Bombetrusler stanser ikke Nigerias kristne
Utenfor Ecwa kirke i Nigerias hovedstad Abuja overvåker militære og sikkerhetsvakter en fullstappet gudstjeneste. Inne i kirken roper mennesker til Gud for de mer enn 200 jentene som fortsatt er borte.
Det er nå over seks uker siden de 200 jentene ble bortført fra skolen sin i Chibok i nordre Nigeria. Terrororganisasjonen Boko Haram står bak bortføringen. Frykten for Boko Haram er også grunnen til at gudstjenesten i hovedstaden Abuja overvåkes så strengt denne dagen.
Fire tusen kristne er samlet til gudstjenesten som allerede klokken syv om morgenen med barnekor, bønner og salmesang. Kontrasten er påfallende mellom den glade sangen og de røffe veiblokkeringene med obligatorisk kroppskontrollering på veiene utenfor.
Stoler på Gud
Ved kirken møter vi Rhoda Sulai. Den kristne kvinnen finner styrke hos Gud i de vanskelige tidene landet er inne i.
- Jeg veier spørsmålet om sikkerhet opp mot min relasjon til Gud. Min sikkerhet ligger i hans hender, forteller hun der vi står utenfor kirken. Sikkerhetsvaktene står like ved. Kirkene har økt sikkerhetstiltakene etter at volden fra Boko Haram har spredt seg i Nigeria. Mer enn to hundre personer mistet livet i forrige uke.
- Gud kjenner min situasjon. Jeg kommer heller hit og er med Kristus og mine medkristne enn å være hjemme alene. Om jeg dør, så skal det være med Kristus ved min side. Jeg kommer ikke til å svikte ham, sier Rhoda Sulai som ikke går glipp av søndagsbønnen tross den overhengende faren.
Føler seg trygg
Ved kirken treffer vi også trettenårige Dorcas Patrick som hver dag ber for de savnede skolejentene.
- De viste en film fra dem, der de bærer svarte hijab og alle ber om å bli sluppet fri. De sier at islam er bra for dem. Det gjør meg så lei, det er ikke bra for dem. De er kristne, sier Dorcas.
Hun frykter likevel ikke at det skal skje igjen, ettersom Nigeria har fått internasjonal hjelp til å finne jentene. Derfor føler hun seg trygg når hun går til kirken.
- Jeg har gått hit hele mitt liv. Før hadde vi ingen sikkerhetstiltak, nå stenger de av veien og setter bombevakter utenfor. Men jeg kjenner meg likevel trygg, forteller hun.
Gråter
De 276 jentene som ble bortført den tragiske dagen 14. april er fortsatt savnet. Terroristene kom til høgskolen i Chibok ikledd militæruniformer og sa til elevene: «Vi er her for å reddde dere. Boko Haram er på vei.» I dag er Chibok et stille samfunn.
- Folk gråter mye. Vi er alle veldig lei oss og preget. Dette er den tøffeste tiden noensinne for oss som bor i Chibok, sier Wakil Chibok som er oppvokst i det lille samfunnet nord-øst i Nigeria.
- At de kunne komme hit, dra jentene inn i kjøretøy og dra av gårde med dem… Det kommer ikke til å bli lett for mitt folk å sende sine døtre til skolen igjen, sier han med et sukk.
Vi treffes senere samme ettermiddag under protesten i hovedstaden Abuja. Wakil og et hundretall andre mennesker samles hver dag for å diskutere hvordan de kan legge ennå mer press på regjeringen for å gjøre noe med situasjonen.
Ikke religion
Konflikten må ikke bli et spørsmål om hverken politikk eller religion, påpeker han.
- Dette er et samfunn der kristne og muslimer er brødre og søstre. Om du drar inn politikk så leker du med deres liv. Drar du inn religion så misforstår du. Boko Haram bryr seg ikke om hvilken religion du tilhører. De tok alle. De bare parkerte og tok alle på skolen, sier Wakil Chibok.
Klarte å flykte
Under demonstrasjonen møter vi også en mann i rød trøye, med tårer i øynene. Peter har akkurat fått vite at hans kusines barn er blant de kidnappede.
- Mitt onkelbarn var også med, men hun klarte å rømme. Det skjedde en time etter at de ble kidnappet, forteller Peter og tørker tårer.
Onkelbarnet, som heter Fatima, klarte å gripe tak i en tykk gren som hang over veien. Der holdt hun seg fast mens bilene med klassevenninnene fortsatte inn i natten. Sammen med et femtitalls andre ungdommer tok Fatima seg tilbake til Chibok, og fortalte hva som hadde hendt. Skolekameratene fortsatte til Samisaskogen, der det antas at Boko Haram fortsatt holder de 200 jentene.
- Det tøffeste nå er at regjeringen ikke gjør noe. Om regjeringen var bevisst sitt ansvar så hadde de gjort noe. Hvis de tenker å forhandle, hvorfor har de da ikke begynt? Om de ikke forhandler, hvorfor har ingen militær aksjonen startet ennå, spør Peter.
Ikke skole
Peters onkelbarn Fatima tenker stadig på klassevenninnene, og tar ofte til tårene. Tidligere ville hun bli lege, men i dag er hun fast bestemt på å bli advokat. Hun vil tale de forsvarsløse og fattiges sak. Hun vil stå opp for dem som ikke har en stemme.
- Hun er ferdig med forhørene nå. Men hun får ikke gå tilbake til skolen om ikke noe drastisk hender med sikkerheten. Ingen våger å sende sine barn til skolen i staten Borno nå, sier Peter.
Fattigdom
Staten Borno, der Samisaskogen ligger, er et av de fattigste områdene i Nigeria. Majoriteten av folket lever på under to dollar om dagen. Mange har ikke råd til å betale en årsleie på 30 kroner, og i noen byer deler 20 familier på ett toalett.
Hva som nå skjer med de 276 kidnappede skolejentene er det fortsatt ingen som vet. De antas å være i Sambisaskogen på grensen til Chad, som har vært et tilfluktssted for Boko Haram. Deres leder, Abubakar Shekau har sagt i en uttalelse at han vil selge jentene som slaver. Fire dager senere bad gruppen om å få bytte skolejenter i fengslede medlemmer av Boko Haram. President Goodluck Jonathan sa nei til byttehandelen og har i stedet tatt i mot hjelp av blant andre USA, Storbritannia, Frankrike, Iran og Israel for å finne de kidnappede skolejentene.
Vold og frykt
Blant innbyggerne i Chibok er frustrasjonen stor. Nylig ble tolv soldater fra Boko Haram drept når de kom kjørende i kolonne mot byen. Men organisasjonen angriper stadig. Hjem brennes ned og mennesker drepes.
- Vi visste ikke at Boko Haram var på vei den kvelden. Militæret visste det, men ingen kom for å stanse dem, forteller Wakil Chibok og slår oppgitt ut med armene der vi sitter i skyggen av et stort tre mellom motorveien i Abuja.
Han, og alle de andre vi møtte på gudstjenesten denne morgenen, er fast bestemt på å be hver dag for de forsvunne jentene.
DAGEN