnet toppstyrt. Han knytter kritikken til nedleggelsen av Budbæreren på papir og legger vekt på at redaktøren for det nye magasinet som kommer før sommeren, blir styrt etter presseetiske regler. Han viser til Redaktørplakaten som legger stor vekt på redaktørens uavhengighet.

– Hvor viktig er det at kirkesamfunnets organ redigeres etter Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten?

– Det er kjempeviktig. Det har vært viktig også tradisjonelt at redaktøren for Budbæreren har redigert bladet etter disse plakatene. Det er viktig at redaktøren er uavhengig av Frikirkens ledelse, sier Eriksen til Kristelig Pressekontor.

Tidligere redaktør etterlyser lekfolkets perspektiv i Frikirkens hovedorgan

– Overstyrt

I november 2019 – da vedtaket om å nedlegge Budbæreren på papir ble kjent – sa Eriksen til Vårt Land at Frikirken mer og mer var blitt en overstyrt organisasjon på bekostning av menigheter og medlemmer.

– Da jeg var redaktør, var vi opptatt av at Budbæreren var abonnentenes blad, ikke ledelsens. Vi skilte veldig tydelig mellom kirkesamfunnets ledelse og redaktør. I de siste årene har informasjonsleder i Frikirken vært ansvarlig redaktør. Det er en rolleblanding, sa Eriksen til avisa.

Reaksjon

5. juni i fjor la synodemøtet – Den Evangelisk Lutherske Frikirkes «generalforsamling» – inn en klar bestilling til kirkesamfunnets sentrale ledelse om å: «...iverksette arbeidet med et nytt Frikirkens magasin i papirformat med en uavhengig redaktør, med ambisjon om at første utgave kommer innen sommeren 2022».

Dette skjedde etter at synodestyret i oktober 2019 vedtok at det da 136 år gamle hovedorganet Budbæreren, ikke lenger skulle utgis på papir. Det ble gjennomført året etter.

Videre vedtok synodestyret at «Frikirkens informasjons- og kommunikasjonsarbeid skal være et verktøy for synodens og hovedkontorets ledelse». Synodemøtets vedtak om nytt magasin ses av mange som en reaksjon på synodestyrets avgjørelse om å nedlegge Budbæreren på papir. Ulike kilder uttrykker misnøye både med nedleggelsen, måten det skjedde på og synodestyrets formulering om hva budbareren.no skal være.

Arbeidet med magasinet er nå kommet langt, og den første utgaven er ventet å komme til sommeren. Trolig vil det være klart til synodemøtet som avholdes i Oslo 10.–12. juni.

Dobbeltrolle

Anne-Kristine B. Wiecek er i dag «leder for administrasjon, kommunikasjon og service (AKS)». Hun er også redaktør for budbareren.no. Dette nettstedet vil endre navn når det nye magasinet kommer. I januar gikk det ut en intern «pressemelding» til Frikirkens menigheter der det framgår at Wiecek blir redaktør også for det nye magasinet. KPK får bekreftet dette hos synodeformann Jarle Skullerud.

– Hvordan harmonerer det med synodemøtets vedtak om at redaktøren skal være uavhengig at kommunikasjonslederen får den nye redaktørstillingen? Kan redaktøren være uavhengig med sin nære tilknytning til synodestyret?

– Dette er samme kombinasjon som hun har hatt som kommunikasjonsleder og redaktør av Budbæreren. Jeg har ikke oppfattet at det er dette som har vært kritisert gjennom vedtaket om å utgi et nytt magasin. Wiecek vil som redaktør for det nye bladet få samme rolle som hun hadde. Derfor har vi oppfylt vedtaket, mener Skullerud.

– Ikke informasjonsblad

Gudmund Noddeland Myhren var en av dem som sto bak forslaget om et nytt magasin under fjorårets synodemøte. Han sier:

– Budbæreren har etter min oppfatning tidligere fulgt vanlig presseskikk og vært medlem av de relevante presseorganisasjonene. Det viktigste for oss som kom med forslaget, er at det nye magasinet skal være et journalistisk produkt og ikke bare et informasjonsorgan for Frikirkas ledelse. For min del handler det mest om at redaktøren ikke skal drive med informasjonsarbeid, men journalistikk.

– Men blir det ikke rolleblanding når redaktøren allerede er kommunikasjonsleder og dermed en del av Frikirkens sentrale ledelse?

– Ideelt sett skjønner jeg at redaktørstillingen burde vært fristilt, men det blir den samme rollen som de tidligere redaktørene Geir Øystein Andersen og Per Eriksen har hatt. De har greid å balansere det forholdsvis greit, mener Noddeland Myhren.

Geir Øystein Andersen var redaktør for Budbæreren i et par år. Han mener det kan være på sin plass å diskutere om redaktøren i det nye magasinet bør ha flere hatter samtidig.

– Det er en grei diskusjon å ta uten at det er grunn til å lage religion av det, sier han.

Frikirkens blad: – Synoden gjorde et viktig og riktig vedtak

Reaksjon fra menighetene

Andersen ser vedtaket om et nytt magasin som en form for reaksjon fra menighetene på nedleggelsen. Han tror savnet av en papiravis har vært der, men at få har tenkt prinsipielt omkring det presseetiske og journalistiske knyttet til punktet om uavhengig redaktør.

Eriksen sier følgende om hvorvidt vedtaket om uavhengig redaktør nå følges opp:

– Det er et definisjonsspørsmål og en mulig problemstilling. Jeg vil ikke si så mye mer enn dette.

Synodeformann Jarle Skullerud kommenterer Eriksens ulike utsagn slik i en e-post: «Jeg registrerer at Per Eriksen gjentar det som var temaet før og under synodemøtet i juni i fjor. Synodens vedtak fremskyndet arbeidet med et nytt magasin. Nå håper jeg at vi får anledning til å lansere det nye magasinet, og gi ut noen eksemplarer, før man feller en dom. Magasinet skal ha en uavhengig redaktør, og pr nå vil den stillingen kombineres med annen stilling på hovedkontoret. Jeg er trygg på at redaktøren vil utøve sin selvstendighet på en god måte, slik hun i dag gjør på debattsidene.»