Blir forsamling, men uten å bryte helt med kirken

På én uke har Bedehus-Norge fått to nye forsamlinger. Begge søker tilknytning til flere misjonsorganisasjoner.

Publisert Sist oppdatert

Den ene ligger i Rogaland, den andre i Hordaland. Felles for begge er at de velger å melde seg inn i flere organisasjoner.

Søndag tok Inn-kyrkja på Jæren steget og etablerte seg formelt som en bedehusforsamling. Siden november 2016 har de møttes til søndagssamlinger på Lye forsamlingshus en gang i måneden. Etter hvert håper de å kunne samles annenhver søndag.

Samme dag fattet også medlemmene på Vik bedehus i Øygarden et vedtak om å danne en fullverdig forsamling med et langsiktig mål om ukentlige gudstjenester innen 2025. Styreleder Andreas Evensen, som også er leder for ImF Ung, begrunner vedtaket med den liberale utviklingen i kirken og barnefamilier som ønsker en forsamling som tilbyr «full pakke» med blant annet dåp og konfirmasjon, enten på eget bedehus eller i samarbeid med andre.

Ønsker tilhørighet

– I tillegg ønsker vi en sterkere tilknytning til Indremisjonsforbundet og Norsk Luthersk Misjonssamband. Vi ønsker ikke at de bare skal sende talere og motta kollekt fra oss, men vi vil ha tilhørighet til en større sammenheng som både kan ha tilsyn med oss og som kan bidra med ressurser, sier han til Dagen.

Inn-kyrkja på Lye vil også melde seg inn i ImF og NLM. I tillegg melder forsamlingen seg inn i Normisjon. De ønsker å støtte seg til de tre organisasjonene sine vedtekter og verdidokumenter.

Møtene fortsetter på Lye forsamlingshus, der det arrangeres gudstjeneste annenhver søndag med sokneprest Gunnar Frøyland. Han er den eneste av 13 prester på Jæren som har stilt seg positiv til å vie likekjønnede par.

Terje Slettebø, medlem i interimstyret, sier at folk står fritt til å veksle mellom å gå i Inn-kyrkja og i Den norske kirke.

– Var det Frøylands syn på likekjønnet ekteskap som gjorde at dere valgte å etablere egen forsamling?

– Nei, det vil jeg ikke si. Vi har et ryddig og greit forhold. Om vi er uenige i sak, så har vi et godt forhold på det personlige plan.

Ifølge Slettebø er det to årsaker som ble avgjørende for at de valgte å etablere seg som bedehusforsamling.

– Vi er en del av den trenden som er på Jæren med forsamlingsbygging i bedehusland. Det andre punktet handler om kirkemøtets vedtak i fjor om å godkjenne likekjønnet vigsel. Bibelsynet i kirken er vanskelig å forholde seg til, sier han.

38 meldte seg inn

Sokneprest Frøyland understreker overfor Jærbladet at gudstjenestene vil fortsette som før. Han har fått med seg at flere på Lye er imot vielse av likekjønnede i kirken.

– Jeg tenker nok at hvis jeg kunne valgt, så skulle vi holdt i hop, men det er ikke virkeligheten. Da får jeg heller glede meg over det arbeidet Inn-kyrkja har og vil drive.

Ifølge Sambåndet meldte 38 seg inn i forsamlingen sist søndag. «Inn-kyrkja» er namnet på siste tilskudd til rekkja av forsamlingar i bedehusland,» skriver bladet.

Andreas Evensen på Vik bedehus opplyser til Dagen at de foreløpig legger opp til en struktur der et styre vil ta seg av det administrative, mens et eldsteråd skal ha ansvar for forkynnelsen og det teologiske.

– Det blir et tydeligere lederskap og en tydeligere retning med et eldsteråd. I tillegg får vi forhåpentligvis en sterkere tilknytning til ImF og NLM, som knytter oss sterkere til organisasjonene og andre forsamlinger i området. Det er viktig å være del av et større fellesskap. Vi er ikke bare en liten gjeng på Vik, men vi hører sammen med andre, sier Evensen.

Innen 2025 har forsamlingen et mål om å ansette en forsamlingsleder i minst 50 prosent.

– Om vi ønsker å være et fellesskap som skal ivareta mennesker fra vugge til grav, kan vi ikke bare basere oss på frivillig arbeid. Det blir for krevende, sier Evensen.

Uenighet

Han legger ikke skjul på at det har vært uenighet innad når det gjelder forholdet til Den norske kirke. Noen velger å se kirken som et alternativ, mens andre velger den vekk.

– Vi legger ikke opp til et trossamfunn der man må melde seg ut av kirken for å melde seg inn hos oss. Vårt primære ønske er å legge til rette for en forsamling der vi kan ta vare på mennesker i alle livsfaser og hvor en kan komme til tro og bli bevart, sier han.

En opptelling Dagen gjorde i fjor viste at det har blitt opprettet rundt 130 nye forsamlinger de siste 15 årene i NLM, ImF og Normisjon. Tidligere besto de fleste bedehus av ulike foreninger som kom sammen, der hver hadde sin hjertesak. Fikk man barn, ble disse døpt i Den norske kirke. Utviklingen viser imidlertid at stadig flere bedehus oppretter forsamlinger med et fullverdig tilbud.

Olav Aagedal, som jobber i Institutt for kirke, -religions - og livssynsforskning, er en av dem som har forsket på bedehuskulturen. Han tror endringene fører til revitalisering av bedehusene fordi unge familier engasjerer seg mer, og man får samlet alle generasjonene. Men forsamlingsbygging kan også bety større avstand til Den norske kirke, sa han til Dagen i fjor høst.

Powered by Labrador CMS