Blodløs teologi?

Det kan vi ikke si om Paulus sin teologi. Når han skal beskrive hvordan Gud frelser oss, blir Jesu blod hovedtema. De eldste i Efesos visste det. De kjente igjen formuleringene han brukte i avskjedstalen: «Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod» (Apg 20:28).

Vi markerer et Luther-år. I ­katekismens ord om Jesus sammenfattet Luther Bibelens «blodteologi» slik: «Han er min Herre, som har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, kjøpt meg fri og frelst meg fra alle synder, fra dødens og djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige, dyre blod og sin uskyldige lidelse og død. Dette har han gjort for at jeg skal være hans egen …»

Paulusordene vi siterte, er ­forresten uventet sterke. Jesu blod på korset er Guds blod! Gud var selv i Kristus og forsonte verden med seg selv (2.Kor 5:18). Oppgjøret med sin egen vrede og med Djevelen tok Gud selv – i sin ufattelige kjærlighet – ansvar­et for.

Ofringene i templet ble avløst av Jesus. Men det er ikke slik at GT representerer en blodteologi og NT en blodløs teologi. Nei: «Uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt» (Heb 9:22). Gud vant oss tilbake til seg ved forsoningens blod på korset. Der er vår største glede.

----

Trykk her for å lese flere andakter.