Bondevik holder tett om Serbia-bombing
Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) holder fortsatt tett om hva som var grunnlaget hans for å si ja til å bombe Serbia i 1999.
Kristelig Folkepartis sentralstyre har sagt ja til å frigi dokumentene, hvis papirene ikke er gradert av sikkerhetshensyn, men Bondevik står fast på sitt.
- Regjeringsnotater er per definisjon ikke offentlige. De frigis bare unntaksvis, og jeg ser ingen grunn god nok til å gjøre det i dette tilfellet, sier Bondevik til VG.
Han understreker at han mener beslutningsgrunnlaget for å slippe bomber over Serbia var godt nok i 1999, og valget om å gå til militært angrep fortsatt var det rette.
- Ja, jeg mener regjeringen hadde godt nok grunnlag for våre beslutninger, som det for øvrig var bred tverrpolitisk tilslutning til, sier Bondevik.
Forfatter og journalist Kristian Kahrs, som bor i Beograd, skal skrive bok om den norske militære innsatsen for å beskytte Kosovo i 1999. For å gjøre det, har han bedt om innsyn i dokumentene fra Bondevik-regjeringen.
Kahrs var presseoffiser for de norske styrkene i Kosovo da krigen pågikk.
- Vi hadde ikke noen nasjonale interesser å forsvare med å gå til krig mot Jugoslavia, kanskje bortsett fra at vi kunne risikere at USA ikke hjalp oss hvis det skulle oppstå en krisesituasjon i Nord-Norge. Det er denne ærligheten jeg savner fra medlemmer av Bondevik-regjeringen, sier han.
Norge gikk, som del av en NATO-styrke, til krig mot Serbia i 1999 for å stoppe det man anså som serbernes etniske rensing i Kosovo. (NTB)
