Bollestad ut mot regjeringen: – Nesten til å bli sprø av
Onsdag varslet regjeringen at de åpner for å endre på tilskuddet til friskolene. – Skulle bare mangle, mener Olaug Bollestad (KrF).
Under partileder Olaug Bollestads tale for KrFs landsstyre fredag formiddag, kritiserte hun tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). Hun kom med en soleklar utfordring til hennes arvtaker, Kari Nessa Nordtun, og forespeilet at hun har en «enorm jobb fremfor seg».
– Det er på tide å rydde opp etter den forrige statsråden som ikke ga flere skolebøker, strammet inn for friskolene og skjøv det politiske ansvaret det er å regulere mobilbruken i skolen til hver enkelt rektor, sa Bollestad i talen.
Endrer kurs
På onsdag varslet Nortun at hun ville rydde opp i regjeringens politikk knyttet til friskolesektoren.
Fem minutter før den nasjonale demonstrasjonen mot regjeringens foreslåtte kutt i tilskuddet til friskolene startet på onsdag, kom det et løfte om mer penger.
Fra regjeringens egen nyhetsmelding fremgår det at regjeringen vil gjennomføre den varslede endringen i tilskuddsordningen, men at de vil se på muligheter for å bevilge mer penger til friskolene på andre poster.
Hva det innebærer, er ikke Bollestad sikker på.
– På onsdag opplevde jeg et fantastisk engasjement. Elever, foreldre og skoleeiere sto skulder i skulder.
Like før hun selv skulle holde appell for de fremmøtte demonstrantene, kom beskjeden om at regjeringen hadde snudd.
– Men det var bare midlertidig: Regjeringen vil nemlig ikke love at det ikke blir et betydelig kutt likevel, de sier bare at kuttet blir mindre enn en halv milliard kroner. Det skulle bare mangle, sier Bollestad bestemt.
Lyttet til
Helge Vatne er fungerende generalsekretær for Kristne friskolers forbund (KFF).
Han er glad for at regjeringen vil øke tilskuddet til friskoler som er rammet av kutt.
– Men feilen i tilskuddsberegningen må rettes, slik at kombinerte barne- og ungdomsskoler får en trygg og forutsigbar finansiering, sier han til Dagen.
– Føler du at dere er blitt hørt?
– Ja. Regjeringen har hørt at kuttet til friskolene er altfor stort. Men de har ennå ikke forstått at den modellen de har foreslått og som vil bli vedtatt i Stortinget, ikke gir friskolene et forutsigbart og rettferdig tilskudd.
– Mye gjenstår
Regjeringen har også varslet at de vil nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra friskolene. Vatne håper at friskoleorganisasjonenes deltakelse blir reell, og at de faktisk får bidra til utviklingen av en rettferdig tilskuddsordning.
– Regjeringen har lovet penger, og det er bra, men mye arbeid gjenstår. I dette arbeidet håper vi regjeringen vil gi håndfaste bevis på at de vil friskolene vel.
En knebling
Regjeringen har tidligere kalt forslaget en opprydding. Den har pekt på at friskoler med kombinert barne- og ungdomstrinn har blitt kompensert for smådriftsulemper dobbelt opp.
– Dette er ikke en opprydding. Det er en knebling, sier Olaug Bollestad.
Ifølge KrF-lederen skaper det en usikkerhet for skolene, når regjeringen ikke forteller konkret hva de faktisk vil gjøre.
– Det fortjener verken barna, foreldrene eller eierne.
Hun forteller at det er foreldre som sitter med klump i halsen før hvert statsbudsjett i frykt for hvordan det vil slå ut for barna deres.
– Det er ekstremt viktig for meg at vi klarer å skape stabile rammer.
Blir sprø
Bollestad er ikke overbevist om at regjeringen ønsker friskolene vel.
Regjeringen har begrunnet budsjettkuttet med at noen skoler er blitt kompenser dobbelt opp. Den retorikken er KrFs partileder kritisk til.
– Vi vet at friskolene får 85 prosent av det de offentlige skolene får av offentlige tilskudd, så å snakke om dobbelt betaling er nesten til å bli sprø av.
Hun forklarer at forslaget vil innebære mer i skolepenger, som igjen vil gjøre at friskolene blir forbeholdt de med «størst lommebok».
Rettighet
– Er KrF åpne for å se på tilskuddet selv, og eventuelt gjøre endringer?
– Det kan godt være vi skal se på tilskuddet en gang til. Men det må ikke skape usikkerhet.
– Det må heller ikke være sånn at vi skal ta penger fra friskolene. De er et alternativ, og det er en foreldrerett. Det betyr at de har en rettighet som regjeringen verken kan snakke seg eller bevilge seg bort ifra.
Må lytte
Rogalendingen er positiv til at regjeringen vil engasjere en arbeidsgruppe bestående av representanter fra friskolene.
– Men skal de inn der, så må de også bli lyttet til.
Hun trekker fram at dersom arbeidsgruppen skal fungere må de være avhengige av å få «reell innflytelse og dialog».