Ble hengt ut som løgner og mobber – Anne Kalvig vant fram i PFU

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandlet onsdag tre saker som Anne Kalvig, Christina Ellingsen og Kamilla Aslaksen hadde klaget inn. Det gjaldt to kommentarer skrevet av Idéhistoriker Per M. Koch hvor de tre kvinnene var omtalt.

Tre ulike publikasjoner trykket meningsytringene hans, blant annet fagtidsskriftet Forskningspolitikk hvor Koch selv er redaktør. De to andre er Forskning.no og Khrono.

«Ulver i akademiske fåreklær»

Den ene artikkelen hadde tittelen «Ulver i akademiske fåreklær» og handlet om filosofi- og vitenskapsfestival «Wonderful World» som også Dagen omtalte 3. juni i år.

Forskning.no trykket artikkelen, men avpubliserte og beklaget allerede neste dag.

Klagerne mener det i innlegget kommer grove anklager og feilinformasjon om navngitte personer og kvinneorganisasjonen WDI. Store deler av Vær varsom-plakaten er brutt, mente klagerne.

«Systematisk mobbing»

Først ut var innlegget «Ulver i akademiske fåreklær». Sekretariatet i PFU påpekte innledningsvis at det på meningsplass skal være stor takhøyde.

Like fullt gjelder presseetikken også for meningsinnlegg. Mest sentrale spørsmålet er om innlegget utløste krav om samtidig imøtegåelse (VVP 4.14), påpekte sekretariat.

Blant annet ble det av sekretariatet tatt fram at Koch mente WDI drev med «Systematisk mobbing av transfolk». De har som «formål å ydmyke, stigmatisere og støte ut transkvinner». De driver med «psykisk vold mot transfolk».

Sekretariatet la til grunn at det er brudd på 4.14 i saken.

– Gjør det vanskeligere for kvinner

– Dette er det mest sjikanerende jeg har lest på lang tid, sa Asle Toje på vegne av allmennheten.

– Dette er en type journalistikk som gjør det vanskeligere for kvinner å delta i ordskiftet. Man går etter akademikernes omdømme, la han til.

Gunnar Kagge, som representerer journalistene i PFU, var enig i at 4.14 var det viktigste i saken, og han sa at det var et soleklart brudd på 4.14. Stein Bjøntegård var enig.

– Jeg tror ikke vi skal gå inn på de andre paragrafene. Å vurdere 3.2 her blir håpløst, mente han.

– Det er rart at Koch på forhånd bestemmer seg for at de ikke kan holde seg innenfor det akseptable, sa Ingrid Rosendorf Joys.

PFU-leder Anne Weider Aasen var enig.

– Siden dette er en meningsartikkel satt jeg og tenkte på om dette er verdivurderinger eller om det er faktiske anklager. Det er ikke alle uttalelser som er av faktisk art, og hva er hans beskrivelse av hvordan WDI opererer? Men det med å spre løgner er i alle fall konkret, og det pleier vi å være strenge på. Det utløser samtidig imøtegåelse. Noen av de andre påstandene er mer i grenseland, mente Aasen.

Konklusjonen er at de har brutt paragraf 4.14 på Vær-varsom-plakaten i saken.

Forskning.no ryddet selv opp

PFU mener at forskning.no skulle gitt samtidig imøtegåelse og at ytringene lå i et grenseland.

Publikasjonen unngikk likevel fellelse fordi artikkelen ble avpublisert, og publiseringen ble beklaget både offentlig og direkte overfor klagerne. PFU mener slik sett at redaksjonen gjorde det man kunne for å rette opp feilen.

– Dette synes jeg var en forbilledlig måte å løse dette på. Av og til kommer ting litt feil og. Her ser vi at forskning.no har vært raske, kommunisert bredt og tydelig på forsiden, orientert dem det gjelder og gitt dem spalteplass, sa Asle Toje.

Han mente det er viktig å ta vare på insentivet for å ta selvkritikk.

Flere utvalgsmedlemmer støttet denne tilnærmingen.

– Vi skal ikke være moralpoliti, men se på presseetikken, fremholdt Stein Bjøntegård.

Nestleder Ellen Ophaug, som representerer journalistene, påpekte at det ligger et brudd til grunn for saken. Derfor mener hun det er naturlig at det fremgår at forskning.no har gjort en feil som man har gjort det man kunne for å rette opp.

Den enstemmige konklusjonen var at forskning.no ikke har brutt god presseskikk.

Oppfordrer til å tåle debatt

Heller ikke Khrono ble felt.

Klagerne mente at innlegget fra Kohn som ble publisert der, fremsto som en svertekampanje og et karakterdrap. De reagerte blant annet på anklager om at de drev «systematisk forfølgelse av transfolk» og arbeidet for «utryddelse av transkvinner».

Utvalget la vekt på at det dreier seg om en generelt tilspisset samfunnsdebatt. Ut fra sine roller mener man at klagerne må tåle å stå i denne, og at ytringer bør møtes med ytringer.

– Det er på grensen enkelte steder, men jeg mener det faller ned på den riktige siden, sa Stein Bjøntegård om noen av påstandene i den påklagede artikkelen.

Ingrid Rosendorf Joys trakk kritikken av påstandene i artikkelen litt lenger:

– Om de ikke faller ned på riktig side, så faller de ikke ned på feil side. Jeg tenker ikke det er brudd på god presseskikk. Klagerne har fått tilbud om tilsvar som de ikke har benyttet seg av, sa hun.