– Ble truet av «Nei til EU»

– Jeg bryr meg ikke om hva verken «Nei til EU» eller Europabevegelsen mener om hvordan vi forholder oss her. Jeg samarbeider med partiet mitt jeg, sier Marit Nybakk når Dagen Magazinet ber henne svare på hvorfor hun stemte ja til endring i paragraf 93.

Nybakk var en av de 31 representantene fra Arbeiderpartiet som i 2005 svarte at hun ville stemme nei til endringer i paragraf 93 i Grunnloven om suverenitetsavståelse.

– I 2005 fikk vi en enqute hvor det var ganske mange spørsmål knyttet til EU, så rådførte vi oss med partikontoret. Det var de som satte opp svarene for oss. Så ble disse sendt likt tilbake til «Nei til EU».

– Det vi har lært av dette er at vi aldri mer skal svare på enquter. Det kommer vi aldri mer til å gjøre enten de kommer fra Europabevegelsen, Røde Kors eller fra «Nei til EU», raser Nybakk.



Provosert

Nybakk sier hun er provosert over nei-bevegelsen og Senterpartiet.

– Jeg mener at en folkeavstemning skal respekteres. Dessuten tilhører jeg dem som mener at man skal være lojal mot et flertall i partigruppa, med unntak av helt spesielle ting, sier hun.

Nybakk forteller at et flertall i stortingsgruppa gikk inn for å støtte paragraf 93 når spørsmålet var oppe til votering i gruppa i november.

– Så dette har noe med partidemokrati å gjøre også. Men først og fremst er jeg opptatt av at en folkeavstemning skal respekteres og at et bitte lite flertall ikke skal kunne blokkere et flertall i en folkeavstemning. Jeg ble ganske forskrekket av å høre et par av representantene til Senterpartiet si nei til at de ikke ville respektere et flertall i en folkeavstemning.



– Kryssforhør

– Det finnes sikkert mange som vil være enig med deg i ditt anliggende. Like fullt svarte du «Nei» når du ble spurt i 2005?

– Det var relatert til det jeg sa.

– Men i 2005 fikk du et spørsmål som var konkret knyttet opp mot forslaget som ble fremmet i Stortinget torsdag?

– Er dette et kryssforhør?

– Nei, vi bare stiller spørsmål?

– Det spørsmålet som vi fikk til besvarelse var et spørsmål som allerede hadde falt i Stortinget. Det var annerledes utformet uten at jeg kan si at jeg husker hvordan det ble utformet. Men jeg er veldig opptatt av at en folkeavstemning skal respekteres.

– Dessuten stod det ikke noe om EU i dette forslaget, for i forslaget i 2004 var EU-relatert. Det forslaget som var oppe nå, dreier seg om det å endre paragraf 93.

– Dessuten har jeg ikke svart på dette overfor mine velgere. Jeg har svart til «Nei til EU» sin avis. Den går ut til deres sympatisører, de er ikke nødvendigvis mine velgere alle sammen.



Trusler

– Du sier at partikontoret sendte ut svarene for dere. Like fullt har jo Arbeiderpartiets gruppe svart ulikt på spørsmålet fra «Nei til EU»?

– Det kan godt hende. Det er vel noen som er klarere i forholdet til EU. Selv oppfattet jeg at spørsmålet den gang dreide seg om EU. Dessuten var svaret gitt til «Nei til EU» og ikke til mine velgere.

– Men er det ikke ganske vanlig man svarer på spørsmål også fra organisasjoner på vegne av velgergrupper?

– Ja, og derfor har veldig mange av oss besluttet at vi ikke vil svare på slike enquter lenger. For jeg fikk trusselbrev fra «Nei til EU». Det er det veldig mange som også har oppfattet at de har fått. Noen har blitt vettskremte og følt seg tvunget til å stemme nei.

– Har dere fått trusselbrev?

– Vi fikk trusselmailer. Veldig strenge mailer hvor det ble forutsatt at vi gjorde som de sa og i forhold til hva som stod i avisen deres i 2005. Det er folk som har stemt ja av den grunn også, sier Nybakk.

- Men nei-leder Heming Olausen sier til oss at de ikke har gjort annet enn å sende ut lister med deres navn. Hvor de viser hva dere svarte i 2005?

– Nei det er ikke sant. De har sendt ut mailer til oss. Anette Trettebergstuen og jeg reagerte kraftig på den mailen vi fikk fra «Nei til EU», som nærmest var formulert i trusselform.

– Det var representanter i gruppa som ikke turte å følge flertallet på grunn av disse mailene, avslutter Nybakk.