IKKE KLAR: Ole Severin Bjellerås truer med å melde seg ut av Den norske kirke hvis han må sitte i menighetsråd.

Ble valgt inn i menighetsråd mot sin vilje. Nå vurderer han å melde seg ut

– Ingen ønsker å holde ham som gissel i et menighetsråd, sier presten.

Publisert Sist oppdatert

Kirkevalget er nylig tilbakelagt. Rundt omkring i Norge blir lister med navn på medlemmer i de nye menighetsrådene lagt frem.

Tømrer Ole Severin Bjellerås fikk seg en overraskelse da daglig leder i Eide menighet i Grimstad ringte for å fortelle at han var blitt valgt inn som 4. vara. Han hadde nemlig ikke stilt til valg.

Agderposten skrev om saken først.

Hvordan kunne det skje?

– De manglet varapersoner på listen til menighetsrådet og så var det et menneske i bygda som skrev opp mitt navn. Det var nok til at jeg ble valgt inn, sier han til Dagen.

– Plikt

Det er ikke første gang 41-åringen sitter i menighetsråd. Forrige gang var det også «halvveis» mot hans vilje, sier han.

– Men den gangen fikk jeg beskjed om at det var min plikt.

Bjellerås vurderte da å melde seg ut, men gjorde det ikke. Nå lurer han på om han skal gjøre alvor av det.

– Det er ikke min store lidenskap å sitte i menighetsråd. De fire årene fikk jeg ikke noe igjen for, sier han.

Mer interessert i historie

Det han virkelig brenner for, er historie. Bjellerås har vært med i det lokale historielaget i mange år og er i dag leder.

– Det er mye mer inspirerende og interessant, sier han.

Tømreren er ikke ofte i kirken, men møter opp i anledning bryllup og begravelser, og av og til er han til stede på julegudstjenester.

Han pleier ikke å stemme ved kirkevalg, men sier til Dagen at det ble slik at han stemte i år.

Stakk innom med en konfekteske

Selv ble han både døpt og konfirmert i Eide kirke, men tror ikke det vil koste ham for mye å melde seg ut av Den norske kirke.

Det vil for all del ikke Ørjan Kronheim at han skal gjøre. Han er sokneprest i Landvik og Eide menigheter og var innom Bjellerås med en konfekteske etter han hørte det som var skjedd.

– Ingen ønsker å holde ham som gissel i et menighetsråd, sier presten.

KLARER SEG: Sokneprest i Landvik og Eide menigheter, Ørjan Kronheim, forsikrer om at et fulltallig menighetsråd skal klare å gjøre jobben uten et komplett varakorps.

– Kan søke permisjon

Hva kan Bjellerås gjøre nå?

– Han kan søke permisjon eller fritak. Det siste er litt mer omfattende, svarer presten.

Han forklarer at de som er vara mottar to e-poster i måneden og blir spurt om å være med på en kirkevertliste.

– Det er ikke mye mer. I teorien kan varamedlemmene bli kalt inn ved forfall, men det er ingenting som tyder på det.

Ikke fulltallig liste

Har du opplevd noe lignende før?

– Nei, ikke jeg, svarer presten.

Han sier at situasjonen kan oppstå når lista fra Nominasjonskomiteen ikke er fulltallig. – Da ble enkeltstemmen som han fikk utslagsgivende.

Klarer seg

Kronheim forsikrer om at menigheten har et fulltallig menighetsråd selv om varakorpset ikke blir komplett. Han forteller at 3. og 4. vara i liten grad har vært delaktige i møtevirksomheten tidligere.

– Vi skal få drevet menighet på godt vis, avslutter han.

Kirkeordning avgjør

Andreas Henriksen Aarflot er nestleder i juridisk avdeling i Kirkerådet.

PROSJEKTLEDER: Andreas Henriksen Aarflot er prosjektleder for kirkevalget og nestleder i juridisk avdeling i Kirkerådet.

Han viser til kirkeordning for Den norske kirke der det står at kirkemedlemmer har plikt til å ta imot valg dersom de har stemmerett og ikke er fritatt.

– Dette er en form for kirkelig borgerplikt som Kirkemøtet har valgt å videreføre etter skillet mellom stat og kirke. Velgerne har mulighet til å føre opp navnet på inntil tre valgbare personer, og disse vil kunne bli valgt der det ikke er nok kandidater. De vil da i utgangspunktet ha plikt til å ta i mot valget, men de kan søke om fritak, forklarer han.

Fra kirkeordning for Den norske kirke §6

Det er fastsatt i kirkeordning for Den norske kirke § 6 at kirkemedlemmer har plikt til å ta imot valg:

Valgbar til menighetsråd og pliktig til å ta imot valg, er alle som har stemmerett ved valget og som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, og som ikke er fritatt.

Rett til å kreve seg fritatt for valg til menighetsråd har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten. Slik erklæring må settes frem innen den frist menighetsrådet setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. Den som unnlater å kreve seg fritatt fra å stå på liste, kan ikke nekte å motta valg.

Fritaksordningen det siktes til, retter seg mot de som er satt opp på et listeforslag i forkant av valget. I tillegg følger det av kirkevalgreglene at velgerne kan tilføye navnet på inntil tre valgbare personer på valglisten, jf. § 8-2. Disse kan også bli valgt til menighetsrådet, primært i sokn som ikke har nok kandidater som skal velges. Det fungerer derfor som en sikkerhetsventil for å få valgt inn nok medlemmer til menighetsrådet. Utgangspunktet er at disse kirkemedlemmene vil ha plikt til å ta imot valget til menighetsrådet. De kan likevel søke om fritak fra vervet etter kirkeordningen § 10 annet ledd. Kirkemøtet behandlet bestemmelsen om plikt til å ta imot valg i 2019, i etterkant av at staten og kirken skilte lag, og Kirkemøtet valgte da å videreføre denne ordningen.

Powered by Labrador CMS