Ble bedre muslim av Kierkegaard-studier
Det var hans interesse for en kristen filosof som fordypet hans muslimske tro. Nå er Safet Bektovic (49) blitt den første muslimske ansatte ved Det teologiske fakultet i Oslo.
Dansk-bosniske Bektovic vandrer nå blant kristne prestespirer på Det teologiske fakultet (TF) på Blindern, og spiser sin lunsj side om side med lutherske og katolske teologer i den tidligere jernbaneskolen hvor fakultetet ligger.
Her ble han ansatt fra årsskiftet – som den første muslimen i en full og fast stilling ved fakultetet, med tittel som førsteamanuensis.
Annonse
Jugoslav
Bektovic ble født og vokste opp i en muslimsk familie i Serbia, i diktator Josip Broz Titos gamle Jugoslavia for nesten 50 år siden.
Etter gymnas og militærtjeneste i sosialiststaten flyttet han som 20-åring til Sarajevo i Bosnia for å studere filosofi og sosiologi. Der oppdaget han en kristen dansk filosof som skulle forandre hans livskurs, dansken Søren Kierkegaard.
– Islam var ikke min primærinteresse. Min interesse for islam kom senere, som et resultat av Balkan-krigen som startet i 1992 og min flyktningsituasjon, forteller Bektovic til Dagen.
Til Danmark
Studiet av Kierkegaard startet i Bosnia, men han tok seg en liten pause i Danmark for å finne ut om han kunne forske på Kierkegaard der. Oppholdet i filosofens eget hjemland skulle komme til å fordype Bektovics forhold til og interesse for religionen han selv var oppvokst med.
– Jeg var alt inne i en religiøs-filosofisk problematikk gjennom mine Kierkegaard-studier. Nå ønsket jeg å skrive om og forske på Kierkegaard i relasjon til muslimsk filosofi. Der begynte min faglige interesse for islam, forteller Bektovic.
Samtidig med ham kom de første flyktningene fra Jugoslavia til Danmark, men selv var han ikke flyktning. Det var hans Kierkegaard-fascinasjon som førte ham til København, som en del av innsatsen for å få doktorgrad i religionsfilosofi.
Annonse
– Jeg var blant de naive som ikke trodde krigen ville komme til Bosnia, forteller han.
Naiviteten skulle gå raskt over, for krigen spredte seg på kort tid til hele Jugoslavia som ble slitt i stykker gjennom gruoppvekkende krigshandlinger fram til 1995. For Bektovic innebar volden i hjemlandet at han forble i Danmark. Passet hans sier nå at han er dansk. Slik ble studenten som ikke flyktet, flyktning likevel – og dernest innvandrer.
Sekulær
Han ser seg i en viss forstand som sekulær muslim, men har i alle år gått fast i moskeen og ber daglig til Allah.
– Jeg går dit nesten hver fredag, forteller han og sier at islam nok er en del av hans kulturelle arv, men likevel noe mer. Sitt faste åndelige tilhold regner han med å finne i en bosnisk moske i Oslo, men han går gjerne i ulike moskeer både i Norge, Danmark og andre steder. Da får han anledning til å studere ulike muslimers liv på nært hold. Slik er livet for en konstant forskende akademiker på evig studiereise.
– Samme gud
– Du både studerer og ber?
– Ja.
Annonse
– Fem ganger om dagen?
– Altså, jeg ber regelmessig, men jeg mener ikke kvantitet er avgjørende. Men det er kvalitet. Det handler om hengivenhet til Gud, og dét gjelder for all religiøs praksis.
– Du er på en presteskole for kristne. Ber du sammen med kristne også?
– Nei, her er alt akademisk, så jeg har ikke den utfordringen, sier han og forteller at det ikke synges bordvers i kantina på TF. Det holdes heller ikke andakter på fellesarealene, men TF har et kapell der kristne selvsagt kan be, forkynne og synge salmer.
– Kunne du ha bedt sammen med kristne?
– Hva skal jeg svare... Jeg ville ikke være imot det.
– Ville dere da be til samme gud?
– Jeg tror vi ber til den samme gud, men vi har forskjellige oppfatninger av ham, så det vil fremstå som om vi ikke har samme gud. Så vil jeg be sammen med kristne? Ja. Men jeg ville be på min måte og de på sin, sier han og understreker at det samme ville være tilfelle for troende fra ulike muslimske retninger.
Annonse
– Bedre muslim
I forlengelsen av dette – og ikke minst mot et aktuelt europeisk bakteppe med tydelige religiøse konfliktlinjer – understreker han at han har sterk tro på den interreligiøse samtalen.
– Det er avgjørende viktig at vi taler sammen og ikke så viktig å be sammen. Det viktigste er at vi forstår hverandre, og så kan vi rette våre bønner til Gud på hvert vårt vis.
På TF står Safet Bektovic i et religiøst veikryss. Det har han gjort på samme måte i dansk akademia. Hans situasjon har avstedkommet granskende spørsmål både fra muslimsk og kristent hold.
– Flere har spurt jeg er på vei til å bli kristen, men selv om Kierkegaard har beveget meg i retning av kristen eksistensiell tenkning, har han faktisk gjort meg til en bedre muslim. Samtidig er jeg blitt en som forstår kristendommen dypere. Det er min erfaring, sier Bektovic som mener få muslimske forskere har engasjert seg i teologisk-filosofisk forskning av andre religioner.
Muslimske studenter
Nå er han førsteamanuensis i teologiske islamstudier, med forskning og formidling som ansvarsfelt. Han jobber tett på klassiske teologiske tekster, med særlig vekt på det tidsaktuelle religionsfilosofiske bildet.
– Jeg er forpliktet til å sette meg inn i aktuelle samfunnsprosesser, særlig i skandinavisk kontekst, sier Bektovic som har omkring 15 studenter i masterprogrammet sitt. Gruppen består av både teologistudenter og folk som studerer andre humanistiske fag, både troende og ateister. Omkring en tredjedel er muslimer.
Annonse
– Hvem er din drømmestudent?
– Det må være en student som har forstått utfordringene moderne islam står overfor og som kan gå videre med å finne mulige løsninger på dem. Jeg løser ingen problemer for mine studenter og har ingen fasitsvar, men jeg setter opp problemstillinger for dem, sier TFs historiske muslimske amanuensis.
Si din mening i kommentarfeltet nederst på siden - og følg også debatten på våre Facebook-sider.
