Ble torturert etter tvangsretur fra Norge

I januar 2012 ble iranske Behrooz Zendehdel tvangsreturnert fra Mosjøen til Teheran i Iran. To måneder senere fortalte han på telefon til Vårt Land at han ble tatt med i bil like utenfor flyplassen da han landet og fengslet. I syv eller åtte dager skal han ha blitt forhørt, slått, sparket og én gang utsatt for en falsk henrettelse. Falsk henrettelse er definert som tortur, ifølge Amnesty International.

Zendehdel ble satt fri, klarte å rømme og ta seg til Tyrkia. Der fikk han i oktober samme år flyktningstatus fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) og ble i februar i år tatt tilbake til Norge som overføringsflyktning.

Norge har internasjonale forpliktelser om ikke å sende noen tilbake til tortur eller umenneskelig behandling i hjemlandet. UNE skal ikke bare ta stilling til om en asylsøkerne er å anse som flyktning, men også hvilken behandling som kan vente dem hvis vedkommende blir returnert til hjemlandet.

Les også: Kritiserer kritisk asylrapport

– Ikke feilvurdering

Til nå har ikke UNE etter det Dagen kjenner til noen gang innrømmet at de har gjort en feil vurdering som har ført til at asylsøkere er sendt tilbake til tortur eller umenneskelig behandling.

Det gjør seksjonssjef Lars Erik Andersen i Utlendingsnemnda (UNE) heller ikke når det gjelder Zendehdels sak. Han viser til at Utlendingsdirektoratet og FNs Høykommissær for flyktninger har lagt til grunn at iraneren faktisk ble utsatt for tortur eller umenneskelig behandling da de behandlet asylsøknaden og søknaden hans om å komme tilbake til Norge.

– Vi har ingen grunn til å legge noe annet til grunn enn det de skriver, sier Andersen.

Pisket

Vårt Land omtalte også en annen iransk asylsøker, Hadi Khanlo, i en reportasje i 2011. Han ble tvangsreturnert til Iran, fortalte at han ble pisket og fikk tatt bilder av en skadet rygg.

I forrige uke viste Dagen bilder av en forslått rygg som tilhørte en iransk konvertitt som ble tvangsreturnert i januar i år. Mannen har i kontakt med NOAS, Norsk Organisasjon for Asylsøkere, fortalt hvordan han ble arrestert like utenfor flyplassen, slått og måtte stå oppreist døgnet rundt.

Andersen kjenner ikke til denne siste saken.

– Misjonerte likevel

Når det gjelder den første saken med Khanlo, opplyser Andersen at iraneren hadde uttrykt til UNE at hans kristne tro var hans private anliggende og at han ikke hadde behov for å dele sin tro med andre.

– Etter et par måneder bestemte han seg likevel for å misjonere åpent, og dette ledet til de problemene han fikk med iranske myndigheter, sier Andersen og viser til at Khanlo skal ha forklart dette til myndighetene i Australia, hvor han fikk opphold etter å ha fått flyktningstatus.

– Det var altså et forhold, og en måte å utøve sin tro på som var i strid med hvordan han selv hadde forklart at han ville utøve den. Det var følgelig et forhold UNE vanskelig kunne ta høyde for i vår vurdering av risiko, sier Andersen.

– Kjenner ikke årsak

I Zendehdels sak sier Andersen at årsaken til pågripelsen og behandlingen ikke er tydelig.

– Jeg har til gode å se en sak der en asylsøker er utsatt for overgrep av de grunner han har påberopt overfor oss for å få asyl. Det er ikke fordi jeg er uvillig til det. Hadde vi fått slike opplysninger, ville vi tatt grep umiddelbart. Men vi har stilt de kritiske spørsmålene som støttespillere, NOAS, biskoper eller andre ikke har stilt.

– Hvilke kritiske spørsmål?

– Vi ser opplysningene i sammenheng. I mange saker er politiet med helt frem og skriver en rapport. Ofte stemmer rapporten som skrives av norsk tjenestepersonell, som ikke har noen egen interesse i saken, ikke overens med forklaringen til den som er uttransportert, sier Andersen. Han understreker at han nå ikke snakker om Zendehdels sak.

Når det gjelder Zendehdels sak, sier Andersen at det han ble utsatt for er «forferdelig». Samtidig stiller han spørsmål ved om det kan ha skjedd noe etter at han landet som påvirket det som skjedde med ham etterpå. Men han avviser at Zendehdels sak ble feil behandlet i UNE og fastholder at han ikke hadde rett på beskyttelse ut fra de opplysninger som forelå i hans sak.

– Jeg har ikke grunnlag for å stille spørsmål ved det som skjedde, men jeg er overbevist at det ikke skjedde av de grunnene han forklarte seg om da han søkte beskyttelse.

– Ikke konverteringen

– Du mener at han ikke ble utsatt for tortur på grunn av konverteringen?

– Det mener jeg helt bestemt, sier Andersen og viser til at det skal være opplysninger i dokumenter fra UDI og FNs Høykommissær for flyktninger som kan tyde på det.

Zendehdel fortalte etter at han flyktet at de som forhørte ham satt med detaljerte opplysninger om hans kristne aktivitet i Norge og Sverige.

– Han sier så. Vi vurderte saken på bakgrunn av de opplysningene vi hadde og som han gav oss. Jeg kjenner ikke bakgrunnen for at han ble pågrepet, og han sier at han ikke vet det selv, heller. Det gir ikke grunnlag for å trekke konklusjoner i forhold til overvåkning fra iranske myndigheter.

– Har dere lært noe av saken?

– Vi lærer noe om alle saker.

– Er det noen erfaring fra denne saken som gjør at dere behandler andre saker annerledes?

– Nei, vi har ikke grunnlag for å si at erfaringene i denne har vært avgjørende for utfallet i andre enkeltsaker.

Uenig

Biskop Tor B. Jørgensen har vært en nær støttespiller for Zendehdel gjennom flere år. Etter at Zendehdel fikk komme tilbake til Norge i februar, har biskopen hatt flere samtaler med ham, som han har fått tillatelse til å referere fra.

– Han avfeier alle påstander om at det som skjedde med ham ikke dreier seg om religion. De som forhørte ham var ikke opptatt av hans familieforhold eller politiske bakgrunn som kommunist, men at han hadde konvertert, sier Jørgensen.

Kritiserer kritisk asylrapportRapport om konvertitter

Nå håper han å bli troddKonvertitter

Slik skal asylpraksisen granskesAsylavtale

Mistrodd i Norge, mishandlet i Iran

Returnert og slått i IranAsylpraksis