Ble ikke trodd – tilbake i kirkeasyl

Den kristne afghanske familien, med tre små barn, har vært asylsøkere i Norge siden 2015. De har tidligere fått avslag på sin asylsøknad både hos UDI og i Utlendingsnemnda og blir ikke trodd verken på sin historie eller konvertering.

– Det er helt utrolig. Hvis ikke disse to er kristne er ingen i vår menighet kristne og vi kan bare legge ned, sier pastor Frank Håvik i menigheten Nytt Liv Sunnhordland på Stord til KPK.

Pastoren ble kjent med den afghanske familien da de ble flyttet fra et mottak i Sauda til Stord i januar i år. Da hadde mannen i familien allerede hatt mye kontakt med en pinsemenighet i Sauda.

– Det budskapet han møtte der ble så sterkt for ham, at våren 2016 tok han imot Jesus og valgte å tro på det kristne budskapet. Kona gjorde det samme et år senere, forteller Håvik.

Fikk medhold

Etter å ha sittet i kirkeasyl på hemmelig sted i april og mai i år fikk familien midlertidig beskyttelse etter en sak i Oslo byfogdembete der familien fikk medhold på alle punkter. Men i tingretten ble alle forhold avvist.

– Det er veldig underlig at to dommere kan vurdere samme sak så ulikt. Det er ikke rettsikkerhet i det systemet, sier Håvik som mener de hadde en enda bedre sak i tingretten der blant annet fire personer fra menigheten vitnet om deres tro.

Familien anker nå saken til lagmannsretten, og håper på en mer individuell behandling der.

– Det er lite forutsigbart når to rettsinstanser vurderer samme sak så totalt forskjellig, og saken bør derfor må prøves for lagmannsretten, sier familiens advokat, Jostein Løken, i en uttalelse.

Siden norske myndigheter praktiserer utsendelser mens asylsøkere venter på å få ankesakene sine opp, har familien i frykt for å bli sendt tilbake til Afghanistan igjen gått i kirkeasyl.

Ikke bare konvertering

Det er ikke kun familiens nyvunne tro som er bakgrunnen for deres asylsøknad. De hevder også at de risikerer æresdrap fra kvinnens familie.

– Kvinnens bror skulle gifte henne bort da hun var 14 til en eldre mann. Paret, som hadde truffet hverandre og blitt forelsket, flyktet derfor fra Kabul til Herat-provinsen og levde i skjul der i fire år før broren hennes oppdaget dem og truet med å komme å ta dem, forteller Håvik.

Etter dette flyktet paret ifølge Håvik til Pakistan, Iran og Tyrkia før de tok en farefull ferd over havet til Hellas og fortsatte videre oppover Europa med sine da to barn.

– De var nær å omkomme på sjøen og den eldste sønnen ble traumeskadet og snakker ikke den dag i dag, forteller Håvik.

– Alt dette danner grunnlaget for deres asylsøknad, så kommer dette med troen i tillegg, forsetter han.

Blir ikke trodd

Tingretten er enig med Utlendingsnemnda som mener at asylhistorien deres ikke er troverdig.

– Historien er for utrolig til å være sann. Den stemmer heller ikke overens med kjent landinformasjon, står det i dommen.

Retten tror heller ikke på at paret er ekte konvertitter.

– Vi kjenner oss stemplet som løgnere når de ikke tror på oss. Vi kjenner en dyp åndelig kontakt med begge to, sier Håvik som synes det er rettens begrunnelse er merkelig.

– Det sto i kjennelsen at mannen virket overspilt og for ivrig for å være kristen. Hadde han bare sittet passivt på stolen hadde det vel stått at han var for passiv. Hvem skal sette nivået for hva som er akseptert aktivitet, spør Håvik oppgitt.

– Du kan ikke bevise at du er kristen gjennom blodprøver og MR. Du må ha åndelig kompetanse og være kristen for å forstå om noen er kristne. Alle kjennetegn for en kristen er der. Mannen har en forkynnergave, sier pastoren.

Vanskelig å bli trodd som konvertitt

Faglig leder i organisasjonen Åpne Dører, Stig Magne Heitmann, har hatt litt kontakt med Håvik og afghanerne på Stord. Han forstår pastorens frustrasjon og er selv oppgitt over begrunnelsene konvertitter blir møtt med i retten.

– Jeg føler en veldig dyp fortvilelse over begrunnelsene som ofte gis. Det er ganske underlig at myndigheter som ikke selv har greie på hva det vil si å være kristen skal bedømme hvorvidt mennesker har en reel tro eller ikke, sier han.

Heitmann ga tidligere i år ut boka «Konvertittene», som handler om muslimske konvertitter og hva som skjer med dem.

– Både Amnesty og Den Evangeliske Alliansen i Europa har kommet med rapporter det siste året som viser at det ikke er noe sted i Afghanistan som er trygt for konvertitter. Forfølgelsesfaren er enorm, ikke bare fra myndighetene men fra familie, klanledere og moskéledere, sier han. KPK