Ble dømt etter demonutdrivelse – slik har hun det nå

I vår ble det kjent at et ektepar i 70-årene fra Hallingdal ble dømt i tingretten for frihetsberøvelse og vold av en psykisk plaget kvinne i 30-årene.

Selv fortalte kvinnen, som fikk bo hos dem, at hun ønsket å bli fri fra det onde som plaget henne.

Bak seg hadde hun 14 år i psykiatrien og hadde ikke fått hjelp for det hun mente var onde ånder.

I måneder forsøkte ekteparet å drive de onde åndene ut.

– Vi gjorde det i ren og skjær nestekjærlighet, sa ekteparet i retten.

Snakker ut fra fengselet

Da dommen falt i april, ønsket ekteparet først å anke, men ombestemte seg, da dette ville medføre mer belastning for dem.

I midten av juli startet paret soningsperioden på til sammen sju måneder, minus 33 dager som de allerede hadde sittet i varetekt.

De fikk innvilget strafferabatt og vil slippe ut når to tredjedeler av dommen er sonet.

For første gang snakker den 78 år gamle kvinnen ut i et intervju med Dagen.

– Jeg tror at Gud har en god plan med alt jeg går igjennom, sier hun.

Ble overrasket

Dagen får møte kvinnen i fengselet i Sarpsborg, og se hvordan hun har det bak murene.

Hun går med på å bli fotografert så lenge bildene er anonymiserte.

Til Dagen forteller kvinnen at hun og ektemannen ble kjørt til hvert sitt fengsel i midten av juli.

Det var døtrene som kjørte dem.

Etter 50 dager i fengsel fikk kvinnen det hun omtaler som et «bakangrep av tristhet».

– Det var den tøffeste dagen så langt, for da hadde jeg vært inne i 50 dager og regnet ut at jeg skulle være her to måneder til. Det var trist å tenke på, sier kvinnen.

Hun fortsetter:

– Men så plutselig banket det på døren. Jeg trodde først det var en beskjed fra en av vaktene, men det var en annen innsatt som kom med nybakt eplekake. Det var som om Jesus selv kom til meg med oppmuntring, forteller kvinnen.

Vanskelig å forklare

78 åringen er den desidert eldste i fengselet. Hun soner sammen med rundt 25 andre, der den eldste av dem er 22 år yngre enn henne selv.

Det verste med å sitte inne er savnet av barnebarna.

– De yngste barnebarna vet ikke at jeg er her. Det blir for komplisert å forklare. Fengsel er jo et sted for slemme folk, sier hun.

Hun synes også det er utfordrende å fortelle de andre innsatte hva som er årsaken til at hun soner.

– Jeg fortalte det til noen, men det ble problematisk for dem. Dette med åndsmakter er en dimensjon som er vanskelig å forklare for andre.

Ektemannen, som hun har vært gift med i 55 år, soner i et fengsel i nærheten av Hamar.

– Vi får prate sammen en time hver uke, og det er livsviktig.

Ser på TV Visjon Norge

Kvinnen sier hun er takknemlig for alle som ber for dem når de sitter inne.

Hjemme samles bibelgruppen ukentlig.

– De hadde nylig en samling i huset vårt hjemme i Nesbyen, siden en av dem har nøkkel, forteller kvinnen.

I tillegg til å savne barnebarn, ektemann, familie og venner på utsiden av gjerdet, savner hun det kristne fellesskapet.

– Men jeg har fått lov å ha med meg en radio inn, så jeg kan høre på Ptro og Visjon Norge. Det er også riks-TV i stuen med kanal 51, som er Visjon Norge, sier hun og legger til:

– Men jeg får bare sett av og til. Det er ikke så mange andre som vil se på det, sier 78-åringen.

Bibel og kristne bøker

Ravneberget fengsel ligger i Sarpsborg kommune og 78-åringen forteller at hun fra rommet sitt har utsikt mot elven Glomma, til venstre for noen trær.

Halve fengselsområdet er en naturtomt med blant annet en natursti på om lag en halv kilometer.

– Man kan også spise tyttebær i skogen her, sier kvinnen.

På rommet har hun et kjøleskap, fire klesskap og tre andre senger, ettersom rommet tidligere var et firemannsrom

Det var militærleir fram til 2006, da ble det gjort om til fengsel.

På rommet sitt har hun dessuten bibel og kristne bøker.

– De gir meg oppmuntring og styrke, sier hun.

Ble grepet av bok

I fengselets bibliotek kan man låne bøker, cd-er og videoer.

En av bøkene derfra, som har gjort sterkt inntrykk på 78-åringen, er boken om Hans Nielsen Hauge, skrevet av Alv Magnus.

– Den boken grep meg, for Hans Nielsen Hauge satt fengslet i Fredrikstad, som ikke er så langt unna. Det ble sterkt for meg å lese om hvordan han var lydig mot Gud og åndens ledelse. Jeg opplever noe av det samme, uten sammenligning for øvrig.

Hun fortsetter:

– Den gangen var de fleste prester og lensmenn uvitende om det hele og sanne evangeliet. Det samme kan sies om aktor, dommere og psykiatrien i dag. De forstår ikke den åndelige dimensjonen. Derfor blir befalingen Jesus ga i Markus 16, 15–18 rart og uvirkelig for dem, sier 78-åringen og siterer vers 17:

– I mitt navn skal de drive ut demoner og taler i tunger.

I fengselet er det også en prest kvinnen kan snakke med som har gudstjeneste en gang i måneden.

Føler seg kongelig

Hun beskriver de innsatte kvinnene som verdifulle og skjønne og sier at hun ber for dem når hun er alene på rommet.

Dessuten føler hun seg litt kongelig også, siden de blir så godt passet på.

– Vi har hyggelige vakter her som passer på oss dag og natt.

Hun skryter også av maten.

– Vi får rikelig med god mat. Det er de innsatte som lager maten, og de er flinke.

Hun kan også ringe ut når hun ønsker, og hun kan få besøk i helgene.

Hver dag er det oppgaver som skal utføres.

– I begynnelsen strikket jeg. Nå hjelper jeg til med rengjøring av skolebygg med kontor og biblioteket.

I tillegg har 78-åringen startet med noe hun har tenkt på lenge, å bli flinkere i engelsk.

– Jeg får gå på engelskundervisning som er knyttet til Borg videregående skole. Den ligger i nærheten. Man bli aldri for gammel for å lære, sier hun.

Fange nr. 91

78-åringen ble overrasket da hun oppdaget hvilket fangenummer hun har.

– Det står på døren min 24–91. Etter to uker gikk det opp for meg at det betyr fange nummer 91. På en måte kan man si at jeg var satt inn på Salme 91. Det var veldig spesielt, for den salmen proklamerer jeg hver dag.

Hun forteller at hun er «trygg, glad og rotfestet i Guds nåde og kjærlighet.»

– Gud står over alt og alle og tillater ikke mer enn det vi kan klare med hans hjelp. Jeg tror at Gud har en god plan med alt jeg går igjennom, og at alt samvirker til gode for den som elsker Herren, sier hun.

– Kunne ikke gjort noe annerledes

– Du og ektemannen din ble jo faktisk dømt. Er det noe du ønsket at du gjorde annerledes?

– Jeg har gått gjennom det hundre ganger og kan ikke se hva vi kunne ha gjort annerledes ut ifra det vi visste da. Vi søkte hjelp, men det var ikke hjelp å finne. Hadde jeg visst om noen, ville vi gjerne ha tatt imot.

Hun fortsetter:

– Vi gjorde jo dette av ren og skjær nestekjærlighet og ut fra Jesu befaling om å hjelpe de som var plaget.

Den 78 år gamle kvinnen kommer ut i begynnelsen av november, samtidig med ektemannen.

– Hva gleder du deg mest til?

– Da ser jeg fram til å komme hjem til hus, hage, familie og venner.