Bollestad møtte norske jøder: – Tør ikke snakke hebraisk offentlig

Krigen mellom Hamas og Israel har ført til økt uro blant jøder over hele verden.

I Berlin ble en synagoge forrige uke angrepet med brannbomber og tysk politi har registrert en økning i antisemittiske hendelser etter terrorangrepet i Israel 7. oktober.

Onsdag var KrF-leder Olaug Bollestad på besøk til synagogen i Oslo for å møte representanter fra det jødiske miljøet i Norge og lytte til deres stemmer.

– Etter alle grusomhetene som har skjedd i Israel, er det viktig å forstå hvilke følelser og utfordringer som rører seg hos det jødiske folket i vårt land, sier Bollestad til Dagen.

Fikk stor medynk

Lørdag 7. oktober satt KrF-lederen hjemme i egen stue. Hun reagerte sterkt da nyhetene om terrorangrepene rullet over tv-skjermene.

– Jeg tenkte «å nei». Så fikk jeg stor medynk med det israelske folket. For meg har Hamas et utrolig stort ansvar. Det var de som tok uskyldige liv som ikke hadde noe med den politiske situasjonen å gjøre. Jeg forstår godt frustrasjonen blant det jødiske folk, sier hun.

Under møtet i synagogen med ledere fra Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, fikk hun høre flere detaljer om hvordan jøder i Norge har opplevd tiden etter terrorangrepene.

– For meg er det viktig at Norge skal være en trygg plass for alle religiøse minoriteter. Når vi på nytt ser tilfeller av jødehat i Europa er det helt avgjørende å støtte opp og jobbe med forebygging av antisemittiske holdninger, sier Bollestad.

Takker for solidaritet

Leder i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, Rohen Bahar, satt stor pris på besøket til Bollestad.

– Den solidariteten og oppmerksomheten betyr mye for oss i disse tider, sier han.

Bahar var i Danmark da han fikk telefon fra sin datter om at Israel var under angrep.

Han snudde på flekken og dro hjem til Norge for å få oversikt. Deretter var sikkerheten til jødene i menigheten øverste prioritet.

– Vi sitter med mange spørsmål og stor sorg. Dette terrorangrepet kan ikke sammenlignes med noe annet angrep tidligere. Hamas har gjort det umulig å forhandle om fred, sier Bahar som er født og oppvokst i Israel, men flyttet til Norge i 2002.

Krevende på avstand

Han forteller at for de om lag 1.500 jødene i Norge er det krevende å følge med på krigen på avstand.

– I krigstid skjer det noe med atmosfæren i samfunnet. Alle hjelper hverandre og er så til de grader på tilbudssiden. Når du er i dette fellesskapet er det lettere å tåle omgivelsene. For oss på utsiden er det mer en følelse av hjelpeløshet.

En jødisk venn av ham som bor i Norge opplevde å få oppdateringer i sosiale medier om venner som en etter en ble bekreftet døde. Foreldrenes hus ble en base for terroristene og han fikk ikke kontakt med dem.

– Denne type stress er vanskelig å beskrive. Det er bare grusomt å være flere tusen kilometer unna og ikke ane om dine nærmeste lever, er blitt tatt som gisler eller drept, sier Bahar.

Paranoid hull

Zhira Beck er nestleder i Det Mosaiske Trossamfund. Hun kjenner seg igjen og forteller at hun har vært helt ute av seg siden 7. oktober.

– I starten var jeg nede i et paranoid hull fylt med tårer og frykt. Jeg gikk på bussen og så bare for meg de som ble drept ved bussholdeplassen. Selv om det er blitt bedre i dag, føler jeg fremdeles et behov for å være forsiktig i gatene, sier hun.

Beck har fått med seg episodene fra Europa hvor jøder har blitt utsatt for hatefulle handlinger.

– Det gjør at jeg tenker det også kan skje her. Derfor passer jeg meg for å ikke snakke hebraisk i offentligheten. Kanskje er det irrasjonelt, men denne følelsen av å være på vakt er noe veldig mange jøder føler på med vår historie, sier nestlederen.

Ronen Bahar prøver på sin side ikke å endre sin væremåte.

– Men barna har sluttet å bruke klær eller smykker med davidsstjernen, sier han.

Svarer med mer dialog

Under møtet med Bollestad og KrF uttrykket de jødiske representantene et ønske om å samarbeide for mer dialog, åpenhet og forståelse tilknyttet jødedommen i Norge.

Trossamfunnet har allerede funnet tilbake til den vanlige rytmen når det gjelder interne samlinger og omvisninger i synagogen – selv om enkelte skoler har vært avventende til å komme.

– Vi kan ikke endre måten har jobbet på til nå, selv om på mange måter alt har endret seg etter 7. oktober. Vi skal ikke lukke oss inne, men tvert imot fortsette å være åpne og invitere inn. Det er tungt nå, men vi skal tilbake på sporet, sier Michael Gritzman som er prosjektleder for utdanning av jødiske veivisere.

En jødisk veiviser reiser rundt til videregående skoler i hele landet og oppfordrer elevene til å delta i dialog.

– Det finnes ikke noe alternativ til dialog. Sint monolog fører ingensteds hen, sier Bahar.

Ønsker reaksjoner på jødehat

I 2022 ble jødehat i Norge kartlagt av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Da kom det fram at 9,3 prosent har «utpregede fordommer» mot jøder, mens 8 prosent mente at «jøder selv har skylden for at de blir forfulgt».

Til ikke-jøder oppfordrer lederne å være en støttespiller i møte med antisemittiske holdninger.

– Vi setter pris på at ikke vi alltid må være vaktbikkja som sier ifra når medier, politikere eller enkeltpersoner går over grensen, sier Gritzman.

– Det er fort at vi blir stemplet som lettkrenkede og motstandere av ytringsfriheten. Derfor oppleves det veldig fint når flere viser at de har ryggen vår, sier Beck.

Veien videre

Bollestad forteller at hun tar med seg mange erfaringer og nyttig lærdom fra møtet med jødene i Oslo.

– Det er Hamas, hatet og terroren som er trusselen, ikke palestinerne. Måten de løfter fram menneskeverdet på, som en konstant kraft, setter jeg stor pris på, sier hun.

KrF-lederen trekker fram regjeringens handlingsplanen mot antisemittisme, som KrF fikk vedtatt i Stortinget, som et viktig forebyggende tiltak mot jødehat i fremtiden.

Den inneholder alt fra kompetanseutveksling til forskning og læreplaner for barn og unge.

Handlingsplanen løper ut i 2023 og KrF kommer til å foreslå en ny, forteller Bollestad.

– Hver generasjon trenger denne kunnskapen for å forebygge at den mørke historien skal gjenta seg.

– Hva skal mannen i gata gjøre dersom man blir vitne til at jøder blir diskriminert?

– Stå opp mot hatet og adressér det som blir sagt. Det er lov å demonstrere, men menneskeverdet må ligge til grunn. Segregering er uakseptabelt i vårt samfunn, sier Olaug Bollestad.