Blir verre å starte friskole
Lista blir høyere for å starte ny friskole eller utvide elevtallet, mener Kristne Friskolers Forbund.
Regjeringen åpner for friskoler basert på bestemte fag, og strammer inn regelverket for å hindre at folk tjener penger på friskoler. I forrige uke sendte kunnskapsministeren den nye friskoleloven til Stortinget.
LES: KrF mot utvidelse av kristen skole
Annonse
– Det er i stor grad en videreføring av dagens privatskolelov. Jeg vil kalle det en moderat oppmykning, sier statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) til Dagen.
Forslaget om å øke minimumskravet fra 15 til 30 elever ble droppet, etter at KrF og Frp sammen satte foten ned i Dagen.
LES OGSÅ: Regjeringen lytter til kravet fra KrF og Frp
– Jeg håper at dette skal være en friskolelov som kan få bredt flertall på Stortinget og bli stående i flere år. Da var det naturlig å legge vekk kravet, siden KrF og Frp ga så klart uttrykk for at de ikke var enige, sier Isaksen.
Høyere terskel
Den nye friskoleloven vil ikke få så mye å si for etablerte friskoler på religiøst grunnlag, ifølge Jan Erik Sundby, generalsekretær i Kristelige Friskolers Forbund.
– Det blir stø kurs og ingen bedring for etablerte skoler. Men lista blir høyere for de som skal etablere ny skole eller utvide eksisterende skoler, sier Sundby.
Kommunene og fylkeskommunene skal nemlig få en innsigelsesrett når skoler søker om å starte opp eller utvide elevtallet. Departementet foreslår at «godkjenning ikke skal gis dersom godkjenningen får negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet».
Annonse
Det vil ikke være nok å være negativ til friskoler på prinsipielt grunnlag, eller å klage over mindre ekstraarbeid med kommuneplanlegging.
Dårlig kommuneøkonomi vil derimot være et godt argument. Også fare for nedleggelse av små offentlige skoler, ved etablering av friskole, står sterkt i en innsigelse fra kommuner og fylkeskommune.
Skuffet
– Vi er skuffet over at det legges opp til sterkere hensyn til kommunen og fylkeskommunens meninger om skoleetableringer, sier generalsekretær Sundby i KFF.
Han er kritisk til at kommuneøkonomi kan ødelegge for nye friskoler.
– Det er å sette rettighetene ved å etablere private skoler opp mot rent økonomiske betraktninger. Det mener vi er galt. Dersom en kommunes økonomi kan trumfe over de rettighetene som ligger til grunn for å etablere skoler, beveger vi oss i en feil retning, sier Sundby.
– Ikke tapspost
Han hevder at opprettingen av friskoler i realiteten ikke er noen tapspost for kommuner og fylkeskommuner, selv om det kan være ekstra jobb og utgifter i perioden skolen etableres.
Annonse
– Det er litt rart at det perspektivet kommer fra denne regjeringen.
Framover er Sundby spent på flere forskriftshjemler som regjeringen varsler skal komme. Det handler om inntak av elever og hvor vidt friskoler kan drive med annen virksomhet enn skolevirksomhet.
– I dag er det veldig trangt rom for å drive med utleie av lokaler, catering og så videre, sier han.
Generalsekretæren er heller ikke begeistret over pengestøtten til livssynsskoler.
– Private skoler mottar svært lite kapitalstøtte. Det er kommet noen kroner i statsbudsjettet, men det er ikke slik at vi opplever det som noen seier, sier Sundby.
