Blir bedt om å ta prester ut av tjeneste fordi de er konservative

Samboerparet Annicka Nessestrand og Morten Langeland på Osterøy utenfor Bergen skal etter planen gifte seg i november i år. De vil heller betale for en ny prest enn å la seg vie av de to prestene som tjenestegjør i bygda deres. Begge Osterøyprestene er motstandere av homofil vigsel.

– Samme syn

Annicka Nessestrand har en bror som er homofil, og det vil komme flere homofile i bryllupet. Den kommende bruden ønsker at de skal føle seg velkomne i kirken.

– Prestene på Osterøy lar være å vie av samvittighetsgrunner som følge av deres bibelforståelse. Mener du at de skal høre mer på samfunnets stemme enn på Bibelen?

– Egentlig ikke. Alle må få ha sine meninger, men jeg vil i hvert fall at hvert sokn skal ha en prest som kan vie homofile. Prestene må tåle at jeg sier at jeg ikke vil ha dem som prest.

Nessestrand har løst utfordringen med selv å finne og lønne en prest som kan ta oppdraget.

– Jeg synes prosten kunne vært mer behjelpelig med å gi meg en liste over prester som vil vie likekjønnede. Den hjelpen er det lokalbefolkningen som har gitt meg, sier hun, og forteller at hun har fått 1.000 kroner på vipps til å dekke de 3.000 kronene hun må ut med til prest.

– Tvang til tanke

Øystein Skauge er prost i Åsane prosti som også innbefatter Osterøy. Det siste halve året har han også opplevd at foreldrepar ikke vil ha en prest som er motstander av homofil vigsel i deres barnedåp. Han kjenner også til at det i bispedømmet er konfirmantforeldre som ikke ønsker at deres barn skal bli bedt for av en prest som mener noe annet enn dem om ekteskap.

– Dette handler om en form for tvang til tanke som er dypt udemokratisk, sier Skauge. Han viser til vedtaket på Kirkemøtet som presiserer at det skal være teologisk rom for begge syn.

– At folk i kirken ikke ønsker å være med på vedtaket, viser at de ikke har forstått at det her er snakk om teologi, kompromiss og kirkepolitikk som gjør at kirken kan henge sammen og fungere.

Skauge sier det blir en umulig situasjon dersom folk skal kunne forlange at en prost skal ta en prest ut av tjeneste fordi de ikke liker vedkommendes meninger.

– Da har jeg avsatt en prest som har kirkens fulle tillit.

– Peke på prest

Skauge får støtte av prost Svein Arne Theodorsen i Sunnhordland.

– I utgangspunktet er det presten på stedet som utfører de pastorale tjenestene. En har også tjenesteuker som ligger til grunn for tjenestedelingen i prostiet, sier han.

Theodorsen viser til at kirken har valgt å leve med to syn når det gjelder homofili.

– Da må en være varsom med å tenke at noen av brukerne skal gjøre krav på at de ikke blir betjent av den ene eller andre prest. Vi har en ordning for hvem som utøver tjenesten. Det er ikke sånn at du bare kan peke på en prest.

– Er det en prosts oppgave å ha en liste med oversikt over prestenes homofilisyn slik den kommende bruden ønsket?

– Nei, og vi har heller ikke oversikt om hvem som mener hva. Når det er sagt, så er det viktig for meg å presisere at de homofile parene som måtte ønsket å bli viet i våre kirker i Sunnhordland skal slippe å lete etter sin egen prest. Der er det prosten som finner en prest som er åpen for å vie dem.

– Sjelesørgerisk vurdering

Dagen har snakket med flere proster på ulike steder i landet. Brita Hardeberg, prost i Fosen i Trøndelag, kommer ikke på at presteboikott har vært en aktuell problemstilling.

Stein Ovesen, prost på Gjøvik siden 2012, har fått med seg at det har skjedd andre steder, men ikke på Gjøvik.

Da han var prost i Varanger var det et læstadiansk par som ikke ønsket en kvinnelig prest. Det ble respektert da.

Ovesen sier han ville gjort en vurdering dersom problemstillingen hadde dukket opp nå.

– En må ta en sjelesørgerisk vurdering i hvert enkelt tilfelle, sier han.

Prost Øyvind Stabrun i Groruddalen prosti i Oslo mener kirken må legge til rette så godt som den kan.

– Jeg ville lagt til rette for at de ble viet av en prest som delte deres teologiske ståsted. Her hos oss er det ikke så vanskelig, for avstanden er kort. Alle som kommer til oss skal oppleve at de blir møtt og tatt på alvor. Homofile som vil gifte seg, skal bli møtt med åpne armer og en kirke som er lykkelig over at de har funnet hverandre, sier han.

– Forsøker å ta hensyn

Kristin Gunleiksrud Raaum, leder i Kirkerådet i Den norske kirke, skriver i en e-post til Dagen at en åpen og inkluderende kirke går begge veier.

– I årenes løp har vi dessverre hatt mange eksempler på at kirkelig tilsatte har møtt slik motbør for meninger de har hatt, enten ved at de ikke fikk jobb eller ved at de ikke har vært ønsket ved kirkelige handlinger.

Raaum sier det har vært mer vanlig at kirkelig tilsatte som åpent har støttet at par av samme kjønn skal kunne gifte seg i kirken, flere steder ikke har fått jobb.

– Det er ikke bedre om prester som mener at ekteskapet er for mann og kvinne møter liknende problemer.

Kirkerådslederen vil at kirken skal være løsningsorientert.

– Vi forsøker å ta hensyn, men ønsker ikke boikott av noen, hverken «liberale» eller «konservative» og heller ikke fra kolleger eller menigheten. Alle par som ønsker å gifte seg bør møtes på en god og respektfull måte. Men presten og paret trenger ikke være enige, sier hun.

Føler seg ikke ønsket i kirkenKirkemøte