Blir han Israels nye kongemaker?
Avigdor Lieberman blir trolig tungen på vektskålen når en ny regjering skal utpekes. Selv utelukker han ikke at han kan bli Israels mye statsminister.
Med under 40 dager til det israelske nyvalget, er det dødt løp mellom de to partiene som kjemper om å bli størst i nasjonalforsamlingen. Verken Likuds høyre-religiøse allianse eller De blåhvites sentrum-venstre-arabiske gruppering ligger an til å oppnå de 61 mandatene som gir flertall i Knesset.
De mest optimistiske prognosene gir statsminister Benjamin Netanyahus Likud og samarbeidspartiene 58 representanter, mens De blåhvite og deres allierte får 55 representanter i en fersk måling utført for den israelske fjernsynsstasjonen Kanal 13.
Annonse
Samtidig har Avigdor Liebermans sekulære høyreparti, Yisrael Beiteinu (Israel vårt hjem), i måling etter måling fått en oppslutning som tilsvarer rundt 10 representanter. Dette er en dobling i forhold til valgresultatet i april. Det er derfor ikke uten grunn at israelske kommentatorer peker på Lieberman som en mulig «kongemaker» – personen som er i posisjon til å bestemme hvem som inntar maktens korridorer etter valget 17. september.
Samlingsregjering
I sommer har han flere ganger gjentatt forsikringen om at han ikke kommer til å sitte i en regjering sammen med de religiøse partiene og han har gjort kampen mot de religiøses privilegier til en hovedsak.
Det var nettopp uenighet omkring militærtjeneste for de religiøse som gjorde at Lieberman etter valget i april sa nei til å delta i Netanyahus regjeringskoalisjon.
Ifølge tidsskriftet The Jerusalem Report har han også gjort det klart at han overfor president Reuven Rivlin vil anbefale en nasjonal samlingsregjering bestående av De blåhvite, Likud og hans eget Yisrael Beiteinu.
Dette for å skape en regjeringsdyktig liberal koalisjon uten religiøs påvirkning.
Finner nye velgere
At Lieberman igjen skulle få en avgjørende posisjon i israelsk politikk var for få måneder siden utenkelig for de fleste. I målingene før aprilvalget lå oppslutningen langt under sperregrensen på 3,25 prosent og oppslutningen var dalende.
Annonse
Lieberman understrekte at mange av velgerne hans var eldre og at disse i mindre grad enn andre partiers velgere deltok i meningsmålinger. Han spådde at Yisrael Beiteinu ville overraske ved valget – og han fikk rett. Da alle stemmene var talt opp, viste det seg at partiet hans hadde fått 4,01 prosent av stemmene og fem representanter.
Yisrael Beiteinu har i hovedsak vært et parti for russiske immigranter, og på begynnelsen av 2.000-tallet stemte «alle» russisktalende jøder på Lieberman. Det er imidlertid en kjennsgjerning at partiets velgermasse blir stadig eldre. Barna til immigrantene som kom på 90-tallet snakker flytende hebraisk og er fullt ut integrert i det israelske samfunnet, og de ser ikke noe behov for et eget «russisk» parti.
Liebermann har vært på jakt etter saker som kan skape et bredere velgergrunnlag og har valgt å blankpolere partiets sekulære profil. Før har han samarbeidet godt med de religiøse, men nå har han valgt å appellere til de mange israelerne, også på høyresiden, som krever at de religiøse må yte mer. Tidligere har sentrumspartiet Yesh Atid (nå med i De blåhvite) vokst seg stort med lignende krav og retorikk.
Nye valgallianser
Etter valget i april mente Benjamin Netanyahu at han hadde fått et sterkt mandat til å fortsette som statsminister. Sentrum-høyre ble større enn sentrum-venstre, og i tillegg stemte flere hundre tusen israelere på høyrepartier som havnet like under sperregrensen.
Han la derfor all skyld på Lieberman da det likevel ikke lyktes å danne regjering, og håpet hans var at velgerne skulle se dette, og bytte ut Liebermans mannskap med andre høyrefolk.
Samtidig presset han på for at småpartier på høyresiden skulle slå seg sammen eller danne allianser – og slik sikre at færrest mulig høyrestemmer går til spille.
Sentrumspartiet Kulanu klarte såvidt sperregensen sist, men har etter langvarig tilbakegang gått inn i Likud. Kulanu ble opprinnelig dannet av sosialt engasjerte likudnikere på partiets venstreside.
Annonse
Før valget i april brøt partilederne Naftali Bennett (moderat religiøs) og Ayelet Shaked (sekulær) med det hovedsaklig nasjonalreligiøse partiet Jødisk Hjem. De dannet partiet Nye Høyre og målet var at mindre religiøst fokus skulle appellere til sekulære høyrevelgere, til høyre for Likud.
De havnet imidlertid like under sperregrensen etter at mange av velgerne deres i siste liten hoppet tilbake til Likud. Restene av Jødisk Hjem klarte seg ved å danne en valgallianse med to andre nasjonalreligiøse partier, kalt Forente Høyrepartier. Nå er imidlertid alle samlet igjen og stiller med én liste der Shaked inntar førsteplassen. Jødisk Hjems leder, Rafi Peretz, gikk med på dette siden Shaked har størst velgertekke.
Barak tilbake
På venstresiden er omkalfatringene om mulig enda større. Seks år etter at han pensjonerte seg, er tidligere statsminister Ehud Barak (77) tilbake i israelsk politikk. I sommer startet han partiet Israel Democratic Party «for å gjøre slutt på Netanyahus radikale, korrupte og rasistiske regjering». Det nye partiet slo seg deretter sammen med Meretz (tilsvarer Sosialistisk Venstreparti) og stiller nå til valg under navnet «Den demokratiske leir».
De fire arabiske partiene har funnet sammen igjen og håper på økt valgdeltakelse i de arabiske områdene.
Samling?
Til tross for alle disse bevegelsene, viser imidlertid målinger at forholdet mellom blokkene er uforandret. Skulle valgresultatet bli det samme som sist, kan en samlingsregjering over midten bli eneste løsning. Netanyahu avviser imidlertid at dette er uaktuelt.
– Min holdning er klar. Det vil ikke bli noen samlingsregjering, sier han til avisen Israel Hayom.
Annonse
Samtidig er det den siste uken blitt sendt «prøveballonger» om slike samarbeidsvarianter i nær sagt alle retninger. Ifølge kilder i Likud skal Netanyahu være villig til å slå seg sammen med utfordrer Benny Gantz dersom han og hans fraksjon forlater De blåhvite.
Fra blåhvitt hold er det blitt sagt at partiet er villig til å samarbeide med Likud dersom Netanyahu fjernes. Lignende utsagn har kommet fra Liebermans parti, og Likud-ledelsen tok dette såpass alvorlig at de 40 øverste kandidatene ble bedt om å signere en lojalitetserklæring til Netanyahu.
Avigdor Lieberman har på sin side ikke avvist at han kan ta steget fra «kongemaker» til «konge» i en eventuell samlingsregjering.
– For meg er statsministerposten en interessant tanke, men ingen besettelse. Først skal vi vinne valget, og deretter skal rollene i en ny regjering fordeles, sa han under et folkemøte i Modiin forrige helg.
