Blir om enn tårnene faller
Kristne armenere er fremdeles på flukt. - Hvis alle drar, er her ingen vitner igjen. Da er her heller ingen kirke, sier erkebiskop Avak
Han er øverste leder for den armenske kirken i Irak, en kirke som teller færre sjeler for hvert år som går. Armenerne gjør som andre kristne irakere, de følger drømmen om et trygt liv til Europa, USA eller Australia. Slik blir den armenske kirken spredt for alle vinder.
Men erkebiskop Avak Assadourian blir.
- Hvis der ikke er flere vitner igjen i Irak, er der heller ingen kristen kirke. Derfor blir jeg værende, sier han.
Erkebiskopen vet ikke hvor mange ganger han har ønsket å si «ikke dra» til familier som har stått på valget. Samtidig er den aldrende erkebiskopen realist. «Kan du garantere for livet mitt?» har familiefedre gjerne utfordret ham tilbake. «Kan du finne meg en jobb? Kan du forsikre meg om at familien min er trygg?» Erkebiskopen innrømmer at han er blitt svar skylig.
- Så lenge jeg ikke kan gi dem et tilfredsstillende svar, kan jeg heller ikke be dem om å bli værende i Irak.
Et liv bak murblokker
Det er ikke slik å forstå at han har holdt seg hjemme i Irak hele livet. I mange år studerte han i USA, først i New Orleans, senere i Illinois. Han har også vært menighetsprest i New Jersey. Men da han ble utnevnt til arkimandritt i 1978, dro han hjem for å tjene den armenske kirke i Irak. Denne kirken tjener han fortsatt.
Derfor velger han å leve livet sitt i Bagdad, en av verdens farligste byer, der nyheter om nye drepte kommer like hyppig som trafikkmeldinger i andre byer. Der finnes knapt en kirke, skole, politistasjon eller sykehus som ikke har svære murblokker foran inngangen - for å hindre bilbombere å kjøre inn i bygningene.
Her lever erkebiskop Avak for at kirken fremdeles skal ha vitner i Irak.
Kutter røttene
Dagen møtte erkebiskop Avak på den kristne satelittstasjonen SAT-7s store årssamling i Tyrkia tidligere i vår. Intervjuet ble gjort i spisesalen på konferansehotellet, der Avak hadde nytt et godt måltid mat sammen med sin venn, Sebouh Sarkissian, erkebiskop i den armenske kirke i Iran.
De kristnes flukt fra Midtøsten opptar dem begge. Erkebiskop Sebouh forteller at den armenske kirken i Iran har relativt stor frihet.
- Armenerne har bodd der i 2500 år. Vi har hatt vanskelige perioder, men vi har klart å beholde religionen og den nasjonale identiteten, sier han. Som gammel, religiøs minoritet har de visse privilegier. Det har de også i Irak, men i kaoset som etterfulgte invasjonen og Saddam Husseins fall har tallet på kristne minket fra 1,2 millioner til 350.000.
- Hvis alle reiser fra Irak, vil det være enda et bidrag til utslettelsen av kristendommen i vår del av verden. Å forlate Midtøsten betyr at vi kutter røttene og mister vår identitet, sier erkebiskop Avak. Han er opprørt over at kristne over hele Midtøsten blir fortalt at de følger en vestlig religion.
- Den kristne troen oppsto i Midtøsten. Det startet med apostlene som kom med troen til Mesopotamia, altså dagens Irak. Senere fortsatte det med kirkefedrene i en linje gjennom århundrene helt ned til oss.
Armenerne er stolte over at de var første nasjon som tok kristendommen som statsreligion på begynnelsen av 300-tallet.
Drives fra Syria
Nå drives kristne fra Syria, på samme måte som de er blitt drevet fra Irak. De to erkebiskopene har dyp medfølelse med armenerne i Aleppo som er hardt rammet av kampene i byen. I mars ble den armenske bydelen Meedan terrorisert av opprørernes offensiv. Både bolighus og Karen Jeppes skole, oppkalt etter en dansk misjonær som hjalp armenere under folkemordet, ble rammet.
- Heldigvis var skolen stengt. Ingen elever ble skadet, sier erkebiskop Avak.
I begynnelsen av mai smalt det igjen. To armenere ble skadet, en av dem var elev ved Karen Jeppes skole.
Den hendelsen som virkelig har rystet armenerne denne våren, er angrepet på den syriske byen Kessab, nær den tyrkiske grensen, bare en mil fra kysten. De fleste av innbyggerne var armenere. Opprørere fra al Nusra-fronten og ISIL (Den islamske staten i Irak og Levanten) tok kontroll over byen 21. mars. 80 mennesker ble drept. 3000 ble drevet på flukt. Kirker ble skjendet, bolighus plyndret og offentlige bygninger ødelagt.
Livskraftig
- Folkemordet er ikke slutt. Armenerne blir fremdeles spredt, sier erkebiskop Avak. - Men mennesket har fri vilje. Man kan velge å bruke det onde til noe godt. Og har ikke kristendommen alltid vært under angrep? spør han.
- 75 prosent av kirkelederne ble drept under folkemordet. Hvis det samme hadde skjedd med en bedrift, ville den ha kollapset. Dét skjedde ikke med den armenske kirken. Den kom seg på beina igjen, litt etter litt.
Kirken er viktig for å ta vare på kulturen, språket og nasjonen.
- Uansett hvor armenerne blir spredt, er det første de gjør å bygge en kirke. Deretter bygger de en skole, sier erkebiskopen med et lite smil. Den irakiske kirkelederen mister ikke håpet. Den armenske kirke vil bestå.
- Gud har aldri lovet oss et lett liv, men han har lovet oss et velsignet liv. Når vi studerer historien, ser vi at når kristne blir forfulgt, er de sterkere enn når de ikke blir forfulgt.
DAGEN