Blir misjonærer i norsk bygd med 40 innbyggere
Ole og Camilla Ådland tar med seg barna og flytter til en bygd med 40 innbyggere. – Når vi kommer dit øker antallet med 10 prosent, sier de og ler.
Småbarnsfamilien har bodd ni år i Oslo og vært med å lede Ungdom i Oppdrag sin base i hovedstaden. Nå rømmer de fra den tettbebygde tigerstaden til Ortnevik, en bygd med 40 innbyggere og en halv times reisetid til nærmeste skole eller barnehage.
Camilla er odelsjente på en gård i Ortnevik i Høyanger kommune. Det er denne gården de nå tar over. Her skal de bygge et retreatsenter og bønnesenter for Ungdom i Oppdrag. Ole er utdannet siviløkonom og Camilla er lektor.
– Dette er ikke en helt vanlig karrierevei for folk som oss. Jeg ser galskapen i det, sier Ole lattermildt.
Kall
Først tenkte de at det kunne være deilig å flytte til et rolig liv på landet. Men etter å ha tatt en disippeltreningsskole (DTS) i regi av Ungdom i Oppdrag, skjønte de at det var en annen mening med at de skulle flytte.
– Vi opplever at Gud har kalt oss til Sogn, sier de to.
Med seg får de et annet ekteparet Jon Eivind og Thea Elisabeth Warvik, som skal bo sammen med dem i odelshuset til Camilla.
– Mange lever med høyt tempo og mye støy i hverdagen. Da kan det være bra å få komme hit og få kontakt med Gud igjen, sier Ole Ådland, som selv er bergenser.
Denne uken er de med på Ungdom i Oppdrag sin årlige sommerkonferanse, Gofest i Stavern. Der talte blant andre Elin Fagerbakke, Paul Manwaring og leder for Ungdom i Oppdrag Norge, Andreas Nordli.
Ikke events
Ekteparet har erfart at kristne gjerne oppsøker eventer. Men dette er ikke noe slikt.
– Her skal folk få komme og ta del i en rytme, i et fellesskap med bønn og måltider. Dessuten ønsker vi å bety en forskjell for regionen, sier han. Akkurat hva de skal gjøre vet de ikke enda.
Camilla flyttet fra Ortnevik da hun var 16 år gammel for å gå på Kongshaug musikkgymnas i Os.
– Da jeg flyttet var jeg ikke en kristen, men jeg ble det på Kongshaug. Dessuten traff jeg Ole der, sier hun og titter bort på mannen sin.
For første gang skal hun vende tilbake til den lille bygda for å starte et Ungdom i Oppdrag-senter. Hun er spent på hvordan folk kommer til å reagere.
– Vanskelig sted
De fleste misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn starter arbeid i bibelbeltet hvor det allerede er mye kristent arbeid. Familien Ådland velger et «vanskelig sted».
– Det er fantastisk at de velger å flytte til Høyanger, sier Andreas Nordli, leder av Ungdom i Oppdrag.
– Det er lettere å plante i bibelbeltet der folk er generelt mer åpne for menighetsvirksomhet. I Sogn er det nok mer krevende. Men noen må også dra til de stedene der det ikke er så lett, sier Nordli.
Han kan konstatere at senteret i Ortnevik blir misjonsorganisasjonens 11. i Norge.
– Vi skal støtte dem så godt vi kan, sier han.
Mye tro
Selv om Sogn ofte blir beskrevet som et vanskelig sted å drive kristen virksomhet tror ikke familien Ådland at sogninger nødvendigvis er mer stengt for de gode nyhetene enn folk flest.
– Jeg tror egentlig sogninger er mer troende enn de utgir seg for, sier Ole.
Han viser til statistikk som forteller at mange sogninger bærer barna sine til dåp og mange konfirmerer seg.
– Kanskje folk er litt redde for å vise troen sin. De ønsker ikke å bli et offer for bygdetrollet, spekulerer bergenseren.